Språkhistorie og talemål (LNOR135)

Innhold

Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, frå dei eldste tider (urnordisk) og fram til dagens situasjon med to offisielle norske skriftmål, nynorsk og bokmål. Norrønt språk og språkutviklinga frå norrønt til moderne norsk står her sentralt. I forlenging av dette vert sentrale særdrag ved dei norske dialektane og moderne talemålsvariasjon tekne opp. Emnet femner òg om utviklinga av dei to norske skriftmåla og norsk språkpolitikk i perioden etter 1800. Tekstprøver som representerer ulike språksteg og dialektar vil verta gjennomgått, medrekna translittererte runeinnskrifter frå ulike periodar.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

• ha kunnskap om periodeinndelinga i norsk språkhistorie
• ha kunnskap om norsk språkhistorie, både den indre og den ytre, frå dei eldste tider og fram til i dag
• ha kunnskap om sentrale trekk i den norrøne grammatikken og kjenna til viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk
• ha kunnskap om utviklinga av dei norske dialektane og kjenna til kriterium for inndelinga av dei
• ha kunnskap om norsk språkpolitikk, språkplanlegging, språknormering og språkdebatt etter 1800
• kjenna til sentrale utviklingstrekk for dei nordiske språka, i både tale og skrift, sidan mellomalderen
• kjenna til sentrale sosiale vilkår for språkleg variasjon og endring, både historisk og i eit norsk samtidsperspektiv

Ferdigheit

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

• kunna trekkja liner i norsk språkhistorie
• kunna gjera greie for norsk språkutvikling (i tale og skrift) og språkhistorie (indre og ytre) frå dei eldste tider og fram til i dag
• kunna lesa og setja om til moderne norsk kjende norrøne tekster med hjelp av ordbok og kunna analysera språklege strukturar i desse tekstene
• kunna gjera greie for målgeografiske inndelingar av norske talemål
• kunna analysera norske dialekttekster fonologisk, morfologisk og syntaktisk og påvisa kva type talemål det dreiar seg om
• kunna gjera greie for sosialt styrd variasjon i moderne norsk talemål
• kunna gjera greie for norsk språkpolitikk, språknormering og språkdebatt etter 1800
• kunna gjera greie for viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk
• kunna kommentera språkleg eit utval tekster på nordiske språk frå ulike periodar og geografiske område og setja dei inn i ein språkhistorisk samanheng
• kunna skriva korrekt nynorsk

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

• ha innsikt i og kunna reflektera over språkutviklinga og språksituasjonen i Noreg før og no og setja denne inn i ein vidare samanheng
• kunna registrera og reflektera over skilnader og likskapar mellom ulike språk og dialektar og ulike språkstadium

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innlevering

Skriftleg innlevering. Studentane skal innan oppgjeven frist levera eit oppgåvesvar i eldre språkhistorie og norrønt på 1500 ord (+/- 10 %). Svaret skal skrivast på nynorsk. Vurdering: Greidd / ikkje greidd. Det endelege oppgåvesvaret må vera godkjent av faglærar før studenten kan gå opp til eksamen. Studentar som får oppgåvesvaret vurdert til ikkje godkjent ved fyrste innlevering har, innan oppgjeven frist, høve til å levera det på nytt i omarbeidd form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Klaus Johan Myrvoll

Studiekoordinator:

Anne Marie Nygaard

Arbeidsformer

Førelesingar og meir studentaktive arbeidsformer.

Åpent for

Åpent for studenter på lektorutdanning for trinn 8-13.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur