Kristendom, religion, livssyn og etikk A (MGL1043)

KRLE-A ved UiS er nettbasert og asynkront og har ikke oppmøtekrav.

Emnet gir kunnskap om teoretiske perspektiver i religionsvitenskap, om hovedtrekkene ved et utvalg av religioner og livssyn, samt basiskunnskap om filosofi og etikk. Fagdidaktiske spørsmål er tatt opp gjennom hele faget og er diskutert i en egen modul.

KRLE-A er et studium med hovedvekt på historiske aspekter i forhold til religion, livssyn, etikk og filosofi, og hvordan disse preger skolen og resten av samfunnet i dag.

Ved UiS kan du enten ta KRLE-A (30 stp.), som går på høsten, eller KRLE-B (30 stp.), som går på våren, eller du kan ta begge, i selvvalgt rekkefølge. Begge emnene har innebygd en viss fleksibilitet slik at du ikke trenger å ta noe om igjen. Det du tar som nummer to, blir i større grad et fordypningsstudium med en semesteroppgave.

Hovedforskjellen mellom KRLE-A og KRLE-B er at det siste nevnt legger mer vekt på samtiden.

KRLE-A består av tre deler. Studentene skal ta kun to av dem. Hvilke avhenger av om de har 30 studiepoeng i KRLE fra før. De tre delene er Innføringsdel som utgjør 40 prosent av faget, Semesteroppgave som utgjør 40 prosent av faget, og Hoveddel som utgjør 60 prosent av faget. De studentene som har 30 stp. i KRLE fra før (for eksempel fordi de tidligere har tatt KRLE-B), skal ta Semesteroppgaven og Hoveddelen. De studentene som ikke har 30 stp. i KRLE fra før tar Innføringsdelen og Hoveddelen.

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

Innføringsdelen

(Dette er kun for dem som ikke har 30 stp. i KRLE fra før)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper og teoretiske perspektiver
• Hovedtrekk ved kristendommen og et utvalg av andre religioner og livssyn

Etikk og filosofi

• Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål
• Innføring i etikk
• Hovedtrekk ved den filosofiske samtale

Fagdidaktikk

• Føringer knyttet til KRLE i skolen
• Hovedtrekk ved rollen til KRLE-lærer
• Hovedtrekk ved dagens KRLE-elev

Hoveddelen

(Dette er for alle som tar KRLE-A)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religioner og livssynskunnskap

• Et utvalg av hellige skrifter og sekulære tekster sett i lys av ulike metoder, samt deres betydning for dagens forhold og undervisning i skolen

Filosofi og etikk

• Vestlig filosofi fra antikken og frem til moderne tid
• Et utvalg av etiske teorier

Fagdidaktikk

• Utfordringer og muligheter i en skole preget av livsynsmessig mangfold
• Et utvalg av arbeidsmetoder i og tilnærminger til KRLE-undervisning

Semesteroppgave

(Dette er kun for dem som allerede har 30 stp. i KRLE fra før. Den erstatter Innføringsdelen)

Kunnskap og ferdigheter om:

• Fordypning i et tema knyttet til KRLE
• Evne til å samle, analysere og prosessere informasjon som er relevant for KRLE-faget
• Evne til å anvende på skolen kunnskap på et begrenset KRLE-tema

Generelle kompetanse

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, filosofi og etikk med fokus på historisk bakgrunn
• Hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen
• Tilrettelegging for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Deltagelse på en fysisk samling (ekskursjon) eller innlevering av et produkt knyttet til et eller to tros- / livssynsamfunn i studentens nærmiljø.

Godkjent arbeidskrav "undervisningsopplegg" . Oppgaven består i å lage et undervisningsopplegg knyttet til en religion eller livssyn og som kan brukes i KRLE-faget på skolen. Opplegget må inneholde en eller flere digitale komponenter. Studentene kan jobbe i grupper på maks 3 personer eller individuelt. Gruppearbeidet må dekke 2 undervisningstimer mens de som jobber individuelt lager et opplegg for 1 undervisningstime.

Godkjent arbeidskrav "refleksjonsoppgave". Her er det to alternativer, men ingen skal gjøre mer enn et av disse:

For de studentene som ikke har praksis i KRLE: Refleksjonsoppgave på 1000 ord (pluss/minus 10%) knyttet til fysisk samling eller egen ekskursjon.

For de studentene som har praksis i KRLE: Refleksjonsoppgave på 1000 ord (pluss/minus 10%) knyttet til praksiserfaringene.

Studiearbeidet veksler mellom ulike former for digital undervisning, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, og muligens ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Det kan bli gitt tilbud om studietur til faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Organisert undervisning tar kun for seg sentrale aspekter og tematikker i faget. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum, og for framdriften i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for emnet.

Praksis

GLU-studentene som har KRLE som valgfag, skal ut i praksis og undervise i KRLE-faget.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.