Kristendom, religion, livssyn og etikk B (trinn 5-10) (MGL2044)

Innhold

Faget er forankret i formålsparagrafen i opplæringsloven: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane».

Faget gir substansiell kunnskap om et utvalg av religioner og livssyn, om fagdidaktikk, samt basiskunnskap om etikk og filosofi. Det vektlegger utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor, samt stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

KRLE er flerfaglig og bygger på elementer fra religionsvitenskap, teologi, litteraturvitenskap, filosofi, historie og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter. I fagdidaktikken legges det vekt på tverrfaglige kontaktpunkter samtidig som faget framstår helhetlig.

Studiet har tre tverrfaglige temaer: (1) Folkehelse og livsmestring, spesielt gjennom læring og forståelse knyttet til eksistensielle spørsmål; (2) Bærekraftig utvikling, med særlig fokus på aktuelle utfordringer knyttet til klima, miljø og artsmangfold; (3) Demokrati og medborgerskap, med fokus på ulikhet, ekskludering og inkludering.

KRLE-B er et valgfag og er enten et innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen eller et fordypningsstudium som bygger videre på KRLE-A. I forhold til KRLE-A vektlegger KRLE-B noe mer samtiden, men tar også høyde for historiske perspektiver.

KRLE-B består av tre deler:

1. Den utgjør 40 prosent av faget, hvorav Kristendomskunnskap, og Religions- og Livssynskunnskap samt fagdidaktikk, utgjør 16 prosent hver, og Etikk og Filosofi 8 prosent. Om en tar KRLE-B etter å ha tatt KRLE-A, erstattes innføringsdelen med et Dypdykk, og man følger da ikke undervisningen til introduksjonsdelen.

1. Kristendomskunnskap og Etikk og Filosofi. Den utgjør 30 prosent av faget, hvorav kristendom står for 23 prosent og etikk og filosofi 7 prosent.

1. Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Den utgjør om lag 30 prosent av faget hvor religions- og livssynskunnskap står for 23 prosent og fagdidaktikk 7 prosent. I fagdidaktikk vil en ha noe tilpasset undervisning for studieløpet 5-10 (og tilsvarende for studieløpet 1-7).

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

DEL 1 INNFØRING

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Kristendommens røtter, opphav og kildegrunnlag.
• Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument; sentrale begreper, personer og fortellinger.
• Sentrale sider ved kristendommens historie med fokus mot sentrale epoker/hendelser, sentrale personer, endringsprosesser og utbredelse globalt og i Norge.
• Hovedinnholdet i kristen tro og lære med vekt på felleskristne oppfatninger og mangfold, og kristne etiske normer og grunnholdninger.

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper.
• Hovedtrekk ved historie, trosforestillinger, sentrale skikkelser og begreper, indre mangfold og utbredelse bl.a. til de fire religionene hinduisme, buddhisme, jødedom og islam.
• Hovedtrekk ved Sikhisme, Bahai, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
• Hovedtrekk ved samisk religion og kultur, historisk og aktuelt, og noe om urfolk og minoriteter i Norge.
• Kunnskap om sentrale livssyn, livsholdninger og praksis.

Etikk og filosofi

• Innføring i etikk og presentasjon av ulike etiske teorier.
• Hvordan arbeide analytisk og didaktisk med aktuelle etiske problemstillinger.
• Innføring i filosofi.
• Den filosofiske samtale, og filosofi i skolen.

Fagdidaktikk

• Hovedtrekkene ved grunnskolefaget, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning.
• Sentrale fagdidaktiske begreper.

DEL 2 KRISTENDOMSKUNNSKAP, OG ETIKK OG FILOSOFI

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Bibelen og andre kristne tekster i lys av samtid, og hvordan de får betydning for kristendommen lokalt og globalt.
• Noen aktuelle kristne konfesjoner, trossamfunn og frikirkelige bevegelser.
• Kristendommens tilnærming til eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og aktuelt.
• Kristen tro og virkelighetsforståelse i møte med vitenskap, historisk og aktuelt.
• Mangfold og ulike praksiser i kristendommen (tro og lære, etikk, seremonier og ritualer) og det som skaper enhet - aktuelle perspektiver.
• Kristendommen og tilnærminger til bærekraftmålene og menneskerettighetene.

Etikk og filosofi

• Filosofihistorie med vekt på moderne tid.
• Aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger knyttet til seksualitet, kropp, barne- og ungdomskultur, ytringsfrihet og radikalisering.
• Etiske spørsmål knyttet til mangfold, urfolk og minoriteter.
• Filosofiske og etiske spørsmål knyttet til FNs bærekraftsmål.

DEL 3 RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP, OG FAGDIDAKTIKK

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Sentrale tekster i religioner, livssyn og ideologier, kildekritikk, og ulike tolkninger i lys av samtid.
• Religioners betydning i moderne tid, globalt og lokalt, med fokus på FNs bærekraftmål.
• Religions- og livssynskritikk.
• Religion og livssyn med vekt på eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og aktuelt.
• Aktuelle perspektiver på mangfold i ulike tradisjoner og praksiser (f.eks. seremonier, ritualer m.m.).
• Hvordan elementer fra religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur.

Fagdidaktikk

• Ulike undervisningsformer og arbeidsmåter.
• Estetiske arbeidsformer som kan fremme læring, motivasjon og variasjon.
• Hvordan elementer fra religioner og livssyn som kommer til uttrykk i medier og populærkultur, kan brukes i undervisningen.
• Forholdet mellom kristendom, andre religioner og livssyn i skole og undervisning i europeisk kontekst.
• Drøfting av lokale læreplaner.

GENERELL KOMPETANSE

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, ideologier, etikk og filosofi med fokus på historisk utvikling og hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen.
• Aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger.
• Bruk og drøfting av de grunnleggende ferdighetene i KRLE.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

70 % obligatorisk oppmøte

Individuell praksisoppgave. For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til praksisoppgaven, som må leveres og bli godkjent innen en gitt frist.

Godkjent arbeidskrav innen digital kompetanse: Studentene skal ta del i kurs og arbeidsoppgaver innen digital kompetanse i KRLE-faget i samarbeid med Didaktisk Digitalt Verksted (DDV).

Studenter som får et eller begge arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom forelesninger, seminar, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til Midtøsten eller andre faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Praksis

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur