Masteroppgave i helsesykepleie (MHEMAS)

Innhold

Masteroppgaven er et individuelt selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat som består av et manuskript i publiserbar form til et vitenskapelig tidsskrift med refereebedømmelse i tillegg til en summering med en utdyping av teori og metode, og videre drøfting av resultater. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en godkjent prosjektplan. Masteroppgaven representerer studentens særlige fordypning i studiet. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. I masteroppgaven skal studenten gjøre rede for sentrale begrep, relevant forskning, metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående kompetanse om kliniske studier som forskningsmetode
• har inngående kunnskap om en valgt problemstilling innen helsesykepleiers fagområde

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan selvstendig anvende, analysere og fortolke relevante teorier og metoder
• kan gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledning
• kan identifisere aktuelle forskningsområder, og bidra til utvikling av ny kunnskap innen sitt fagområde
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å innhente relevant forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet, resultater og konklusjon og vurdere overførbarhet og implikasjoner for helsesykepleie praksis

Generell kompetanse

Kandidaten:

• viser forståelse for sentrale forskningsprinsipper
• kan formulere relevant(e) problemstilling(er) for eget forskningsprosjekt på bakgrunn av litteraturgjennomgang
• kan kritisk vurdere og anvende relevant litteratur som bakgrunn for et valgt tema
• kan kritisk vurdere valg av forskningsmetodisk tilnærming
• viser evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillinger og datagrunnlag
• kan anvende etiske prinsipper og teorier i alle deler av forskningsprosessen
• kan beherske vitenskapelig språk og formidle forskningsresultater
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen helsesykepleie
• kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere, og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og globalt

Forkunnskapskrav

MHE100 Helsesykepleiens fagområde og verdigrunnlag, MHE110 Familie, oppvekstsvilkår, helse og utvikling, MHE120 Sped –og småbarn og deres omsorgspersoner Helsestasjonstjenesten, MHE121 Barn og unge og deres omsorgsgivere Skolehelsetjeneste, MHE130 Kommunikasjon, relasjon og samhandling, MHE131 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Prosjektplan for masteroppgave (MHEPRO) skal være godkjent før oppstart av arbeidet med masteroppgaven.

Vilkår for å få sensurert masteroppgaven er at alle forutgående emner må være bestått og godkjent deltakelse på obligatoriske seminarer før masteroppgaven kan vurderes.

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% tilstedeværelse på oppgaveseminar, Framlegg og opponering ved oppgaveseminar

1. Minst 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer. Ved ikke innfridd nærværsplikt vil fakultetet tilby et ekstraordinært seminar.
2. Framlegg og opponering ved oppgaveseminar.

Fagperson(er)

Faglærer:

Per Christer Thomas Westergren

Emneansvarlig:

Bente Kristin Høgmo

Studieprogramleder:

Allaug Ulevåg Oksum

Arbeidsformer

Selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, som er en vesentlig del i arbeidet med masteroppgaven. Det skal planlegges slik at studenten i alle deler av forskningsprosessen har kontakt med sin veileder. Veiledning sikrer at studenten forstår og kan tillempe nødvendige kunnskaper om forskningsprosessen og forskningsetikk. Deler av veiledningen kan også foregå i gruppe. I arbeidet med masteroppgaven deltar studenten(e) på seminarer med obligatoriske fremlegg og opponentskap. I oppgaveseminarene legges det også inn en del undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene.

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur