Hopp til hovedinnhold

Polarhistorie(r) og polarhistoriens historiografi: Mennesker, minner og miljø (MHI326)

Emnet bruker polarområdenes historie og historiografi til å belyse flere grunnleggende trekk i historiefaget. Hovedformålet med kurset er å øke studenters historiske kompetanse gjennom å analysere emner som er knyttet til polarområdene.

Emnet har begrenset antall plasser. 


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2022-2023. Merk at det kan komme endringer.

Fakta
Emnekode

MHI326

Versjon

1

Vekting (Sp)

15

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Engelsk, Norsk

Innhold

I emnet skal studentene få økt forståelse av Arktis og Antarktis’ politiske historie og forholdet mellom stater lokalt, regionalt og internasjonalt. Studenten skal oppøve kritisk refleksjon om hvilke aktører som har fått delta i beslutninger tatt i ulike tidsperioder og minnekulturer, samt hvordan individer har gjort seg gjeldende i polarområdene. Studiet omfatter også kritisk refleksjon på minnekulturer, samt hvordan naturvitenskap anvendes som politisk og kulturelt maktinstrument, og bruk av dyr i forsøk å utøve politisk makt overfor miljø. Emnet skal dermed bidra til integrert forståelse av hvordan historie blir skapt og brukt.

Hvorvidt undervisningen vil foregå på norsk eller engelsk vil bli bestemt i begynnelsen av semesteret. Eksamen kan besvares på norsk eller engelsk. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført emne skal studenten:

  • forstå hvordan historie blir konstruert og brukt i nasjonal og internasjonal minneproduksjon
  • kunne analysere hvordan forskningsfaget historie fraviker fra heroiseringsindustrien om polarområdene
  • kunne granske forskjellige historiske perspektiv på forholdet mellom politikk og naturvitenskap
  • utvikle kunnskap om polarområdenes historie og historiografi

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten:

  • kunne bruke sine kunnskaper for å formidle historie og kritikk i samfunnsdebatten om polarhistorie og internasjonal politikk
  • kunne bruke polarhistorie og kritiske vurderinger i sine egne historiske fortellinger
  • kunne forklare polarhistoriens betydning for samfunn og kulturer, med særlig hensyn til urinnvånere som har arktiske land som hjemland
  • kunne bruke analysemetoder og teorier fra andre fagfelt i historiefaglig perspektiv

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten:

  • ha en kritisk forståelse for bruk av kilder, litteratur og myteproduksjon.
  • kunne kommunisere om bruk av faghistorie til ikke-spesialister
  • kunne redegjøre for og reflektere kritisk over ulike tilnærminger til objekter i historiefaglig perspektiv og drøfte hvorvidt de tilfører vår forståelse av fortiden noe nytt.
Forkunnskapskrav
Ingen
Eksamen / vurdering

2 hjemmeeksamener

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen 1 1/2 Bokstavkarakterer Alle
Hjemmeeksamen 2 1/2 Bokstavkarakterer Alle

Emnets eksamen består av to individuelle deleksamener hver på 1500 ord (+/-10 %). Begge delene må være bestått samt arbeidskravet må vare godkjent for å få samlet vurdering i emnet.Den første delen av hjemmeeksamen består av en analyse av en viss historisk kilde bestemt av kurslæreren. Analysen bør inkludere a) kildens natur og de faglige metoder som skal brukes for å forstå og anvende den, b) hvordan kilden kan anvendes i en historisk fortelling, og c) kritisk analyse av styrker og svakheter med å anvende kilden, inklusiv hva man skulle ha behov for til å bruke kilden på et fornuftig vis.Den andre delen av hjemmeeksamen består av en artikkel skrevet til formidling, med basis i faglige kilder innenfor polarhistorie og historiografi. Lærer tildeler emne for eksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
75% oppmøte på undervisning, En analyse 1500 ord, En artikkel 1500 ord

Studenten må oppfylle tre krav for å gå opp til eksamen og få karakter:

  1. Studenten må være til stede på 75% av undervisningen.
  2. Studenten må skrive en analyse (1500 ord +/-10%) av en historisk kilde ifølge samme rammer som til hjemmeeksamen. Denne analyse kommer før eksamen og vurderes til godkjent / ikke godkjent. Studenten får kommentarer, men ikke karakter.
  3. Studenten må skrive en artikkel til formidling (1500 ord +/-10%) med grunnlag i faglig litteratur og kilder ifølge samme rammer som til hjemmeeksamen. Denne artikkelen kommer før eksamen og vurderes til godkjent / ikke godkjent. Studenten får kommentarer, men ikke karakter.

Studenter som får en eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for en ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)
Studiekoordinator: Signe Ekenberg
Emneevaluering
Kvalitetssystemet på UiS omfatter studentevaluering av alle emnene.
Litteratur
Pensumlisten finner du i Leganto