Kunnskapstranslasjon – når forskning blir praksis (MHV121)
Forskningsbasert kunnskap er lite tilgjengelig og tilpasset en travel praksishverdag i helse- og velferdstjenestene. Dette er noen av grunnene til at det ofte tar lang tid før forskning blir tatt i bruk. Kunnskapstranslasjon er en internasjonal fremgangsmåte for implementering av forskning i praksis og politikk, og er basert på mer enn 30 ulike kunnskap-til-handling modeller. Kunnskapstranslasjon handler om hvordan kunnskap fra forskning kan gjøres mer anvendbar via ulike former for oversettelser, bearbeidelser og implementeringsmetoder. Målet er at kunnskapen blir tilpasset til den kontekst der kunnskapen skal tas i bruk. Kunnskapstranslasjon innebærer et gjensidig samarbeid mellom aktører fra praksis og forskning, med et felles mål om å styrke grunnlaget for beslutninger i samfunnet. Emnet er spesielt innrettet for å gi studentene konkrete ferdigheter i implementering av forskning, slik at de kan bidra til at deres praksis blir mer kunnskapsbasert.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2023-2024. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
MHV121
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Vår
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
- Del 1: KT-terminologi
- Del 2: KT-teorier
- Del 3: KT-strategier 1
- Del 4: KT-strategier 2
- Del 5: KT-intervensjoner
- Del 6: KT-kritikk
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten:
- har inngående kunnskap om utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og hva som kan hindre at forskning blir tatt i bruk
- har avansert kunnskap om hva kunnskapstranslasjon er, herunder områdets begreper, definisjoner, teorier, modeller og metoder (strategier og intervensjoner)
- har inngående kunnskap om forskjeller mellom tradisjonen kunnskapstranslasjon i forhold til kunnskapsbasert praksis (KBP) og implementeringsvitenskap, kvalitetsforbedring og forbedringsvitenskap, samt innovasjon og entreprenørskap, både når det gjelder mål, modeller og bruk i praksisfeltet
Ferdigheter
Studenten:
- kan analysere, drøfte og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder fra tradisjonen kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutnings-, forbedrings- og innovasjonsprosesser
- kan kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
- kan gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig gjennom forskningsformidling og -kommunikasjon
- kan bruke forskning som en kilde i teori-, metode- og instrument-/verktøyutvikling
Generell kompetanse
Studenten:
- kan analysere og forstå relasjonen mellom forskning, praksis og politikk
- kan planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt fra A-Å, i tråd med anerkjente internasjonale modeller for kunnskapstranslasjon
- kan bidra til praksisendringer, der forskning blir til praksis
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Semesteroppgave | 1/1 | Bokstavkarakterer |
Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et selvstendig arbeid med å planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt relevant for egen praksis eller interesseområde. Veiledning på dette arbeidet omfatter digital gruppeveiledning, samt individuell skriftlig tilbakemelding på oppgaveutkastet. Arbeidet bearbeides til slutt til en eksamensoppgave, som har form som en plan for et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Omfang: Inntil 3000 ord (+/- 10%), referanseliste kommer i tillegg.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Vilkår for å gå opp til eksamen
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha levert individuell besvarelse på KT-verkstedet (2 sider/500-800 ord), der en kvalitetsvurderer og planlegger implementering av en kvalitativ eller kvantitativ kunnskapsoppsummering (helst med en meta-analyse/meta-syntese), som er relevant for egen praksis eller interesseområde.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Randi Wågø AasStudieprogramleder:
Kristin AkerjordetArbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.
I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.