Deltakelse i skole og arbeidsliv (MHV202)

Innhold

Forskning har blant annet vist at å delta i ordinært skole- og arbeidsliv kan gi reduksjon i fysiske og psykiske symptomer, bidra til bedre rutiner i hverdagen, redusere omfanget av helseskadelig adferd, samt gir en følelse av mening og mestring. Deltagelse kan derved i seg selv fungere som behandling eller terapi, og være både et mål og et middel. Å identifisere hvordan personer kan returnere til arbeidet og fullføre skolegangen krever ny kunnskap, tjenesteinnovasjon og implementering av eksisterende kunnskap i helse- og velferdstjenestene, slik at forskningen kan få en konkret og nyttig bruk for å løse dette samfunnsproblemet bedre. Dette vil være en rød tråd i alle delene av dette emnet.

Emnet er organisert i fire tematiske delemner, som alle setter søkelys på å oppnå deltagelse, eller redusere manglende deltagelse: 

• Del 1: Teorier og modeller 
• Del 2: Årsaker og prognostiske faktorer  
• Del 3: Konsekvenser for individ, skole/arbeidsliv og samfunn 
• Del 4: Intervensjoner

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte: 

Kunnskap  

Studenten: 

• har inngående kunnskap om hvordan en systemteoretisk og biopsykososial forståelse av deltagelse i skole og arbeidsliv omtales i forskningslitteraturen 
• har inngående kunnskap om hvordan deltagelse både kan gi helseutfordringer, men også helsegevinster som symptombedring, samt økt mestring og mening 
• har inngående kunnskap om årsaker til fravær og frafall i skole- eller arbeidsliv 
• har inngående kunnskap om konsekvenser av fravær og frafall i skole- eller arbeidsliv, på individ-, skole/arbeidsplass- og samfunnsnivå 
• har inngående kunnskap om virksomme helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende intervensjoner for å oppnå skoledeltagelse eller arbeidsdeltagelse. 

Ferdigheter  

Studenten: 

• kan analysere og anvende kunnskap fra teorier og modeller brukt innen helsevitenskap om forskning på årsaker og konsekvenser av deltagelsesproblemer i skole- eller arbeidsliv 
• kan bidra til å formidle en helhetlig helsevitenskapelig tilnærming til deltagelsesproblemer i samfunnet, der kontekstuelle og sosialpolitiske strategier inngår 
• kan finne, forstå, vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap om virksomme intervensjoner for å oppnå deltagelse i skole- eller arbeidsliv  

Generell kompetanse  

Studenten:  

• kan gjennomføre en avgrenset, selvstendig implementeringsprosess mellom forskning og praksis innen skoledeltagelse eller arbeidsdeltagelse 
• kan identifisere og drøfte implementeringsbarrierer for når en utvalgt kunnskapsbasert intervensjon skal anvendes i praksisfeltet 
• kan integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder av relevans for inkludering i skole eller arbeidsliv 
• kan se hvordan det er mulig å bidra til nytenkning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis for å oppnå høyere grad av deltagelse i skole- eller arbeidsliv.  

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Alle tidligere emner i studieprogrammet.

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell oppgave, Vurdering til medstudent

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha:  

1. levert individuell oppgave på intervensjons-verkstedet (2 sider/500-800 ord)
2. gitt en hverandrevurdering til en medstudent på individuell skisse 

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Randi Wågø Aas

Studieprogramleder:

Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Emnet inkluderer digitale forelesninger, pensum og nettressurser, og benytter varierte, studentaktive arbeidsformer organisert i tråd med "flipped classroom"-prinsipper, der samling på universitetet understøtter digitale seminarer, ressurssider på Canvas og arbeid med pensum. Studentene gjennomfører et intervensjons-verksted i gruppe, der resultatene leveres individuelt. Dette brukes videre når studenten i løpet av emnet skal gjennomføre et selvstendig arbeid med å fordype seg i en kunnskapsbasert intervensjon relevant for egen praksis eller interesseområde (enten skole eller arbeid). Arbeidet utvikles til en eksamensoppgave, som har form som en implementeringsplan av intervensjonen som er valgt. 

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur