Helse- og samfunnspsykologi (MPS110)

Innhold

«Helse» har fysiske, psykiske, sosiale og samfunnsmessige dimensjoner, og bør forstås både fra et individfokus (helsepsykologi) og et samfunnsfokus (samfunnspsykologi). Helsepsykologi gir forståelse for den psykologiske siden av opplevd helse, hvordan livsstil påvirker helsen, og betydningen av samfunnsmessig risiko og beskyttelsesfaktorer, inkludert kultur og levevilkår. Helsepsykologi redegjør videre for ulike perspektiv på emosjonelle, kognitive og samfunnsrelaterte faktorer som spiller inn på valg av livsstil og konsekvenser av livsstil for opplevd egen helse. Disse faktorene er av relevans for å gi vellykket helsehjelp rettet mot endringer i livsstil, og for å styrke deltakelse og brukermedvirkning. Faktorer relatert til motivasjon for, og motstand mot, endring belyses.

Samfunnspsykologi kan anvendes på mye av samme problematikk som helsepsykologi, men primært fra et samfunnsperspektiv. Epidemiologi vil følgelig stå sentralt, da epidemiologisk metode både er anvendelig for å kartlegge behovet for forebygging og helsefremmende tiltak og å evaluere effekten.

Studentene vil få kunnskap om teori og metodikk med basis i læring og psykoedukasjon, helseadferd, motivasjon, psykodynamisk perspektiv, relevante for å planlegge, utvikle og gjennomføre helseintervensjoner. Kurset vil også gi økt forståelse for rollen som samarbeidspartner og endringsagent. Studentene vil også få kunnskap om samfunnspsykologiskmetode, heriblant epidemiologisk metode for kartlegging og evaluering. Fokus er særlig på praktiske og systematiske fremgangsmåter ved, kartlegging, endring og evaluering av helseadferd.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Etter endt emne skal studenten ha avansert kunnskap om:

• psykologiske og samfunnsrelaterte faktorer ved opplevd kvalitet på helse
• relasjonelle og kognitive forhold ved endring av helseadferd
• positiv psykologi, samt læringsteorier og modeller for motivasjon til endring av helseadferd
• epidemiologisk metode for kartlegging og evaluering
• betydningen av tidlig intervensjon
• betydningen av at individet/befolkningen følger opp livsstils-intervensjoner (etterlevelse)
• kommunikasjonsformer som bidrar til alliansebygging, mestring og atferdsendring
• etiske problemstillinger relatert til endring av helseadferd

Ferdigheter

Etter endt emne kan studentene:

• anvende avansert kunnskap i arbeidet med forebygging av psykisk og fysisk uhelse
• anvende avansert kunnskap i arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse
• anvende forskningsbasert kunnskap i planlegging og gjennomføring av intervensjoner rettet mot endring av helseadferd ved helseskadelig adferd
• anvende avansert metode for kartlegging og evaluering av folkehelseutfordringer
• anvende avansert kunnskap om formålstjenlige kommunikasjonsformer for rådgiving, og i utviklings - og endringssamtaler
• anvende avansert kunnskap i refleksjon og diskusjon om etiske problemstillinger relatert til endring av helseadferd

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studentene:

• analysere kritisk og selvstendig begrunne bruk av psykologiske arbeidsmetoder på individ, gruppe og samfunnsnivå for å fremme helse og forebygge sykdom

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Fagperson(er)

Faglærer:

Studieprogramleder:

Faglærer:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

• Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid.
• Studentaktive metoder og dialog mellom studenter og fagpersoner er nøkkelkomponenter i kursets undervisningsmetoder.
• Til forelesningene forventes studenten å forberede seg gjennom litteraturstudier.
• Anbefalt litteratur angis i forelesningsplanen.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur