Kunstnerisk kontekst II (MUK602)

Kunstnerisk kontekst I-III gir studenten anledning til å profilere sin kunstneriske praksis ytterligere i forhold til masterfordypningen. Slik er emnet sortert i fire ulike hovedinnretninger: Jazz, klassisk, dansekunst og dirigering. Innen hver av disse legges det til rette for å utdype den enkeltes kunstneriske identitet og forberede studenten til det profesjonelle livet. Praksisen kan også skje i samarbeid med eksterne aktører.

Emnet gir studenten verktøy og kunnskap til å bygge opp sin kunstneriske identitet og kompetanse innen sitt fagfelt. Avhengig av innretning kan emnet inneholde både praktiske (utøvende/skapende) og teoretiske komponenter. Emnet støtter opp under masterprosjektet ved å gi praksisinnsikt og impulser for egen kunstnerisk utvikling.

Aktiviteter og fokus for de ulike innretningene:

Dansekunst: Deler av emnet vil være nært knyttet opp til artistic research. Studentene skal få kunnskap om artistic research relevant for dans og være i stand til å bruke undersøkelsesmetoder i prosessen med sin kunstneriske praksis. Emnet skal også kontekstualisere og utdype de forskjellige performative praksisene og deres forhold til publikum. Dette kan være skapende praksis, utøvende praksis, formidlende praksis, community praksis. Dansekunstfeltet formidler sine uttrykk bredt og emnet skal prøve å fange opp den bredden som er relevant i feltet. Emnet skal også gi studenten redskaper til å utvikle formidlingsarenaer som ikke er kjent per i dag.

Dirigering: De ulike fagområdene i emnet skal være profesjonsrettet, dvs. de skal komplettere dirigentens daglige arbeid med partiturinnstudering, prøvearbeid, konsertfremføring etc. samtidig som de skal gi perspektiv til dirigentvirket som et livslangt lærings- og utviklingsområde. Dirigentfaget har en «Musicianship»-del, en pedagogisk/lederskaps-del, en gestisk del og en framføringsdel. Eksempler på tematikker er partiturstudier (interpretasjon, analyse, instrumentasjon), sammenhengen mellom musikk og andre kunstneriske uttrykksformer, grunnleggende forståelse for sang og stemmedannelse, musikkpsykologi og musikalsk ledelse.

Jazz/improvisasjon: Innholdet tilbys både i jevnlige seminarer (kombinasjon av forelesning, presentasjon, workshop), samt gjennom deltakelse i ensembleprosjekter. Så sant det lar seg gjøre i forhold til instrumentsammensetning etableres det et veiledet masterensemble, med konsert i slutten av året (eventuelt lages det alternative tilbud). Innholdet skal spesifikt gi praksisinnsikt (kunnskap, ideer, teknikker) til hjelp for utviklingen av masterprosjektet, og vil derfor tilpasses årlig etter studentenes behov. Eksempler på tematikker i emnet er improvisasjonsmetodikk, utøverkunnskap, arrangering og komponering, dramaturgi i improvisert musikk.

Klassisk: Emnet består av å innstudere et bredt utvalg av kammermusikk-/ensemble-/orkester-/opera-/liedlitteratur fra sentrale instrumental- og sjangerepoker, foreta litteraturstudier med tanke på egnet og variert repertoar for ulike ensembler og ulikt publikum, samt å orientere seg om klanglige, tekniske og spillemessige særtrekk ved de ulike instrumentene i ensemblet/ensemblene. Relevant prosjektdeltagelse vil kunne variere fra student til student. Eksempler på prosjekter og tematikk er kammermusikk, tekstinterpretasjon og språk, ensemblepraksis, sinfonietta og orkesterspill, skuespilltrening og operaproduksjoner (solistroller).

De praktiske komponentene kan foregå i samarbeid med eksterne og interne ensembler og aktører. Aktuelle samarbeidspartnere her er for eksempel Stavanger Symfoniorkester (SSO), Stavanger konserthus, Stavanger jazzforum, MaiJazz, TOU, RIMI/IMIR SceneKunst, Regional Arena for Samtidsdans (RAS), DansiS, KRA-Kunst, Rom, Arbeid, STAR, Sandnes kulturhus, Vestnorsk jazzsenter, Sandnes symfoniorkester, Elefantteateret, Norsk Jazzforum, Komponistforeningen, nyMusikks komponistgruppe (NMK), Forsvarets Musikk. Interne som eksterne mesterklasser og veiledning av besøkende artister vil også kunne inngå i emnet.

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

Kunnskap

• ha bred kunnskap innenfor sitt fagområde.

Ferdigheter

• realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med et markant personlig uttrykk.
• kunne arbeide selvstendig med metoder og teknikker relevant for fagområdet og med en større grad av modenhet sammenlignet med Kunstnerisk kontekst I.

Generell kompetanse

• kunne jobbe med en stor grad av profesjonalitet innen fagområdet.

Fullført lavere grads studier i musikk eller dans, fortrinnsvis en 3- eller 4-årig Bachelorgrad med instrumentale eller dansekunstneriske emner på minimum 90 studiepoeng.

Bestått opptaksprøve på hoveddisiplin.

Språkkrav i engelsk skal være bestått i henhold til UiS regelverk.

• Godkjent fremmøte og deltakelse på undervisningsaktiviteter fastsettes i samråd mellom student og veilederteamet i begynnelsen av studieåret og er for øvrig i samsvar med forskriften om krav til fremmøte ved Fakultet for utøvende kunstfag (UK).
• Godkjente presentasjoner/kunstneriske arbeidsprøver. Hovedveileder gjør en individuell totalvurdering av studentens innsats og faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.