Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet (SAM500)

Emnet er obligatorisk for alle som tar masterstudiet i samfunnssikkerhet. Emnet introduserer kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner, forskjellene mellom disse og deres betydning for samfunnssikkerheten. Emnet vektlegger hvordan og hvorfor de kritiske samfunnsfunksjonene, kritiske infrastrukturene og grunnleggende nasjonale funksjonene er sårbare, med et spesielt fokus på digitalisering og cybersikkerhet.

Følgende tema blir belyst i emnet:

• Sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner
• Samfunnssikkerhet og sikkerhetsstyring
• Systemtenkning og komplekse teknologiske systemer
• Digitalisering, cybersikkerhet, cyber-fysiske systemer og digital etikk
• Samfunnsplanlegging, arealplanlegging og klimatilpasning
• Risikoregulering

Emnet vil gå spesielt inn på infrastrukturområder som IKT, kraftforsyningssystemet og vann- og avløpssystemet. Andre kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner vil også gjennomgås og benyttes som eksempler i undervisningen.

Etter fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studentene skal kunne redegjøre for

• Hva kritiske samfunnsfunksjoner, relatert kritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner er, og hva som er forskjellene mellom disse begrepene.
• Hva som gjør kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner sårbare - med et spesielt fokus på digitalisering, kompleksitet, gjensidige avhengigheter og klimautfordringer.
• Sentrale begreper og teorier om komplekse teknologiske systemer, sikkerhetsstyring, risikoregulering, cybersikkerhet og hva som kan redusere sårbarheter i kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner.
• Hvorfor sikkerhetsstyring av kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner krever systemforståelse.
• Ulike virkemidler for sikkerhetsstyring av kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner - som cybersikkerhetstiltak, risikoregulering, samfunnsplanlegging, arealplanlegging og klimatilpasning.
• Hvorfor kritiske infrastrukturer kan beskrives som cyber-fysiske systemer og hvorfor en helhetlig tilnærming til sikkerhetsstyring er nødvendig for å styre sikkerheten i kritiske infrastrukturer.

Studentene skal

• Kunne reflektere over og diskutere utfordringer for sikkerhetsstyring av kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner, og digital-etiske dilemmaer.
• Kunne analysere relevante og dagsaktuelle problemstillinger.
• Kunne se sammenhenger mellom grunnleggende teorier om sikkerhetsstyring, planleggingsteorier og systemmodeller og -perspektiver.
• Kunne argumentere for hvorfor sikkerhetsstyring av kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner krever systemforståelse og en helhetlig tilnærming til sikkerhetsstyring.

Studentene skal

• Ha tilegnet seg kunnskap om kritiske samfunnsfunksjoner, kritiske infrastrukturer og grunnleggende nasjonale funksjoner, forskjellene mellom disse og deres betydning for samfunnssikkerheten.
• Ha tilegnet seg kunnskap om hva som gjør de kritiske samfunnsfunksjonene, kritiske infrastrukturene og grunnleggende nasjonale funksjonene sårbare, og hvilke virkemidler som kan benyttes for å forsøke å styre sikkerheten i disse.
• Ha tilegnet seg kunnskap om digitalisering og cybersikkerhet.