Hopp til hovedinnhold

Lesing, skriving og literacy VLS201

Videreutdanningen er et tilbud til lærere i grunnskolen som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. 

Studiet er samlingsbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester. Samlingene sentreres rundt tema som kreativitet og estetikk i lese- og skriveopplæringen, lesing, skriving og literacy og språklig og kulturelt mangfold, og vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner.  Mellom hver samling skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022. Merk at det kan komme endringer.

Fakta
Emnekode

VLS201

Vekting (SP)

30

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

2

Vurderingsemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av

Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Læringsutbytte

Kunnskap

Den ferdig utdannede kandidaten skal ha

  • avansert forståelse for begrepene kreativitet og estetikk og for hvordan disse begrepene er sentrale for lesing, skriving og muntlighet i norskfaget
  • omfattende kunnskap om teorier og forskning knyttet til literacy og læring
  • inngående forståelse av hvordan språklig og kulturelt mangfold utfordrer og beriker læringsprosesser
  • omfattende kunnskap om lærerspesialistens rolle i skolebasert kompetanseutvikling

Ferdigheter

Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne  

  • utforske nye handlingsalternativer i egen praksis gjennom å omsette teoretisk og forskningsbasert kunnskap til praktisk undervisning
  • bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • samarbeide med, lede og veilede kolleger med sikte på å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveundervisning.

Generell kompetanse

Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne  

  • tilegne seg kunnskap på områder innenfor literacyfeltet og anvende denne kunnskapen til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan.
  • reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til literacy og læring og kommunisere om fagdidaktiske problemstillinger med forskere, lærere og allmennheten på en selvstendig måte
  • bidra til forskningsbasert utvikling av lese- og skriveundervisningen på egen Arbeidsplass i samarbeid med kolleger
Innhold

Formålskapitlet i læreplanen i norskfaget framhever det å kunne lese, skrive og ytre seg muntlig som helt sentrale aktiviteter i det moderne samfunnet, og er grunnleggende for å kunne forme kunnskap og kommunisere på relevante måter. Denne språklige kompetansen er ofte uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet literacy til norsk. I skolen får elevene tilgang til skrift gjennom begynneropplæringen. Utviklingen av literacy handler videre om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen.

Emnet innebærer å utvikle forståelse av og innsikt i lesing og skriving som læringsvilkår og som del av fagkunnskapen i norskfaget. Emnet omfatter også kunnskap om forholdet mellom skriftspråkskompetanse og fagkunnskap i alle skolefag, og kompetanse i å utnytte sammenhengen mellom lesing og skriving i fagopplæringen.

Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle når det gjelder lese- og skriveopplæring, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning.

Forkunnskapkrav

Godkjent lærerutdanning, minimum 60 studiepoeng i norsk og minst tre års undervisningserfaring fra grunnskolen. Studenter med 30 studiepoeng i norsk og minst 30 studiepoeng lesing og /eller skriving som grunnleggende ferdighet kan også søke opptak.

For å kunne gjennomføre arbeidskravene i studiet må lærerne være i jobb i grunnskolen ved siden av studiet.

Anbefalte forkunnskaper
Lærere som har hatt lederroller i faglig utviklingsarbeid, kan ha gode forutsetninger for opptak til studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist.
Eksamen / vurdering
Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappevurdering 1/1 1 Semestre A - F

Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle arbeidskrav som ligger i emnet for å kunne gå opp til eksamen.Vurdering: Mappe bestående av presentasjonsskriv (inntil 500 ord) to fagtekster (hver på 4000 ord +/- 10%) og tilhørende  refleksjonsskriv (hver på inntil 1000 ord) samt en annotert litteraturliste som dekker faglitteratur på ca. 1000 sider. Begge målformer må være representert.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Obligatoriske arbeidskrav

Alle arbeidskrav må være levert for å kunne gå opp til eksamen.

Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling (4), gjennomføre  tekstseminar i grupper, utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis (4) og gi medstudenter respons på fagtekster, utarbeide annotert litteraturlister på ca. 1000 sider og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole.

Fagperson(er)
Emneansvarlig: Toril Frafjord Hoem
Faglærer: Trude Kringstad
Faglærer: Marthe Lønnum
Faglærer: Ingeborg Margrete Berge
Faglærer: Mary Genevieve Billington
Arbeidsformer

Forelesinger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene.

I samlingene vil erfaringene som studenter har fra skolen være en viktig ressurs. Teorier og metoder presenteres slik at de kan anvendes til å møte utfordringer som studentene møter i sin arbeidshverdag.

Åpent for
Ikke åpent for privatister.
Emneevaluering
Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet.
Litteratur
Søk etter pensumlitteratur i Leganto