Hopp til hovedinnhold

De yngste barna i barnehagen

Trygghet, stabilitet og forutsigbarhet er grunnleggende behov for små barn. Det er en forutsetning for utvikling og livsmestring.

Publisert: Endret:
Grunnleggende behov

Å være liten i barnehagen

Små barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at små barn i barnehagen får disse grunnleggende behovene dekket?

Det er det nære og sensitive samspillet mellom barn og voksen som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet. Foto: iStock.

Publisert første gang 19.10.2017

I 2016 hadde 91 prosent av alle barn i alderen 1–5 år plass i barnehage. Barn i alderen 1–2 år var de som hadde størst økning i dekningsgrad sammenlignet med 2015 (SSB, 2017). Med så mange ettåringer i barnehagen blir det særlig viktig å ta høyde for de yngste barnas behov for å knytte seg til et lite antall stabile og varme omsorgspersoner. Barnehagen må dermed legge til rette for tilknytningsbasert pedagogikk, for å ivareta barnets behov for omsorg, trygghet og utvikling. Psykisk helse, læring og atferd har felles tidlige røtter – nemlig trygge og sensitive samspill.

Barnehageansatte må ha god kunnskap om tilknytning

Det er samspillet mellom personalet og barna som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna. Først når barnet får opplevelsen av å være omgitt av trygghet i samspillet mellom seg selv og den voksne, kan det flytte sin energi over på utforskning og læring. Barnet er derfor avhengig av at de ansatte i barnehagen har god kunnskap om tilknytning og barns tilknytningsatferd.

Følelsen av å være i trygghet vil generere en god emosjonell utvikling, som legger grunnlaget god sosial og kognitiv utvikling. Den som er opptatt av læring og utvikling bør være opptatt av barnets behov for trygghet og gode relasjoner. De tidlige samspillerfaringene fungerer som næring for hjernens utvikling hos de yngste barna, og legger grunnlag for videre utvikling og læring. Positive læringsopplevelser som skapes gjennom støttende relasjoner fremmer en god grunnmur i hjernes arkitektur.

Hvordan kan barnehager legge til rette for at behovene blir dekket?

Å skape trygghet for det enkelte barnet i barnegruppen innebærer at barnet får muligheten til å utvikle en tilknytningsrelasjon i barnehagen. Tryggheten som oppleves gjennom gjentatte pålitelige trygge samspill er basis for positiv utvikling. De mest essensielle erfaringene som bidrar til å forme hjernen er sensitive samspill mellom barnet og viktige voksne i barnets liv.

Forutsigbarheten skapes gjennom rutiner og et forutsigbar hverdagsliv. Rutiner er med på å strukturere tiden for små barn. Trygge og forutsigbare hverdager, er mer verdifulle for barnets trivsel og utvikling enn tidkrevende «fancy» prosjekter.

I barnehagen skapes stabilitet gjennom stabile relasjoner, som preges av trygg base-prinsippet, med få voksne over tid. Den voksne må være tilgjengelig, og tilby et «tilgjengelig fang» for barna på småbarnsavdelingen. Et annet tiltak som fremmer opplevelsen av stabilitet er små barnegrupper. Gjennom smågrupper vil en skape tilhørighet og trygghet blant barna og de voksne i barnehagen. De små gruppene vil i større grad gjøre det mulig for den voksne og være emosjonelt tilgjengelig for alle barna i gruppen. På denne måten omfavnes de yngste barna av en trygg og oversiktlig hverdag, som de er i stand til å takle.

De ansatte må være emosjonelt tilgjengelige

På bakgrunn av relasjoners betydning for barns trivsel og utvikling, er omsorg et viktig begrep i arbeidet med de yngste i barnehagen. Omsorg er å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste.

For å kunne utøve omsorg må de ansatte være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet. Elementer som lydhørhet, nærhet (både fysisk og psykisk), ømhet, hengivenhet, innlevelse og evne og vilje til samspill er sentrale egenskaper i en omsorgsfull relasjon. Omsorg handler om hvem man er i samspillet med små barn.

Tilstedeværelsen krever at den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barn. Emosjonell tilgjengelighet innebærer å ha hele barnet i sin oppmerksomhet, både fysisk og psykisk. Små barn uttrykker seg gjennom non-verbale signaler, og den voksne må være lydhør og sensitiv for barnas kommunikasjon i hverdagen. Trygg base-funksjonen handler om å være fysisk og emosjonelt til stede og møte barnas behov på alle plan, enten det gjelder mat, stell, stimulering eller kos.

Tekst: Cecilie Evertsen Stanghelle

Referanser

Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo, Tano Aschehoug.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo, Universitetsforlaget.

Bowlby, J. (1976). Separation: Anxiety and anger, Basic Books.

Bowlby, J. (1982). Attachment and loss: Retrospect and prospect. American journal of Orthopsychiatry 52(4): 664.

Bowlby, J. (2005). A secure base: Clinical applications of attachment theory, Taylor & Francis.

Bowlby, R. (2007). Babies and toddlers in non-parental daycare can avoid stress and anxiety if they develop a lasting secondary attachment bond with one carer who is consistently accessible to them. Attachment & Human Development 9(4): 307–319.

Brandtzæg, I., et al. (2013). Se barnet innenfra: hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.

Broberg, M., et al. (2014). Tilknytning i barnehagen: hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Drugli, M. B. (2012). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen: samspill og tilknytning. Oslo, Kommuneforl.

Nelson, C. A. and M. A. Sheridan (2011). Lessons from neuroscience research for understanding causal links between family and neighborhood characteristics and educational outcomes.

Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC, American Psychological Association.

Pianta, R. C., et al. (2003). Relationships between teachers and children. Handbook of psychology.

Siegel, D. J. (2015). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are, Guilford Publications.

Shonkoff, J. P. (2010). Building a New Biodevelopmental Framework to Guide the Future of Early Childhood Policy. Child Development 81(1): 357–367.

Shonkoff, J. P. (2013). Driving Science-Based Innovation to Strengthen the Foundations of Lifelong Learning, Behavior, and Health, Harvard University.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W., et al. (1992). Babies and their mothers. Reading, Mass, Addison-Wesley.

Forutsetning for utvikling

Trygghet – en forutsetning for livsmestring og utvikling

Å fremme livsmestring handler til dels om å legge til rette for at mennesket får utvikle en sunn fysisk og psykisk helse. I dette arbeidet er det viktig å vite hva som grunnleggende for barns vekst og utvikling.

Menneskets behov for trygghet er universelt. Uansett hvilket land og kultur du er en del av vil du ha samme behov for trygge tilknytningsforhold. Foto: iStock.

Publisert første gang 23.10.2017

Forskning har gjennom tiår vist oss betydningen av sensitive samspill, og hvor grunnleggende følelsen av trygghet er for barns fungering, vekst og utvikling.

Barn har behov for trygg tilknytning 

For å kunne forstå hvorfor samspill og relasjoner er avgjørende for barnets utvikling er det viktig å ha kunnskaper om tilknytningsteori. Tilknytningsteori synliggjør menneskets behov for nære og trygge relasjoner, og hvordan tryggheten gir barnet muligheter til å utforske omverden.

Tilknytningsteori og teorier om barns trygghetsbehov er ikke kun betinget de aller yngste barna. Vi har alle behov for trygg tilknytning og det å tilhøre noen uansett alder, er en kjerne i det å være et menneske.

I barnehagehverdagen er barna prisgitt de voksnes samspillskompetanse. Styrer og personalet i barnehagen må derfor jobbe sammen for å fremme sensitive og gode samspill for alle barn.

Viktig at de tidlige erfaringene er positive

Objektrelasjonsteori og tilknytningsteori har i de siste tiårene fått en økende innflytelse i både forskning og praksis. Teorien omhandler de tidlige følelsesmessige relasjoner som etableres og utvikles, og barnas indre forestillinger om sine relasjoner til andre mennesker. Disse indre forestillingene ser ut til å kunne prege barnets forventninger til andre mennesker i den senere utvikling, og det er derfor viktig at de tidlige erfaringene er positive. Da vil barnet utvikle en positiv forventning til nære samspill med andre.

Tilknytningsteori viser hvor grunnleggende kvaliteten på barnas nære relasjoner er for barns utvikling. De gode relasjonene opptrer som et grunnleggende fundament for sunn psykisk helse, og barnets evne og kapasitet til læring. Teorien vektlegger barnets basale søken etter å etablere kontakt med et menneske utenfor seg selv, for selvbekreftelse, trygghet og tilknytning.

Sensitive samspill er avgjørende for barns trivsel, utvikling og læring

Barns behov for trygghet og omsorg må ikke ses på som et konkurrerende behov til læring i utdanningsforløpet – heller tvert imot! Relasjoners betydning for barns evne til læring og utvikling i de tidlige barneår er helt avgjørende. Ingenting er viktigere for barns utvikling enn de voksnes evne til å inngå i positive, sensitive samspill med barna.

Dermed bør den som er opptatt av læring og utvikling være opptatt av barnets behov for trygghet og gode relasjoner. I denne sammenheng må de voksne ha evne til å forstå barna innefra og ha godhet for deres behov. Barnets følelsesmessige behov for kontakt med en voksen som «alltid» er tilstede i barnehagen er avgjørende for læring og utvikling. Barnets evne til utforskning og læring blir redusert, og kanskje umulig, om behovet for trygghet ikke er fylt. Først når barnet får opplevelsen av å være omgitt av trygghet i samspillet mellom seg selv og den voksne, kan det flytte sin energi over på utforskning og læring. Barnet er derfor avhengig av at de ansatte i barnehagen har god kunnskap om tilknytning og barns tilknytningsatferd.

Ansatte i barnehagen må ha kunnskap om tilknytningsteori

Tilknytningsteori ansees i dag å være den viktigste psykologiske teorien som handler om hvordan mennesket forholder seg til omsorg, beskyttelse og nærhet på den ene siden, og behovet for å utforske omverden og selvstendighet på den andre siden. Menneskets behov for trygghet er universelt, som medfører at uansett hvilket land og kultur en er en del av vil en ha samme behov for trygge tilknytningsforhold.

Hvert enkelte barn har sin subjektive tilknytningserfaring, som betyr at de har hatt ulike opplevelser av omsorg fra hjemmet. Dette innebærer at barna vil reagere forskjellig på det å begynne i barnehagen og på det å måtte knytte seg til nye omsorgspersoner. Derfor må ansatte i barnehagen ha kunnskap om tilknytningens grunnleggende innvirkning på barnet, og hvordan en kan møte hvert enkelt barns tilknytningsstil og atferd i barnehagen. Det er først når barnet opplever en grunnleggende trygghet i barnehagen, at det kan barnet bruke sin energi på utforskning, utvikling og læring.

Trygge tilknytningsforhold er den beste «livsforsikring» du kan ha.

J. Bowlby

Tekst: Cecilie Evertsen Stanghelle

Referanser

Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo, Tano Aschehoug.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo, Universitetsforlaget.

Bowlby, J. (1976). Separation: Anxiety and anger, Basic Books.

Bowlby, J. (1982). Attachment and loss: Retrospect and prospect. American journal of Orthopsychiatry 52(4): 664.

Bowlby, J. (2005). A secure base: Clinical applications of attachment theory, Taylor & Francis.

Bowlby, R. (2007). Babies and toddlers in non-parental daycare can avoid stress and anxiety if they develop a lasting secondary attachment bond with one carer who is consistently accessible to them. Attachment & Human Development 9(4): 307–319.

Brandtzæg, I., et al. (2013). Se barnet innenfra: hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.

Broberg, M., et al. (2014). Tilknytning i barnehagen: hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Drugli, M. B. (2012). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen: samspill og tilknytning. Oslo, Kommuneforlaget.

Nelson, C. A. and M. A. Sheridan (2011). Lessons from neuroscience research for understanding causal links between family and neighborhood characteristics and educational outcomes.

Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC, American Psychological Association.

Pianta, R. C., et al. (2003). Relationships between teachers and children. Handbook of psychology.

Siegel, D. J. (2015). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are, Guilford Publications.

Shonkoff, J. P. (2010). Building a New Biodevelopmental Framework to Guide the Future of Early Childhood Policy. Child Development 81(1): 357–367.

Shonkoff, J. P. (2013). Driving Science-Based Innovation to Strengthen the Foundations of Lifelong Learning, Behavior, and Health, Harvard University.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W., et al. (1992). Babies and their mothers. Reading, Mass, Addison-Wesley.

Trygge tilknytningsforhold er den beste «livsforsikring» du kan ha.

J. Bowlby
De yngste i barnehagen
Refleksjonsspørsmål til film

De yngste i barnehagen

For små barn i barnehagen er etablering av sensitive samspill det viktigste. De trenger voksne som har kunnskap om dette og som evner å skape en trygg base for hvert enkelt barn. Det er utviklet refleksjonsspørsmål til filmen De yngste barna i barnehagen.

Cecilie Evertsen-Stanghelle. Skjermdump fra filmen De yngste barna i barnehagen.

Det er først når barnet opplever trygghet at det er klar til å utforske omverden på en positiv måte. Barnet er avhengig av at de voksne støtter barnets utforskning, og tar imot dem når de trenger fysisk og emosjonell nærhet. Trygghet, nærhet og sensitiv omsorg er det første steget på veien for å fremme et godt læringsmiljø for de yngste barna i barnehagen.

Det er også laget refleksjonsoppgaver til filmen De yngste barna i barnehagen:

For alle voksne i samspill med barn

  • Har du sett eksempler på typisk tilknytningsatferd hos barn på din avdeling?
  • Hvordan merker du det?
  • Hva gjør barn for å søke trøst og støtte fra omsorgspersoner på din avdeling?
  • Kan du/dere merke at barna lar seg trøste når de blir møtt av omsorgsfulle voksne?

Individnivå

  • Hvordan møter du barns tilknytningsatferd?
  • Hva er dine styrker/hva er du god på i arbeidet med å fremme trygge og sensitive samspill i din barnehage?
  • Hva ønsker du å forbedre med deg selv i arbeidet med å fremme trygge omsorgsmiljø i barnehagen?
  • Hvordan møter dere og ivaretar barns tilknytningsatferd på deres avdeling? Hva er dere gode på og hva kan dere forbedre?
  • Diskuter begrepet Trygg Base. Hvordan kan dere bruke denne tenkningen i deres arbeid på avdelingen?
  • Hvordan møter du barn som utfordrer deg med sin tilknytningsatferd? Hva kunne du og din avdeling gjort annerledes i møte med det aktuelle barnet?
  • Gi eksempler på tiltak du mener kan være nyttige for barna på din avdeling – med bakgrunn i et tilknytningsperspektiv.

Systemnivå

  • Hvordan kan dere som organisasjon legge til rette for at det utvikles en felles kompetanse omkring fenomenet tilknytning og barnehagens rolle som sekundær tilknytningsarena?
  • Hvordan kan du som leder sikre en progresjon i arbeidet med å fremme arbeidet mot en tilknytningsbasert barnehage? Hvordan sikre at alle drar i samme faglige retning?
  • Har dere en felles forståelse omkring betydning av trygg tilknytning og relasjonsarbeid i deres barnehage?
  • Symboliserer deres barnehage trygghet og omsorg for alle barn i barnehagen – også de som utfordrer? Hvilke tiltak kan du som leder iverksette for å sørge for at alle barn i din barnehage blir ivaretatt etter disse faglige prinsippene?

Tekst og refleksjonsoppgaver: Cecilie Evertsen

Les mer

Lek, læring og selvregulering

Relasjoner i barnehagen

Livsmestring i barnehagen