Forskningskartleggingen "De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø" er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste barna i skolen.
32 artikler, publisert i perioden 2013-2018 fra 11 land er inkludert i forskningskartleggingen, som besvarer forskningsspørsmålet: Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?
Forskningskartleggingen finner at det er overensstemmelse mellom norske policydokumenter, lover og forskrifter og det forskning viser er gode pedagogiske arbeidsmåter for de yngste barna i skolen. I denne aldersgruppen kan det i hvert årskull være stor individuell variasjon med hensyn til hvor raskt elevene modnes. Mange barn tilpasser seg skolens praksiser uten problemer, men skolen må ta hensyn til den gruppen elever som strever med å sitte i ro og trenger tid til å tilpasse seg skolens arbeidsmåter. Stor spredning mellom elevene tilsier at denne elevgruppen trenger en egen pedagogikk, som bygger på barnehagens barnesyn og lekbaserte læringsformer og skolens elevsyn og didaktiske undervisningsprinsipper. Forskningen viser at de fleste barn i denne aldersgruppen vil ha stor nytte av at skolens læringsaktiviteter gir rom for barnas egne initiativ, slik de har vært vant til i barnehagen. Forskerne foreslår derfor at lærere i barnehage og skole samarbeider om å designe en lekbasert undervisning tilpasset de første skoleårene.
Arbeidet med å utvikle en lekbasert pedagogikk haster ettersom tidlig innsats har blitt forstått som at lærerstyrte arbeidsmåter må introduseres i barnehagen.
Det som skjer i de første skoleårene har langvarig effekt på barns senere læringsutbytte. Det er derfor viktig å identifisere faktorer som fremmer god utvikling. Undersøkende undervisning, elevaktive undervisnings- og læringsformer, gode relasjoner preget av varme og støttende samspill mellom lærere og elever er svært viktig for de yngste barnas trivsel og faglige utvikling.
Forskningskartleggingen viser til at policydokumenter og forskning anbefaler en mer elevsentrert undervisning i skolen, og konkluderer med at det må være bedre samsvar mellom lærerprofesjonens kunnskap om hvordan barn lærer og hvordan lærerne underviser de yngste barna i skolen. Studiene påpeker at lærernes profesjonskompetanse bør styrkes, særlig når det gjelder hvordan de skal ta i bruk digital teknologi og hvordan de skal samarbeide i profesjonsfellesskapet.