Hopp til hovedinnhold

Hvordan få en karriere innen akademia?

Tidligere tok man utdanning for å bli sykepleier. Nå tar man gjerne bachelor i sykepleie for å kunne forske på helse. Men hvordan kommer man dit at man kan drive med det?

Publisert: Endret:
Portrett av Siri Wiig
Siri Wiig er professor i kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS

For å ta oss gjennom den akademiske karriereveien inviterte vi vår egen professor Siri Wiig som gjest til Påfyll.

– På helsefakultetet er det første du blir spurt om hva er du i bunn? Jeg pleier å svare at jeg er bonde i bunn. Jeg er oppvokst på gård på Orre, men kommer også fra en akademisk familie, så jeg er godt kjent i gangene her, forteller Siri.

Fra master of disaster til professor

Selv er hun utdannet samfunnsviter med master- og doktorgrad innen samfunnssikkerhet fra UiS.

I 2010 kom drømmejobben hennes på markedet. UiS utlyste stillingen postdoktor i pasientsikkehet. Siri fikk denne, og siden har hun ikke sett seg tilbake. I en alder av 37 år (!) ble hun professor.

Fra 2020 er hun også leder for forskningssenteret SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Einstein sa: Det handler ikke om å være den flinkeste, men om å være én dag før alle andre. Det kan vel tenkes å være passende for det banebrytende arbeidet du har vært med på med pasientsikkerhetsområdet?

Uten å sammenligne meg med Einstein, men når jeg begynte så var det ingen som snakket om pasientsikkerhet som begrep.

Tverrfagligheten er viktig for dette feltet. Det er enorme krav til kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene, og det er dermed svært viktig at vi lærer studentene dette. Det finnes også muligheter for våre studenter å ta del i forskningen gjennom masteroppgaver og doktorgradsprosjekt.

Det er mange sykepleiere som tar mastergraden i samfunnsikkerhet og de er svært attraktive ute i arbeidslivet!

Hvordan får man en doktorgrad?

Etter fullført mastergrad kvalifiserer du til opptak på doktorgrad. Dette er den høyeste graden du kan oppnå i Norge, og du får lønn mens du tar den. Vanligvis innebærer en doktorgrad at du forsker på et bestemt tema, og skriver artikler om funnene dine. Som regel tar det tre til fire år å fullføre en doktorgrad.

Normalt søker man på en utlysning av en stipendiatstilling, men det er også andre muligheter som nærings- og offentlig sektor ph.d. Ofte utlyses stillingene med et tema eller en ferdig prosjektskisse.

For å få en slik stilling, må du ha gode karakterer fra mastergraden, du bør skrive en liten prosjektskisse, og som regel blir du kalt inn til intervju. Det er ikke den best betalte stillingen, men likevel noe av det kjekkeste man kan gjøre! Stipendiater får som regel to til tre veiledere. Ved SHARE får man ofte en erfaren veileder og en som ikke har veiledet mye før. Slik hever vi også kompetanse blant våre forskere.

Hva skjer etter doktorgraden?

Hvis du vil fortsette innen akademia etter doktorgraden, kan du søke stilling som førsteamanuensis eller postdoktor.  Som postdoktor forsker man hovedsakelig. Det er en midlertidig forskerstilling som kan kvalifisere til å søke opprykk som professor.

Det er også mulig å få en undervisningsstilling som universitetslektor med mastergrad og jobbe mot opptrykk til førstelektor og dosent gjennom undervisning, utviklings- og formidlingskompetanse. En har altså ulike jobbmuligheter i akademia.

Finn mer informasjon og oversikt over ulike akademiske titler her.

Hvordan tenker du at man blir en god professor?

Det er som toppidrett. Vil du bli god må de trene med de beste, men så må du også ta imot de som ønsker å være hos oss på en god måte.

En viktig del av det å være en professor er å formidle – jeg har derfor valgt å reise ut i verden og bidra. Vi vil noe mer enn oss selv. Det handler om å jobbe langsikt – og satse langsiktig. Det å skrive søknader er et viktig arbeid. Det handler om å søke midler for å bygge kompetanse og bringe frem ny kunnskap. Man må være forberedt på at de fleste søknader blir avslått, men noen får man tilslag på og kan sette i gang prosjekter i større eller mindre skala.

Den viktigste egenskapen man må ha som professor er stor arbeidskapasitet – det er en livsstil!

Hvilke forventninger er det til denne rollen?

For å bli professor handler det både om kvalitet og kvantitet. Du må publisere x antall artikler, men det må også ha god kvalitet og du må vise en bredde i din virksomhet. Det handler ikke bare om artikler, men at du også bidrar til utvikling av forskningsmiljæet og fagfeltet.

Vi har stor frihet og driver med både forskning, undervisning, formidling og innovasjon. Jeg arbeider også aktiv med å bygge opp doktorgradsutdanningen og veilede kandidater. I veiledningssituasjoner prøver jeg å være et godt menneske og skape en god relasjon. Må prøve å ta del av arbeidet deres, for eksempel i datasamlingen, ved å lese materiale, hjelpe til med å skrive artikler og så forsøker jeg alltid å gi rask tilbakemelding.

Du har altså et stort handlingsrom. Å være professor er noe helt annerledes enn det brune, mørke kontoret som vi ser i amerikanske filmer.

Følg drømmen! sier Siri.

Hvis du har lyst å bli professor så er det bare å sette i gang!

Mitt mål nå er at vi i SHARE skal bli senter for fremragende forskning. Vi har søkt Norges forskningsråd, og nå krysser vi fingrene!

Om Påfyll

Frokostmøtene Påfyll blir arrangert av Det helsevitenskaplige fakultet hver onsdag fra kl. 08:15-09:00 enten på Zoom eller i kantina i Kjell Arholms hus. Det vil veksles mellom samtaler, debatter, skråblikk, humor og innlegg om helse og andre spørsmål som kan sette i gang den gode praten. Det vil være et begrenset antall plasser tilgjengelig grunnet smittevern. Studenter ved Det helsevitenskaplige fakultet vil ha prioritet våren 2021.