Hopp til hovedinnhold

Kunsten å kommunisere det kompliserte

Å formidle komplisert informasjon kan være en utfordring, men det kan også læres. Jo Røislien gjestet Påfyll for å lære oss hvordan vi kan formidle vitenskap på en måte som folk flest kan forstå.

Publisert: Endret:
Jo Røislien er en av Norges mest profilerte forsknings- og vitenskapsformidlere med bakgrunn som programleder på TV og fra akademia (Foto: UiS/Mari Løvås)

Du har helt sikkert sett vår engasjerte professor i medisinsk statistikk før. Muligens har du sett ham i NRK-serien «Siffer»? Selv beskriver han seg som mattemannen med det store håret som forsker på universitetet og foreleser på TV.  

Under Påfyll delte Jo sine beste tips til hvordan vi kan bli bedre kunnskapsformidlere. Han tok oss med tilbake i tid til da han selv, som kunnskapsnerd fra et smalt fagfelt, plutselig ble kastet ut i det å skulle lage storskala kunnskaps-TV om matematikk - et tema de fleste kan lite om og heller ikke er så interesserte i.

Tips 1: Mottakeren er den viktigste

Noe av det første han lærte i arbeidet med «Siffer» var at mottakeren av kunnskapen er viktigst! Du må vite noe om målgruppen din for å kunne formidle på en måte som gjør at akkurat de forstår det du prøver å si.

For Jo sin del, som skulle formidle kunnskap om matematikk og statistikk til allmennheten, ble det naturlig å tenke over den norske befolkningens generelle mattenivå.

Vi har matte som en aktiv del av livene våre frem til 2. år på videregående. Etter dette velger de fleste bort matte som fag. Derfor måtte serien også lages på en måte som tar høyde for at folk fortsatt er «17 år i hodet».

Tips 2: Budskapet må formidles på en forståelig måte

Det betydde også at Jo måtte bygge om måten han snakket om matematiske fenomen for å nå frem med budskapet sitt.

På TV har du cirka 60 sekunder på deg til å fange seerens interesse. Gjør du ikke det skifter de kanal eller skrur av TV-en. Men hvordan sier man noe substansielt på 60 sekunder og hvordan får man folk til å lytte til det du ønsker å formidle?

Jo, du må huske på at alle andre synes at det du driver med er kjedelig. Du må derfor lære deg å kommunisere på en måte som treffer målgruppen og snakke et språk som folk forstår. Dette innebærer kanskje å bruke andre ord og andre uttrykk, eller å ta i bruk historier for å fylle kunnskapen med kontekst. 

Dette kan også overføres til en undervisningssituasjon. Å høre på en foreleser som har en monolog i 45 minutter kan være en krevende øvelse for de fleste. Som foreleser har du nok merket når noen i auditoriet faller ut. Derfor er det viktig med variasjon i undervisningen for å sørge for at du holder på studentenes oppmerksomhet.

Tips 3: Bruk tid på forberedelser

Jo pleier å forberede seg veldig godt når han skal forelese eller holde foredrag. Han skriver manus og pugger dette.

En forelesning er som en forestilling på en scene, og forsamlingen er en viktig del av denne forestillingen. Det handler om å prøve å opprette kontakt med de du skal snakke til. Jo er derfor opptatt av at man bør starte litt forsiktig. Hvis man går direkte inn på detaljene, er det fare for at folk faller av.

Han anbefaler oss også å trene på formidling og til å teste ut forklaringer og metaforer på venner og familie. «Det jeg ønsker å formidle nå, får jeg det til?». Den klassiske tabben når man er student er at man starter på et for høyt nivå. At du klarer å forklare noe enkelt, er et tegn på at du selv har kunnskap om temaet. 

Men hvordan gjøre dette digitalt?

Studenter og undervisere opplever digital trøtthet etter et år med pandemi og hjemmeundervisning. Studenter rapporterer også at digital undervisning gir dårligere læringsutbytte enn ordinær klasseromsundervisning.

Også i denne situasjonen har Jo noen anbefalinger. Det er blant annet viktig å huske at formidleren fortsatt er hovedpersonen i forestillingen selv om man deler en presentasjon på skjermen. Faren er at presentasjonen, som egentlig skal være et støtteelement, blir hovedkarakteren i undervisningen og formidleren bare en liten firkant i hjørnet.

Vi fyller også powerpoint-presentasjonene våre med kulepunkter, og dette er det selvsagt også forsket på. Resultatene viste at presentasjoner med store fargebilder og en enkel tekst-linje gav best læring, mens den klassiske presentasjonen med kulepunkter gav minst.

Satt på spissen, gjør vi altså alt vi kan for å gi dårligst mulig undervisning. All teknologien jobber mot oss. Derfor anbefaler Jo at vi også digitalt underviser stående for å kunne gestikulere mens man snakker og at vi må våge å tenke nytt.

Om Påfyll

Frokostmøtene Påfyll blir arrangert av Det helsevitenskaplige fakultet hver onsdag fra kl. 08:15-09:00 enten på Zoom eller i kantina i Kjell Arholms hus. Det vil veksles mellom samtaler, debatter, skråblikk, humor og innlegg om helse og andre spørsmål som kan sette i gang den gode praten.