Hopp til hovedinnhold

Smittevernoverlegen svarte på spørsmål om Covid-19 vaksinen

Det er store forventninger og håp knyttet til vaksinene mot covid-19. Men kan vaksinen stanse smitten, og når kan vi leve som normalt igjen? Smittevernoverlege kom til Påfyll for å svare på aktuelle spørsmål om vaksinen.

Publisert: Endret:
Vaksinering

13 måneder etter de infeksjonene er flere vaksiner mot Covid-19 utviklet, og de første dosene er endelig satt i skulderen til sårbare grupper og utvalgt helsepersonell i Norge.

Under Påfyll svarte Lars Kåre Kleppe, smittevernoverlege ved Stavanger Universitetssjukehus, på studenter sine spørsmål om vaksinen.

Hvordan blir våren 2021?

Selv om det gjerne oppleves at vi har noenlunde kontroll på smittespredningen i Norge, var det 10. januar 2021 registrert det høyeste antallet nye tilfeller med Covid-19 i verden. Det er vanskelig å spå hva som vil skje fremover, men når man ser på dagens smitteutvikling, er det klart at det var nødvendig med innstramminger etter julefeiringen.

Jeg tror vi også må være forberedt på tiltak og begrensninger hele det neste halvåret, og flere pressekonferanser med bekymrede statsministere, helseministere og smittevernoverleger over hele landet. Dette fordi vi er bekymret for de mer smittsomme mutasjonene og fordi en stor andel av befolkningen må være vaksinert før vi kan se en nedgang i smittetallene. Men det er helt klart noe å se frem til, og vaksinen er vår vei inn i en mer normal hverdag!

Hvem får koronavaksine først?

Det er om lag 4,2 millioner mennesker over 18 år i Norge. Målet er at flest mulig av disse skal få tilbud om vaksine i løpet av første halvdel av 2021. Vaksinen skal beskytte liv og helse for de som er mest utsatt for Covid-19. Vaksinasjonsstrategien i Norge er blant annet basert på hvor mye smitte det er i samfunnet og press på helsevesenet. Har vi kontroll på smitten, er det viktig å begynne med de mest utsatte gruppene.

Mer enn 1 million nordmenn har en såkalt risikotilstand, og står dermed øverst på prioriteringslisten. Men over nyttår så man økt fare for flere lokale og regionale utbrudd. Utvalgte grupper av helsepersonell ble derfor prioritert sammen med sykehjemsbeboere og eldre.

Når blir studenter prioritert?

Det er i første omgang gitt doser til å vaksinere 15 000 helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Når det snakkes om helsepersonell anser man dette som personer med ansettelsesforhold i helsetjenesten, noe som inkluderer mange studenter.

Lars Kåre Kleppe, smittevernoverlege ved Stavanger universitetssjukehus (Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger).

Jeg forventer egentlig ikke at for mange helsepersonell vil få vaksinen før om flere måneder. Signaler tilsier at risikogrupper fortsatt vil være prioritet fremover, og jeg tror de fleste vil måtte vente til sin aldersgruppe får tilbud. Men dersom smittetrykket øker, vil noen funksjoner i helsevesenet kunne bli prioritert høyere for å sikre tilstrekkelig kapasitet i tjenestene.

Vil mutasjoner av viruset påvirke effekten av vaksinen?

Det kan de, men testing viser at vaksinene som er godkjent også har effekt på kjente mutasjoner til nå fra England og Sør-Afrika. Effekten kan bli dårligere dersom det er store endringer i genmaterialet i viruset. Siden det er en syntetisk fremstilt vaksine, mener de også at i løpet av 6-8 uker vil kunne være i stand til å gå inn og justere tilstrekkelig på vaksinen mot en eventuell mutasjon.

Hva betyr det at vaksinen er 95% effektiv?

Når de startet testing av vaksinen på mennesker i studien, fulgte de i en periode med på hvem og hvor mange som fikk bekreftet Covid-19. Resultatene viste at det ble påvist rundt 160-170 tilfeller blant gruppen som fikk placebo, mens blant de som fikk vaksinen var det kun 8-10 påviste tilfeller. Dermed sier man at risikoreduksjonen er 95%. Det vil si at vaksinen beskytter 95 % fra å bli syk. Tester viser også at omtrent alle som får vaksinen utvikler beskyttende antistoffer.

Må vi vaksineres årlig slik som vi gjør med influensavaksinen?

Ja, det kan være behov for flere doser og at effekten av vaksinen kan dabbe av. Men vi vet ikke nok om dette ennå. Vi har hatt viruset i 1 år og vaksine kortere enn dette så det er noe vi må følge med på, men det er altså godt mulig at vi må vaksineres årlig.

Dersom vi har hatt Covid-19 skal vi da vaksineres?

Ja, så langt er det rådet. Det er forskjellig hvor kraftig arr ,i form av hukommelse for immunforsvaret, kroppen får av sykdommen hos ulike mennesker. Noen får en mild reaksjon, mens andre blir kritisk syke. Noen vil få kortere beskyttelse etter sykdommen, og andre lenger. For å gjøre det enkelt, og i og med at det ikke vil ha noen negativ effekt, er rådet at vi også vaksinerer de som har gjennomgått sykdomsløpet.

Skal barn vaksineres?

Det er to faktorer når det kommer til barn. Det å finne riktig dose ettersom de har mindre kroppsvolum, og så må vaksinen være testet og godkjent for barn. I løpet av det neste halve året vil vi nok få godkjenning til å vaksinere barn. Nå er det kun godkjent for de over 18 år, men jeg tror det kommer.

Hva er årsaken til død etter vaksine?

Dette har blitt veldig aktualisert. Det er om lag 40.000 sykehjemsplasser i Norge, og det er disse som har vært førsteprioritet. De består av mange forskjellige personer, både personer med kort og lang forventet levetid og ulike sykdomsbilder.

Det er for tidlig å konkludere om årsak til dødsfall, men det virker som det dreier seg om svært syke mennesker med kort forventet levetid og som har mange sykdommer samtidig. Det blir en konsekvens av at vi har vaksinert en sårbar risikogruppe.

Er det personer som ikke skal eller bør vaksineres?

De aller fleste voksne skal kunne vaksineres, også dem med nedsatt immunforsvar. Det er ikke anbefalt å vaksinere under akutt sykdom og man har heller ikke anbefalt vaksinen for gravide. Det er naturlig å være forsiktig med gravide frem til man har mer data tilgjengelig på sikkerhet. Barn er heller ikke vaksinen godkjent for

Hvor prioriteres foreldre som har kritisk syke barn?

Det har jeg ikke kunnskap om, det er ikke definert som en egen risikokategori. Man kan ta dette opp med fastlegen.

Finn mer informasjon om vaksinen på helsenorge.no

Om Påfyll

Frokostmøtene Påfyll blir arrangert av Det helsevitenskaplige fakultet hver onsdag fra kl. 08:15-09:00 enten på Zoom eller i kantina i Kjell Arholms hus. Det vil veksles mellom samtaler, debatter, skråblikk, humor og innlegg om helse og andre spørsmål som kan sette i gang den gode praten. Det vil være et begrenset antall plasser tilgjengelig grunnet smittevern. Studenter ved Det helsevitenskaplige fakultet vil ha prioritet våren 2021.