Masterstudiene industrial asset management, marine and offshore technology og petroleum geosciences engineering har de mest fornøyde studentene ved TN, ifølge Studiebarometeret.
Første gang publisert: 26.02.2019
Den nasjonale spørreundersøkelsen Studiebarometeret handler om studentenes opplevde studiekvalitet, og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
De mest fornøyde studentene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er på industrial asset management, med en score på 4,8 av 5 i alt i alt tilfredshet. Marine and offshore technology og petroleum geosciences engineering følger hakk i hæl, med henholdsvis 4,5 og 4,4 i score på total tilfredshet.
– Det er kjekt å se at studentene trives så godt på disse studieprogrammene, og et tegn på at fagmiljøene jobber hardt for å skape et godt miljø for dem, sier prodekan for utdanning, Magne Sydnes.
Han håper disse studieprogrammene nå kan brukes som best practice, for å bedre kvaliteten på de emnene som ikke gjør det like bra.
– Her må jeg berømme fagmiljøene, fordi det viser igjen at tett kontakt med studentene, industrirettede oppgaver og god oppfølging gir resultater. Vi har alle noe å lære av disse tre programmene, sier han.
Liten oppgang
Totalt blant studieprogrammene er det en liten økning i studentenes opplevde studiekvalitet ved TN.
– Det er positivt med en økning totalt sett, men vi har fortsatt en jobb å gjøre her. Studiebarometeret er et bra verktøy for å sette i gang tiltak. I tiden fremover skal vi lære av de som gjør det bra, og forsøke å øke kvaliteten blant de andre programmene, sier Sydnes.
Geofag gjør det sterkt
Det 2-årige masterprogrammet i petroleum geosciences engineering ved UiS har for tredje år på rad høyest gjennomsnittlig poengsum for masterprogrammer innenfor Geofag i Studiebarometeret for 2018. Dette er høyest blant både 2-årige og 5-årige masterprogrammer i geofag i hele landet.
Instituttleder Alejandro Escalona er godt fornøyd med årets resultater.
– Vi er selvsagt mest tilfreds med de høyest vurderte indeksene: Forventninger, læringsmiljø, organisering, inspirasjon og helhetsvurdering. Disse resultatene viser at programmet imøtekommer studentenes forventninger, sørger for et robust og vennlig læringsmiljø. I tillegg til å inspirere studentene til å arbeide hardt med studiene og å gjøre sitt beste, sier han.
Han vil likevel jobbe videre for å øke tilfredsheten enda mer, og han har allerede flere tiltak klar for å bedre studiekvaliteten ved instituttet:
– Mer involvering av studentene på sitt studieprogram, ved for eksempel brukt av studentrepresentanter, møteplasser hvor studenter kan gi tilbakemeldinger, tror jeg er viktig, sier Escalona.
Han vektlegger også mer interaksjon mellom studentene, studieprogramleder og instituttleder, for å sikre god kommunikasjon og tilfredshet.
Tekst: Mari Løvås