Hopp til hovedinnhold

Doktorgradsstudenter ved Læringsmiljøsenteret

Det er i dag fleire stipendatar som arbeidar med doktorgrada si ved Læringsmiljøsenteret. Her kan du lese om doktorgradsarbeida.

Publisert: Endret:
Vil du vite meir?

For meir informasjon, ta kontakt med Læringsmiljøsenteret på e-post eller telefon: 51 83 29 00. Du kan òg ta direkte kontakt med studenten. Kontakinfo finn du nederst på sida.

SKole - Resilient

Sosial og emosjonell kompetanse i ungdomsskolen og hvordan det er knyttet til velvære og engasjement

Hovedmålet med forskningsprosjektet til Eli Vibeke Eriksen er å undersøke koblingen mellom sosial og emosjonell kompetanse (SEK) og emosjonelt velvære og atferdsmessig- og emosjonelt engasjement i skolearbeidet.

Eli Vibeke Eriksen. Foto: Jeanette Larsen.

Prosjektet, som er en del av et større forskningsprosjekt kalt Resilient, baserer seg på kvantitative data fra en pilotstudie og kvalitative data fra hovedprosjektet.

Tidligere empirisk forskning understreker viktigheten av å støtte SEK i skolen (Durlak, 2015; Durlak, Weissberg, Dymnicki, Taylor & Schellinger, 2011). Forskningen viser at SEK har en betydelig effekt for å forbedre elevenes faglige prestasjoner, redusere emosjonelt stress, redusere problematferd, fremme prososial atferd og forbedre kvaliteten på relasjoner mellom lærere og andre elever (Clarke, Morreale, Hussein & Barry, 2015). Det vil si at økende bevis tyder på at elevenes SEK er avgjørende for å fungere og lære i skolen.

Mye av den eksisterende forskningen på området har imidlertid fokusert på barneskoler (Durlak, Domitrovich, Weissberg, & Gullotta, 2017). Samtidig er det lite forskningsstudier om elevenes SEK i den norske skolen. Det er også behov for bedre kunnskap om hvilken SEK som er spesielt fremtredende (Durlak et al., 2017). I tillegg er koblingene mellom spesifikke SEK og emosjonelt velvære og atferdsmessig- og emosjonelt engasjement i skolearbeidet ikke blitt studert grundig (Jagers, Harris, & Skoog, 2014).

Som et resultat er det lite kjent hvordan ulike sosiale og emosjonelle kompetanser er knyttet til norske ungdomsskoleelevers emosjonelle velvære og atferdsmessige og emosjonelle engasjement i skolearbeidet – et gap som dette prosjektet søker å fylle. Det er også lite forskning på universelle intervensjoner for å støtte sosial og emosjonell læring i ungdomsskolen (Durlak et al., 2017). Derfor vil prosjektet omfatte en studie om hvordan elevene opplever å delta i en intervensjon som fremmer sosial og emosjonell læring, kalt ROBUST.

Publisert 21.08.2020

Barnehage - Matematikk

Høyere ordens tenkning i barnehagen

Det overordnede målet i Enrico Pollarolos prosjekt er å empirisk undersøke rollen høyere ordens tenkning spiller i barnehagen i norsk og italiensk kontekst.

Enrico Pollarolo. Foto: Jeanette Larsen.

Høy kvalitet i barnehagen er grunnlaget for god tidlig utvikling. Omsorg og utdanning av høy kvalitet kan støtte utviklingen av erfaringer for unge barn som legger til rette for utvikling av lingvistisk, kognitiv, sosial, emosjonell og motorisk kompetanse (Dweyer et al., 2000). Disse ferdighetene kan oppnås ved å utvikle og bruke høyere ordens tenkning, og forskere har understreket hvor viktig slik tenkning er for kritisk tenkning allerede i barnehagen (Clements et al., 2011; Tsamir et al., 2008;).

I dette prosjektet fokuserer Enrico Pollarolo på «høyere ordens tenkning» i forbindelse med matematikkutdanning, som man antar er et viktig verktøy for å stimulere barns ferdigheter. Enkelt forklart består høyere ordens tenkning av evnen til å overføre det man har lært til en annen situasjon, kritisk tenkning samt problemløsning. Høyere ordens tenkning hos barn kan derfor ses på som et slags «redskap» barnet bruker til å sette sammen det man har lært og overføre kunnskap og problemløsning til nye situasjoner.

Prosjektets overordnede mål er å empirisk undersøke rollen høyere ordens tenkning spiller i barnehagen i norsk og italiensk kontekst. Nærmere bestemt er målet å utforske virkningen av konkrete og systematiske matematiske aktiviteter på barns evne til å utvikle ferdigheter innen høyere ordens tenkning knyttet til ulike faktorer (geografisk plassering, kjønn og matematiske domener) og hvordan dette påvirker pedagogers holdninger og bars læring. Konteksten for denne empiriske studien er Norge og Italia, to land med forskjellige pedagogiske tradisjoner.

Publisert 12.06.2020

Barnehage - måle- og utviklingsverktøy for kvalitet

Evaluering av verktøy som vurderer prosesskvalitet i barnehagen

Cecilie Evertsen-Stanghelle har som hovedmål å undersøke hvordan barnehageansatte, barnehagemyndighetene og PPT opplever bruken av forskjellige måle- og utviklingsverktøyer og deres betydning for å sikre samspillskvalitet for de yngste i samfunnet.

Cecilie Evertsen-Stanghelle. Foto: Jeanette Larsen.

I dag går 91,8 % av alle barn i Norge i barnehage (SSB, 2019). God kvalitet i barnehagen vil kunne bidra med å fremme trivsel, læring og god psykisk helse, som på sikt vil virke forbyggende på psykiske helseutfordringer og utjevne sosiale forskjeller i et folkehelse perspektiv (Holte, 2016). God kvalitet i barnehagen vil gi grobunn for barns muligheter for utvikling av livsmestring og livsglede (Størksen, mfl, 2018).

I de siste tiår har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse omkring hvordan de tidlige erfaringer i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykisk og fysisk helse (Schore, 2005; Shonkoff & Garner, 2012; Ursache & Noble, 2016). Barn er særlig lett påvirkelige de første leveårene (Bowlby & The Winnicott Clinic of, 2004; National Scientific Council on the Developing Child, 2007; Siegel, 2015) og barnehagekvalitet virker direkte inn på barns trivsel og utvikling.

I sitt doktorgradsarbeid har Cecilie Evertsen-Stanghelle som hovedmål å undersøke hvordan barnehageansatte, barnehagemyndighet og PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) opplever bruken av måle- og utviklingsverktøyene Sustained Shared Thinking Emotional Well-being (SSTEW; Siraj, Kingston, & Melhuish, 2015) og Classroom Assessment Scoring System (CLASS; La Paro, Hamre og Pianta, 2012). SSTEW og CLASS er designet for forskning og kan brukes til selv-evaluering og utvikling. Skalaene er utarbeidet på bakgrunn av teori og forskning som har vist seg å fremme barns emosjonelle og kognitive utvikling. Kartleggingsverktøyene bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som utgjør god prosesskvalitet i barnehagen. Det vil bli undersøkt om tema og innhold i SSTEW og CLASS er forenelige med hva Rammeplanens innhold og oppgaver (2017) vektlegger som grunnleggende verdier i den norske barnehage. Prosjektet søker innsikt i erfaringer og opplevelser blant de som har prøvd ut CLASS og SSTEW i norsk kontekst, og om deres forståelse av CLASS og SSTEW er forenelig med vår nordiske forståelse av barndom og barndommens egenverdi.

Publisert 09.12.2019

Skole - videoobservasjon av lærere

VITE – Videobased Improvement for TEachers

Hovedmålet for Ella Bjerga Pettersens forskningsprosjekt er å utvikle og pilotere et tiltak for kontinuerlig profesjonell utvikling for lærere.

Ella Bjerga Pettersen. Foto: Jeanette Larsen.

Forskning på effektive lærerutviklingsprogram er kommet på etterskudd, på tross av interesse i å oppnå fordelene av vedvarende og intensive lærerutviklingsprogram versus mer tradisjonelle, enslige workshops. Lærere som deltar inngår i et samarbeid i en en-til-en relasjon med en ansatt fra Læringsmiljøsenteret med særlig ekspertise innen klasseromsinteraksjon. Utgangspunktet for arbeidet vil være CLASS-rammeverket som er et teori- og forskningsforankret observasjonsverktøy utviklet for å gi lærere tilbakemelding på egen praksis. Ettersom tilbudet tar utgangspunkt i lærerens egen praksis, varer over et skoleår og benytter et forskingsforankret og valid rammeverk, er det grunn til å anta at tilbudet vil lede til økt engasjement hos elevene, og i neste omgang økt faglig og sosial læringsutbytte. Dette vil forskningen i prosjektet undersøke.  

Doktorgradsprosjektet har et eksperimentelt design, der datautvalget vil bygge på spørreskjema til elever og lærere, samt systematisk videoobservasjon i klasserommet. Det samlede utvalget omfatter én gruppe lærere som en intervensjonsgruppe, én gruppe lærere som kontrollgruppe, og tilhørende klasser de underviser. Elevene svarer på elektronisk spørreskjema som måler situasjonsbetinget engasjement, i slutten av hver time det filmes i klasserommet. Lærerne svarer på et elektronisk spørreskjema som omhandler spørsmål om egen klasseledelse, stress, arbeidssituasjon m.m. Videoobservasjonene skåres ved hjelp av Classroom Assessment Scoring System, secondary versjonen (CLASS-S; Pianta, Hamre, & Mintz, 2012).

Publisert 07.09.2018

Skole - Robust

Utvikling av sosial og emosjonell kompetanse for økt motivasjon og redusert stress hos ungdomsskoleelever

Lene Vestad undersøker i sitt doktorgradsarbeid hvordan sosial og emosjonell læring kan bidra til økt skolefaglig motivasjon og reduksjon av opplevd stress hos ungdomsskoleelever på 8. trinn.

Lene Vestad. Foto: Jeanette Larsen.

Psykiske helseplager hos unge er i dag en av våre største helseutfordringer. Omtrent 20 prosent av norsk ungdom rapporterer at psykiske symptomer påvirker hverdagen. Ungdomsskolen er en tid hvor elevene rapporterer at de er mer ensomme, og opplever en økning relatert til skolefaglig stress. Sosial og emosjonell kompetanse hevdes å være et viktig bidrag til økt velvære og god mental helse (Durlak et al., 2011).

Til tross for at internasjonal forskning på sosial og emosjonell læring i skolen viser lovende resultat, er det lite forskning om dette i Norge. Vi vet heller ikke nok om hvordan utvikling av sosial og emosjonell læring påvirker motivasjon og håndtering av stress i skolen. Ved å utvikle slike kompetanser kan vi i større grad bidra til å gi ungdommer muligheten til å balansere krav fra omgivelsene og øke egne forutsetninger for mestring, slik det også fremgår av livsmestringsbegrepet.

Doktorgradsprosjektet er en del av et større pilotprosjektet kalt ROBUST, der elever på 8. trinn deltar i en intervensjon som skal stimulere elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. Studien har et multimetodisk design hvor elevdata samles inn på tre tidspunkt. I tillegg gjennomføres fokusgruppeintervjuer av et utvalg elever.

Publisert 01.01.2018

PPT - spesialundervisning

Systemarbeid i PP-tjenesten

Formålet med doktorgradsarbeidet til Joachim Kolnes er å synliggjøre en ny kunnskapsbasert måte å gjennomføre PP-tjenestens systemrettede sakkyndighetsarbeid på som bygger på en målsetting om inkluderende spesialundervisning.

Joachim Kolnes. Foto: privat.

Systemarbeid er blitt et sentralt begrep i så vel politikk som i Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PP-tjenesten) sin bevissthet omkring egen kompetanse og arbeidsmåter. Problemet som adresseres i dette doktorgradsprosjektet er det sterke individfokuset som fortsatt ser ut til å prege PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid og hvordan dette begrenser PP-tjenestens bidrag til utvikling av gode læringsmiljøer for elever med særlige behov i skolen.

Systemarbeid forstås i denne studien som en integrert del av sakkyndighetsarbeidet og legger således innhold i begrepet “systemrettet sakkyndighetsarbeid”. Det finnes i dag ingen felles retningslinjer, planer, føringer eller felles forståelse for hvordan PP-rådgivere skal utøve en rådgiverrolle med utgangspunkt i denne helhetlige forståelsen av mandatet i opplæringsloven. Denne studien vil forsøke å svare på dette kunnskapsbehovet ved å undersøke følgende problemstilling:

Hvordan kan systemperspektivet ivaretas i PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid?

Teori om implementering vil sammen med et økologisk perspektiv på PP-tjenestens hjelpearbeid i skolen representere det teoretiske rammeverket. Studien vil ha en eksplorerende design og benytte både kvalitative forskningsintervju og Q-metodologi. Studien har en tredelt oppbygging:

Resultater fra studiens del 1 gir empirisk begrunnelse for utvikling av en teoretisk intervensjonsmodell i studiens del 2. Resultater fra utprøving av den teoretiske intervensjonsmodellen i studiens del 2, legges så til grunn for et implementeringsforsøk i studiens del 3.

Joachim Kolnes er ansatt ved PP-tjenester i Porsgrunn kommune, og tar en offentlig sektor-ph.d. Gjennom Offentlig sektor ph.d.-ordningen kan offentlige virksomheter søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad. Doktorgraden skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde. Doktorgradskandidaten må være knyttet til en utdanningsinstitusjon. Kolnes er tilknyttet Universitetet i Stavanger, og veilederne hans er ansatt ved Læringsmiljøsenteret. 

Publisert 07.11.2017

Skole - læringsstøtte

Individuelle og kollektive forskjeller ved læreres læringsstøtte

Formålet med doktorgradsprosjektet til Maren Stahl Lerang er å få kunnskap om individuelle og kollektive forskjeller ved læreres læringsstøtte.

Maren Stang Lerang. Foto: Jeanette Larsen.

Forskningsprosjektet skal se nærmere på lærernes utøving av klasseromsinteraksjon, men mer spesifikt på deres læringsstøtte til elevene. I tillegg skal det undersøkes hvordan sentrale faktorer i skolen, som for eksempel samarbeid og personkarakteristika (arbeidserfaring, jobb tilfredshet), kan fremme eller hemme læringsstøtten, elevenes motivasjon, og det sosiale og faglige læringsutbytte til elevene.

Bakgrunnen for prosjektet er at tidligere forskning gjerne har sett på klasseromsinteraksjon som en helhet, bestående av lærerens emosjonelle støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte. Få eller ingen studier har gått mer i dybden på lærerens læringsstøtte, særlig i kombinasjon av klasseromsobservasjon og spørreundersøkelse.

Doktorgradsprosjektet blir en del av CIESL-prosjektet ved Læringsmiljøsenteret.

Det benyttes kvantitativ metode i doktorgradsprosjektet, der datautvalget vil bygge på spørreskjema til elever og lærere samt systematisk videoobservasjon i klasserommet. For å få informasjon om hva lærere faktisk gjør, så må klasserommet også observeres. Det samlede utvalget lærere omfatter lærere og klassen de underviser som har deltatt i både videoobservasjon og spørreundersøkelse.  Videoobservasjonene skåres ved hjelp av Classroom Assessment Scoring System, secondary versjonen (CLASS-S; Pianta, Hamre, & Mintz, 2012).

Publisert 04.10.2017

Skole - oppfølging etter mobbing

Skolens oppfølging etter mobbing

Hovedformålet med forskningsprosjektet til Mari Markussen Lunder er å se på hvordan skolen kan følge opp på en god måte når barn og unge har blitt utsatt for mobbing.

Mari Markussen Lunder. Foto: Jeanette Larsen.

Bakgrunnen for prosjektet er forskning som viser at de som har vært utsatt for mobbing står i fare for å utvikle alvorlige senskader som følge av mobbingen, samtidig som det mangler systematikk i oppfølgingsarbeidet. Det er manglende forskning på området og det er behov for mer kunnskap.

Prosjektet vil utforske opplevd behov basert på erfaringer fra unge voksne som har opplevd mobbing, samt lærere og støttespillere på tre ungdomsskoler i Norge. Formålet er å identifisere oppfatninger om sentrale komponenter i oppfølgingsarbeid for de som har blitt mobbet og hvordan oppfølgingsarbeidet kan organiseres. Doktorgradprosjektet omhandler et forskningsfelt som er lite utviklet både teoretisk og empirisk og vil derfor være mer teorigenererende enn teoritestende. Det teoretiske utgangspunktet vil ta i bruk elementer fra teori om stress og mestring, blant annet sosial støtte som mestringsressurs, og elementer fra teori om klasseledelse med vekt på tilnærminger til hvordan gode relasjoner mellom lærer / elev og elev / elev kan skapes.

Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Data vil samles inn via individuelle intervju og fokusgruppeintervju. Utvalget i studien består av unge voksne som har blitt utsatt for mobbing, lærere og ressurspersoner på / tilknyttet ungdomsskoler i Norge.

Funn fra prosjektet vil kunne gi viktig kunnskap om oppfølging av de som har blitt utsatt for mobbing og stimulere til mer forskning.

Publisert 18.09.2017

VGS - elever med innvandrerbakgrunn

Det flerkulturelle klasserommet – elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole

Formålet med doktorgradsprosjektet til Charlotte H. Hancock er å studere forhold i læringsmiljøet som kan ha betydning for skolefaglig mestring og tilhørighet hos elever med innvandrer- eller fluktbakgrunn.

Charlotte Hancock. Foto: Jeanette Larsen.

Tematikken er aktuell med tanke på frafall, psykisk helse og inklusjon. Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign hvor både elever og lærere skal få anledning til å dele sine erfaringer. Utvalget vil bestå av elever og lærere i videregående skole. Det er gjennomført lite kvalitativ forskning på denne elevgruppens skolefaglige opplevelse av mestring og tilhørighet.

Det teoretiske rammeverket vil bestå av forskning og teori på samspillet mellom sosial støtte, tilhørighet og skolefaglig mestring. Utgangspunktet er tilhørighet (school belonging) med støtte i nyere forskning om akademisk kompetanse i nært tilknytning til skolefaglig mestring (særlig academic/emotional engagement). Opplevelse av tilhørighet er relatert til en rekke positive akademiske og psykologiske faktorer som selvbilde, sosiale ferdigheter, motivasjon og skoleprestasjoner. Tilhørighet er videre relatert til reduksjon av depresjon, stress og sosial avvisning (Kia-Keating og Ellis, 2007; Allen og Bowles, 2012; Osterman, 2000). En nyere studie av Ming mfl. (2012) viste at lærere i flerkulturelle klasserom som støttet elevene sine, bidrog til skolefaglig utvikling og bedre skoleprestasjoner. Dette funnet kan ses i sammenheng med tidligere forskning om at lærere som støtter elever, hjelper dem med å utvikle sine faglige ressurser (Osterman, 2000).

Læringsmiljøsenteret har startet arbeidet med å utvikle et tiltak for å fremme inkludering og tilhørighet for elever med innvandrer- eller fluktbakgrunn. Som en del av dette arbeidet, er det planlagt å prøve ut Fuelbox Nye medborgere ved to videregående skoler. Nye medborgere er et samtaleverktøy tilpasset for bruk i språkkaféer eller samtalegrupper. Det er tidligere ikke prøvd ut i skolen. Gjennom ni uker skal lærere bruke samtaleverktøyet som en del av programfaget Kommunikasjon og samhandling på helse- og oppvektstfag i VG1-klasser. Utvikling av et fremtidig tiltak kan skje parallelt med denne piloteringen for å sikre deltakelse og medvirkning fra elever og lærere.

Publisert 18.09.2017

Barnehage - relasjonskvalitet

Relasjoner i barnehagen og foreldres sosioøkonomi

I sitt doktorgradsprosjekt undersøker Ragnhild Lenes betydningen av relasjoner i barnehagen og foreldres sosioøkonomi for barns videre læring og tilpasning.

Ragnhild Lenes. Foto: Jeanette Larsen.

Kvaliteten på pedagog-barn-relasjonen i barnehage og skole er relatert til tidlig skoletilpasning. For barn i barnehage har en god barn-voksen-relasjon sammenheng med både skolemodenhet, mindre atferdsvansker og bedre språklig fungering.

Pedagoger opplever å ha bedre kvalitet på relasjonen til barn fra familier med høy sosioøkonomi sammenlignet med barn fra familier med svak sosioøkonomi.

Videre ser en at det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og barns skoleresultat. Allerede i treårs alderen har norske barn med foreldre med høy utdanning og inntekt bedre språkferdigheter sammenlignet med treåringer med foreldre med lav utdanning og inntekt.

Det er en overordnet politisk målsetning at barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi barn like muligheter for å utvikle sitt læringspotensial, og det viser seg at innsats før skolealder gir positivt utfall for det enkelte barn.

Gjennom en kvantitativ studie, tilknyttet Agderprosjektet, skal Ragnhild Lenes undersøke relasjoners betydning i barnehagen og betydningen av foreldres sosioøkonomi for barns videre læring og tilpasning.

Doktorgradsprosjektet skal bidra med kunnskap om sammenhenger mellom jenter og gutters sosioøkonomiske bakgrunn, kvaliteten på pedagog-barn-relasjonen og barns tallferdigheter, språk og sosiale kompetanse.

Studien skal også undersøke stabiliteten i pedagogens oppfatning av kvaliteten på relasjonen og om jenter og gutters sosiale kompetanse og selvregulering kan forklare en eventuell stabilitet i de voksnes oppfatning av kvaliteten på relasjonen.

Publisert 14.01.2015

VGS - læringsmiljø

Læringsmiljø i videregående skole

Maren Stabel Tvedt undersøker i sitt doktorgradsarbeid hvordan faktorer i læringsmiljøet i videregående skole kan ha betydning for elevenes motivasjon og psykiske helse.

Maren Stabel Tvedt. Foto: Jeanette Larsen.

Manglende motivasjon for skolearbeidet og mentale helseproblemer er høyaktuelle problemstillinger blant elever i videregående opplæring, og fordrer et kritisk søkelys på om faktorer i læringsmiljøet kan være av betydning. At så mye som en tredjedel av elevene dropper ut av videregående opplæring er en klar indikator på at en stor andel elever ikke opplever at de får et tilstrekkelig godt tilbud.

Formålet med denne phd.-studien er å undersøke hvordan faktorer i læringsmiljøet kan bidra til å møte elevenes behov på en slik måte at elevene stimuleres til videre motivasjon for læring og evne til å fullføre videregående opplæring, samt er med på å fremme deres psykiske helse gjennom tiltro til egne evner og muligheter. Studien er en del av Se videre-prosjektet.

Søkelys rettes primært mot ulike sider ved relasjon og interaksjon mellom lærer og elev. Elevenes opplevelse av vurderingspraksis og ulik type lærerstøtte utforskes som aktuelle faktorer. Forskning indikerer at vurdering kan være en effektiv faktor for å stimulere motivasjon og læringsutbytte, men at det samtidig kan være en faktor som hemmer elevenes motivasjon, avhengig av hvordan praksisen utøves. Det siste tiåret har det vært et stort nasjonalt fokus på at formativ vurderingspraksis (jf. Vurdering for læring) skal få større plass i pedagogisk praksis, men det foreligger lite norsk forskning fra videregående skole på hvordan dette eventuelt virker inn på elevenes motivasjon og trivsel.

I studien vil det bli innhentet data i tre omganger fra elever i deres videregående opplæringsløp, og data blir analysert gjennom kvantitativ metode.

Publisert 08.01.2015

Skole - digital og tradisjonell mobbing

En sammenligning av tradisjonell og digital mobbing

I sitt doktorgradsarbeid ser Ida Risanger Sjursø nærmere på hvordan den teknologiske utviklingen endrer mobbing. Prosjektet sammenligner tradisjonell og digital mobbing, og undersøker blant annet konsekvensene for de som opplever mobbing og hvordan de som mobber legitimerer mobbingen.

Ida Risanger Sjursø. Foto: Jeanette Larsen.

Det er blitt vanlig å uttrykke seg via sosiale medier for så vel barn som voksne. Denne teknologiske utviklingen fører også til endringer i hvordan en forholder seg til andre mennesker og kan slik også få konsekvenser for hvordan mobbing foregår.

Dette kan igjen føre til nye utfordringer for partene i en mobbesak. Bruken av digitale medier kan for eksempel føre til at mobbingen får et større publikum, det kan bli vanskelig for den som mobbes å komme seg vekk og den som mobber kan bli mindre klar over konsekvensene av sine handlinger.

Det skilles i dag mellom tradisjonell mobbing, som foregår ansikt til ansikt, og digital mobbing (cyberbullying) som eksempelvis kan foregå via sms og chat. Flere studier finner et signifikant overlapp mellom tradisjonell og digital mobbing. På tross av dette anses det som viktig å studere disse to formene for mobbing separat for å identifisere mulige ulikheter.

Fokus i dette prosjektet vil være på opplevelsen av mobbingen for aktørene i en mobbesak og relasjonen dem imellom, som for eksempel responsen på mobbingen for den som er utsatt, og legitimeringen av mobbingen for den som utsetter andre for mobbing. Den teoretiske forankringen i prosjektet vil ta utgangspunkt i aggresjons- og mestringsteori.

Prosjektet består av to deler

Del 1

er kvantitativ og ser nærmere på den mobbeutsatte i tradisjonell og digital mobbing knyttet til emosjonelle problemer som angst og depresjon. Datamaterialet som danner grunnlaget for denne delen er hentet Læringsmiljøsenterets nasjonale skolemiljøundersøkelse for 10. trinn.

Da en kvantitativ analyse kun sier noe om styrkeforholdet mellom variablene, kan funnene som her utkrystalliserer seg brukes som grunnlag for en videre kvalitativ analyse av årsakssammenhengen. 

Del 2 

er kvalitativ og vil være en delvis oppfølging av del 1 da vi blant annet ser nærmere på de emosjonelle reaksjonene hos mobbeutsatte. Dette vil være en kasusstudie som sammenlikner saker som kun innebærer tradisjonell mobbing med saker som innebærer både tradisjonell og digital mobbing.

Det er ønskelig med en kvalitativ studie for å kunne få et nærbilde av interessante prosesser som finner sted og for å få frem enkeltindividers stemme. For å komme i dybden av mobbing som et sosialt fenomen vil informantene blir spurt om å referere det som skjer under mobbeepisoden i et retroperspektiv.

Fokus vil her være rettet mot de emosjonelle opplevelse og mestring av mobbingen hos den mobbeutsatte, i tillegg til legitimeringen av mobbingen hos den som mobber. Innsamling av kvalitative intervjudata fra begge parter i mobbesaker, samt foreldre/lærere vil samles inn våren 2014.

Les også

Publisert 17.02.2014

Kontaktinfo - stipendiatar

51834506
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51832947
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51831128
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Forsker
51833709
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51834568
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51832930
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51831332
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51831330
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat