Hopp til hovedinnhold

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbeidet. Læreren kan påvirke elevengasjement, og det er særlig viktig for gutter og elever i ungdomsskolen.

Publisert: Endret:

Det er spesielt viktig for gutter og ungdomsskoleelever at lærerne skaper engasjement i klasserommet. Foto: iStock.

Publisert første gang 13.02.2019

Det er mange forhold som påvirker elevengasjement. I denne studien undersøkte vi forholdet mellom klasseromsinteraksjoner og elevengasjement. Elever som opplever mer støtte fra lærer, rapporterer at de er mer engasjerte. Men det er urovekkende at engasjementet synker med alderen, og at gutter rapporterer om lavest engasjement. Dette krever at vi iverksetter systematiske tiltak.

Lærere gjør svært mange beslutninger i løpet av en skoledag, som for eksempel å tilrettelegge for et godt samspill mellom seg og elevene og mellom elevene. Lærere tilrettelegger også for at alle elever skal oppleve å være engasjerte i læringsprosessen, slik at den enkelte elev utvikler seg best mulig. Lærere må også bestrebe at elevene ikke gradvis blir mindre engasjerte og mer uinteresserte i skolearbeidet, siden det kan føre til at elevene til slutt uteblir fra skolen.

Alder og kjønn ga utslag

I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom elevenes opplevelse av klasseromsinteraksjoner og to typer engasjement; emosjonelt og atferdsmessig engasjement, som helt kort handler om det det de føler og det de gjør. 1769 elever i 5.-10. klasse deltok i en spørreundersøkelse. Elevene kom fra 100 klasser fordelt på 10 skoler, som gjorde at vi kunne undersøke betydning av klassen elevene går i. Emosjonelt engasjement ble målt som f.eks. «jeg liker å lære nye ting» og «når vi arbeider med noe i klassen blir jeg involvert», mens atferdsmessig engasjement ble målt som f.eks. «jeg er oppmerksom i timene» og «i timene arbeider jeg så godt jeg kan». Klasseromsituasjoner ble målt som elevenes opplevelse av lærerens emosjonell støtte, tilsyn og læringsstøtte.

Resultatene kan tyde på at elever som opplevde bedre interaksjoner med lærere også rapporterte at de var mer engasjerte, og sterkest relasjon var det mellom lærernes emosjonelle støtte og emosjonelt engasjement. Det kan tyde på at elever som opplever at lærere gir emosjonell støtte, og som går i en klasse med mer emosjonell støtte fra lærer, opplever å være mer emosjonelt engasjerte. Videre indikerte studiene at elever i barneskolen var mer emosjonelt engasjert enn ungdomsskoleelever, og jenter var mer atferdsmessig engasjert enn gutter.

Hva bør lærerne gjøre?

Så hva betyr dette for praksis? Det lærere gjør hver dag i klasserommet overfor den enkelte elev og for hele klassen som system, betyr noe for blant annet elevenes og klassens engasjement. Det er særlig viktig for guttene, som rapporterer om lavere engasjement enn det jentene gjør. I tillegg gjelder det spesielt for elever i ungdomsskolen, i en alder da elevene er mindre fornøyde med støtten fra lærerne, i tillegg til at mange unge sliter med egen mental helse og opplever mange krav og mye stress i livene sine.  

Siden lærerens emosjonelle støtte sterkest er assosiert til emosjonelt engasjement, er det viktig at lærere er sensitive, bryr seg om og er interesserte i den enkelte elev og gir følelsesmessig støtte. Mer konkret må skolen iverksette systematiske tiltak for å sikre at de blir fulgt opp i praksis, og at det ikke bare blir en happening som ikke varer over tid, og som heller ikke har et bestemt mål. Særlig viktig er det at vi iverksetter slike tiltak mot guttene og mot elever i ungdomsskolen.

I tillegg må lærere organisere og følge tilsyn i klasserommet for ro, orden og forutsigbarhet, og de må gi elevene tilstrekkelig læringsstøtte for at de skal bli utfordret tilstrekkelig faglig. Andre tiltak for at engasjementet skal opprettholdes gjennom hele skoleløpet, kan være å redusere konkurranse, sammenligning og krav, utvikle støttende forhold, ikke bare til lærere, men også til medelever og andre voksne på skolen som gir elevene opplevelse av tilhørighet og trygghet.

Tekst: Trude Havik

Les hele artikkelen her (åpen tilgang):

Trude Havik & Elsa Westergård (2019): Do Teachers Matter? Students’ Perceptions of Classroom Interactions and Student Engagement. I: Scandinavian Journal of Educational Research https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1577754

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...