Hopp til hovedinnhold

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden skolen deltok i Ungdomstrinn i Utvikling.

Publisert: Endret:

Målet var å undersøke om elever opplevde en endring i læringsstøtte over tid. Foto: iStock.

Publisert første gang 17.12.2018

Selv om gruppen er liten er det interessant at det som karakteriserer denne gruppen elever, er at de ved starten av intervensjonen rapporterte vesentlig lavere motivasjon og mer atferdsproblem enn gruppen som ikke rapporterte endring.

Målet var å undersøke om elever opplevde en endring i læringsstøtte over tid, og om det var en eller flere grupper av elever som endret seg dersom de deltok i en intervensjon, i dette tilfelle Ungdomstrinn i Utvikling.

Læringsstøtte, hva er det?

Læringsstøtte ble målt som elevenes opplevelse av at lærere har klare læringsmål, hvordan lærere hjelper elevene til å forstå begreper og fakta, at lærere stiller utfordrende spørsmål, gir tilbakemelding og oppmuntrer til diskusjoner som utvider elevenes kunnskap.

To elevgrupper

Analysene viste at elevene fordelte seg i to grupper: den «normative» og den «økende» gruppen.

(1) den "normative gruppen" (90,5 prosent) opplevde god læringsstøtte ved første tidspunkt, men utviklet seg negativt, og

(2) den "økende gruppen" (9,5 prosent) rapporterte lavere læringsstøtte i starten, men utviklet seg positivt gjennom tiltaket.

Det var ingen signifikante forskjeller i karakterer i matematikk for de to gruppene, men de varierte derimot betydelig når det gjaldt atferdsproblemer og motivasjon, med mest vansker i den minste gruppen.

Økt læringsstøtte

Resultatene viste at flertallet av elevene i 8. og 9. trinn (N=815) i denne studien rapporterte om en nedgang i læringsstøtte. Men det var noen (9,5 prosent) som rapporterte om en forbedring. Resultatene kan bety at elever som har høyere risiko (dvs. har mindre motivasjon for skole og mer atferdsproblemer) opplever økt læringsstøtte gjennom et relativt kort tiltak som hadde som mål å bedre lærer-elev relasjoner. Dette er et positivt funn siden en ikke kan forvente endring i løpet av så kort tid, spesielt med tanke på at elever opplever synkende lærerstøtte med økt alder.

Praktiske implikasjoner

Resultatene fra denne studien må ses som foreløpige eller utforskende. En begrensing er for eksempel at det ikke var inkludert en sammenligningsgruppe. Vi kan dermed ikke trekke konklusjoner om at utviklingen kom som et resultat av deltagelse av Ungdomstrinn i Utvikling, eller om det er en vanlig utvikling. Dette vil vi se nærmere på i kommende studier. Likevel gir studien grunnlag for refleksjoner rundt praktiske implikasjoner. Ungdomstrinn i Utvikling var en relativt kort intervensjon (1,5 år). Tidligere forsking indikerer at skoleomfattende endringer tar 3-5 år, kanskje noe kortere tid om man tar i bruk all kunnskap om implementering. Som et resultat rapporterer ikke nødvendigvis alle elever om opplevd endring så tidlig som etter 1,5 år. Analyser som tar hensyn til at elever utvikler seg ulikt, viser at det er en gruppe elever som utvikler seg positivt til tross for at de blir et år eldre. Tidligere studier indikerer at elever rapporterer om lavere læringsstøtte jo eldre de blir.

Elever som er i risiko for å mislykkes på skolen har spesielt behov for læringsstøtte av høy kvalitet. Det er derfor særlig gledelig at det nettopp er gruppen av elever med særlig behov for støtte som rapporterer at lærerne har økt kvaliteten av sin læringsstøtte. Selv om dette må undersøkes nærmere, illustrerer studien at det er særlig elever med risiko for å mislykkes i skolen har nytte av intervensjonen. Dokumentasjon av relasjonen mellom høy kvalitet i læringsstøtte og faglig og sosialt læringsutbytte er omfattende. Videre viste resultatene at relasjoner til medelever er viktige for elevers læringsprosess, særlig tidlig i ungdomsårene.

Referanse:

Havik, T. & Ertesvåg, S.K. (2018) "Trajectories of students’ perceived instructional support". Social Psychology of Education. https://doi.org/10.1007/s11218-018-9474-6

Tekst: Trude Havik

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...