Hopp til hovedinnhold

Erfaringer fra innføring av lederforskrift i kvalitetsarbeidet

Ny forskning har undersøkt sykehuslederes perspektiver med å ta i bruk kvalitetsforbedringsforskriften i helse- og omsorgstjenesten.

Publisert: Endret:
Sina Øyri er stipendiat ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Dette er den tredje artikkelen i hennes Ph.d..

20 ledere fra tre sykehus i to regioner har deltatt i studien. Artikkelen er en del av en flernivåstudie, og denne delstudien omhandler ledernes perspektiver med å implementere og ta i bruk Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Kvalitetsforbedringsforskriften).

Dette rammeverket for ledelse av kvalitet og sikkerhet har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet ved hjelp av en firetrinns PDSA (Plan-Do-Study-Act) metodikk for risikostyring.

Delstudien fant en rekke strukturelle og kulturelle endringer av sykehusenes kvalitetsforbedringssystemer. Deltakerne avslørte imidlertid ingen endringer i sin praksis, basert kun på Kvalitetsforbedringsforskriften.  Til tross for dette ble det beskrevet flere fordeler med det nye rammeverket, blant annet at det la til rette for tilpasning og fleksibilitet til lokal kontekst. I tillegg beskrev deltakerne klinisk autonomi som et uunngåelig element i sykehuspraksis særlig fordi uventede hendelser som krever improvisasjon, oppstår.

Tillit og et trygt arbeidsmiljø ble beskrevet som avgjørende faktorer for å oppnå rapportering av uønskede hendelser og støtte læringsprosesser som følge av tilsyn. Fordi det ble ansett som vanskelig å lære fra uønskede hendelser ble det desto mer utfordrende å lære fra normal, god praksis. Delstudien antyder at mangel på tid, kompetanse og/eller motivasjon, påvirket sykehusenes gjennomføring av kvalitetsforbedringsarbeid.

Sykehusledernes autonomi og kapasitet til å tilpasse/skreddersy kvalitetsforbedringsarbeidet var nøkkelen for at regelverket skulle kunne ha en relevant innvirkning på sykehuspraksis og derigjennom påvirke kvalitet og pasientsikkerhet.

Les mer

Øyri Sina F. m.fl. Hospital managers’ perspectives with implementing quality improvement measures and a new regulatory framework: a qualitative case study. BMJ Open, 2020

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2017.

Flere nyheter om kvalitet og pasientsikkerhet

Hvordan praktiseres brukerinvolvering på sykehjem og i hjemmetjenesten?

Brukerinvolvering kan bidra til bedre kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. En ny artikkel fra SAFE-LEAD projektet ser...

Slik kan ledere støttes i arbeidet med kvalitetsforbedring

I prosjektet SAFE-LEAD er det utviklet en guide for ledere til bruk i kvalitetsarbeidet i sykehjem og hjemmetjenesten.

Sykehusene får ny guide for å involvere de pårørende til kreftpasienter

Det kan øke sikkerheten for pasientene, mener eksperter.

Tre steg til bedre kvalitet i sykehjem og hjemmetjenesten

Noen sykehjem har knekt koden for å gi gode tjenester til beboerne. Hva gjør de som andre ikke gjør?

Samvalg for ungdom kan redusere bruken av tvang

Ungdommer har rett til å bli involvert i avgjørelser om egen behandling. En ny studie utforsker ungdoms erfaringer med b...

Pasientsikkerhetskultur i norske sykehjem

Masterstudent Camilla Seljemo har undersøkt hvordan transformasjonsledelse, jobbkrav og jobbressurser påvirker pasientsi...

Metoder for brukerinvolvering i tilsyn og regulering i helsetjenesten

En ny artikkel fra SHARE og samarbeidspartnere handler om hvordan brukerinvolvering er en del av regulering og tilsyn i ...

Hvordan kan helsetjenestene bidra til personsentrert omsorg?

En ny artikkel fra SAFE-LEAD-prosjektet handler om hvilken betydning transformasjonsledelse, arbeidsmiljø og pasientsikk...

Leger og sykepleiere må lære seg å samarbeide

Når pulsen er høy og minuttene teller, er det livsviktig at leger og sykepleiere samarbeider godt. Treningen bør starte ...

Derfor må vi høre de etterlattes stemme når pasienter dør

KRONIKK: Involvering av etterlatte i tilsynssaker i helsevesenet styrker kvaliteten i saksbehandlingen, skriver Lene Sch...

Kreftomsorgen blir bedre om de pårørende blir hørt

Kreft rammer ikke bare pasienten, men også pasientens nærmeste. En ny studie viser at kreftomsorgen kan bli betydelig be...

Hvordan involvere etterlatte etter uønskede hendelser i helsetjensten?

En ny perspektivartikkel fra SHARE reflekterer over hvordan man kan involvere familier i undersøkelser når pasienter dør...

Utdanningene må ta sykepleiedokumentasjonen alvorlig

KRONIKK: Sykepleiere kritiseres for å utarbeide tiltaksplaner som er utydelige og lite konkrete. Ansvaret ligger hos de ...

Derfor bør leger og sykepleiere elske myndighetenes lover og forskrifter

KRONIKK: De som jobber i norsk helsevesen, irriterer seg ofte over lover og forskrifter som virker lite relevante for de...

Norge er fortsatt ikke best på pasientsikkerhet

KRONIKK: Altfor mange norske pasienter skades når de mottar helsetjenester, skriver Karina Aase i Dagens Medisin.

Ungdom med psykiske lidelser må få være med å bestemme behandlingen

Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, er sjansen my...

Hvordan unngå at språkvansker fører til feilbehandling?

Dårlige norskkunnskaper kan føre til at innvandrere får feil behandling på sykehus. Sykepleiere kan forhindre feilbehand...

Sideleie tryggest også for de med nakkebrudd

En ny norsk metode for å frakte skadde, bevisstløse pasienter setter internasjonal standard.