IKT i læring og undervisning

Universitetet i Stavanger tilbyr 4 emner a 15 studiepoeng i læring og undervisning.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Studiepoeng

4 x 15

Nivå

Videreutdanning

Undervisningsform

Nettbasert

Neste oppstart

Emne 4 høsten 2024

Søknadsfrist

Emne 4 14.06.2024 Emne 1 og 2 12.12.2024 Emne 3 13.06.2025

Pris

Ingen avgift for emne 4 i høsten 2024 15 000,- pr emne + sem.avg. Påmelding og betalingsbetingelse

Få økonomisk støtte til å ta videreutdanning

Flere av UiS sine videreutdanningsfag inngår i ordningen Kompetanse for kvalitet.

Når et fag er med i denne ordningen kan du søke økonomisk støtte gjennom Utdanningsdirektoratet. Det finnes i to ordninger: en vikarordning og en stipendordning.

Ordningen søker du på gjennom Udir. Merk at søknadsfristen for ordningen kan være annerledes enn fristen for å søke på selve faget du vil ta.

Les mer om Kompetanse for kvalitet.

IKT i læring og undervisning består av fire emner. Du velger selv fritt mellom 1, 2 og 3. Emne 4 krever at du har tatt minst 2 av de foregående emnene.

Hvert emne varer et semester. Emne 4 i høst 2024. Emne 1 og 2 i vår 2025. Emnene startes med forbehold om nok påmeldte. Det er 35 studieplasser per emne, første mann til møllen prinsippet.
Finn ut mer om hvert emne ved å trykke på "Les mer" knappen

IKT i læring og undervisning 1 - Emne 1 E-IKT100

IKT i læring og undervisning 1 gir en innføring i spørsmålet om danning i en tid der mye av både kommunikasjon mellom skole og elev og læremateriell formidles digitalt.

Barneskole lærer med hennes studenter bruker bærbar PC i klasserommet

Dette rører også ved spørsmål om personvern og lovverk. Videre presenterer vi ulike perspektiv som kontekstualiserer den digitale utviklingen i drøftinger om dannelse, læringsteori og spørsmål om etikk, lov og rett og bruk av kilder i digitale medier. I tillegg er læreplanenes fokus på den digitale vendingen vi står oppe i gjenstand for drøfting. Samlet sett gir emne et grunnlag for å ta avgjørelser i bruk av læremidler og kontekstualisere og legitimere valg en står i, i teknologitette klasserom.

Emnet består av følgende:

  • Digital dannelse og digital kompetanse
  • IKT i læreplaner
  • IKT og læringsteori
  • Bruk og vurdering av digitale læringsressurser
  • Kildekritikk, etikk og lovverk.

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

  • Kjenne til sentrale trekk ved lovverk om personvern og opphavsrett i digitale medier
  • Kjenne til læringsteoretiske perspektiver på bruk av IKT i undervisningen
  • Kjenne til det gjeldende læreplanverkets beskrivelser av bruk av IKT på overordnet
    plan og i egne fag
    Ferdigheter:
  • Kunne bruke kunnskap om personvern, opphavsrettigheter, kildekritikk og etikk i
    digitale medium i drøftinger av aktuelle problemstillinger for skole og klasserom
  • Kunne vurdere nytteverdien av ulike typer digitale læringsressurser tilpasset ulike
    bruksmåter og kontekster i skolen
  • Vere i stand til å kartlegge og drøfte bruk av teknologi i et læringsperspektiv på egen skole

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Zoom osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

  1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
    eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
  2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
    diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
    bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.
Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale
medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

NOU 2022: 11. (2022). Ditt Personvern – vårt felles ansvar.
https://www.regjeringen.no/contentassets/e4c60a6c51b147628b2c2e55db7e08e3/no/pdfs
/nou202220220011000dddpdfs.pdf

Nygard, A. O. (2019). Innfødde og immigrantar i den digitale skulekvardagen. I M. A. Igland,
A. Skaftun, A. & D. Husebø (red.), Ny hverdag, 239-254.

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer, Utdanningsdirektoratet, 2006

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Meld deg på emne 1.

IKT i læring og undervisning 2 - Emne 2 E-IKT110

IKT i læring og undervisning 2 vektlegger i større grad enn emne 1 perspektiver knyttet til formativ vurdering.

Toppvisningsbilde i klasserommet på barneskolen: Barn som sitter ved skolepulten ved hjelp av personlige datamaskiner og digitale nettbrett til oppgaver.

Emne er delt inn i tre hoveddeler

  1. En introduksjonsdel som presenterer grunnleggende teorier og tanker omkring vurdering generelt og vurdering for læring spesielt, og sikter mot å etablere et felles språk og felles rammer for drøftinger av vurdering
  2. En del som retter seg mot mulighetene digitale læringsplattformer gir for å jobbe med underveisvurdering
  3. En del som kobler spørsmålet om vurdering for læring med utviklingen i digitale medium de siste 15 årene og går nærmere inn på hvordan såkalte ‘web 2.0’-verktøy, altså verktøy som ligger åpent ute på weben og dermed utenfor skolens institusjonelle kontroll (som f eks Google Dokumenter), kan brukes i arbeidet med læringsstøttende vurdering.

Studentene skal jobbe praktisk med verktøyene de blir presentert for, og knytte disse til relevante problemstillinger i egen praksis og forankre perspektivene og refleksjonene sine i relevant faglitteratur.

Emne består av følgende:

  • Teoretiske perspektiv på IKT, læring og vurdering
  • Digitale verktøy i læringsstøttende vurdering
  • Eleven som produsent i eget læringsarbeid

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

  • Kjenne til sentrale trekk ved vurderingsteori
  • Kjenne til noen verktøy og arbeidsmåter i digitale medier/på weben som handler om publisering, deltakelse og deling

Ferdigheter

  • Kunne bruke vurderingsteori i drøftinger av digitale redskaper for vurdering
  • Kunne ta i bruk ulike typer digitale verktøy i arbeidet med vurdering, både formativ og summativ
  • Kunne drøfte ulike måter å bruke digitale verktøy i vurderingsarbeidet av elevene

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Zoom osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

  1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
    eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
  2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
    diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
    bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere.

Lankshear, C., & Knobel, M. (2008). The «twoness» of learn 2.0: Challenges and prospects of
a would--be new learning paradigm. Learning 2.0: From Preschool to Beyond.

Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Meld deg på emne 2.

IKT i læring og undervisning 3 - Emne 3 E-IKT120

Tematiserer klasseledelse og undervisning i teknologitette klasserom

Åpne bærbar datamaskin og boksamling i et klasserom. 3D illustrasjon

Studentene skal i emne 3 ta utgangspunkt i egen klasseromspraksis eller undervisning som foregår i egen organisasjon og jobbe med spørsmål om tradisjonell vurderingspraksis balansert mot krav, utfordringer og muligheter lærere møter i en situasjon der kunnskapen i og utenfor skolen i økende grad blir organisert digitalt.

Emnet vil sette lys på mulighetene som ligger i å organisere undervisningen ved hjelp av digitale redskaper, som for eksempel bruk av digitale verktøy i arbeid med respons på elevarbeid, samarbeid, tilpasset opplæring, veiledning og prosessarbeid. En viktig del av dette er teknologiens rolle i å skape rom for mer veiledning og faglige gevinster, som for eksempel ved å bruke omvendt undervisning.

Emnet består av følgende:

  • Omvendt undervisning
  • Formativ og summativ vurdering
  • Respons på elevarbeid
  • Tilpasset opplæring
  • Vurdering av egen praksis
  • Klasseromsledelse i IKT-tette klasserom

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

  • Kjenne til perspektiver på og krav til vurdering i skolens lov og planverk
  • Kunne identifisere, analysere og finne løsninger på utfordringer knyttet til klasseledelse i teknologitette klasserom
  • Kjenne til ulike IKT-verktøy til bruk i samarbeid, vurdering og omvendt undervisning
  • Være kjent med sentrale begreper knyttet til bruk av IKT i læreplanen

Ferdigheter

  • Kunne identifisere, analysere og finne løsninger på utfordringer knyttet til klasseledelse i teknologitette klasserom
  • Kunne vurdere ulike IKT-verktøy til bruk i samarbeid, vurdering og omvendt undervisning
  • Utvikle egen digital kompetanse for å kunne legge til rette for bruk av IKT i klasserommet knyttet til veiledning, tilpasset opplæring og omvendt undervisning

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Zoom osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

  1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
    eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
  2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
    diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
    bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Almås, A.G. & Krumsvik, R. (2008). Teaching in Technology-Rich Classrooms: is there a gap
between teachers’ intentions and ICT practices? Research in Comparative and International
Education 2(3), 103-121.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Krumsvik, R (2014): Omvendt undervisning
(http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395727)

Krumsvik et al (2013): Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i
videregående opplæring (http://www.ks.no/PageFiles/41685/Sluttrapport_SMIL.pdf)

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.

Kapittel fra: Krumsvik, R., Ludvigsen, K. og Urke, H.B. (2011). Klasseleiing og IKT i
vidaregåande opplæring. Vitskapleg monografi. Bergen: UiB/DLC.

Læringsplakaten: http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-foropplaringa/Laringsplakaten/?read=1

Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale
medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

Nordahl, T. (2012) Klasseledelse. Gyldendal.

Nygard, A. O. (2019). Innfødde og immigrantar i den digitale skulekvardagen. I M. A. Igland,
A. Skaftun, A. & D. Husebø (red.), Ny hverdag, 239-254.

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Sams, Aaron (2012): Teaching for tomorrow: Flipped learning
(https://www.youtube.com/watch?v=4a7NbUIr_iQ)

Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer, Utdanningsdirektoratet, 2006

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Meld deg på emne 3.

IKT i læring og undervisning 4 - Emne 4 E-IKT130

Her blir det gjennomført som et prosjektarbeid basert på de foregående emnene, der kursdeltakerne skal iverksette læringsoppdrag eller utviklingsarbeid på egen skole.

Nærbilde av gruppearbeid og idemyldring på bordet.

Emne 4 bygger på de foregående emnene (1-3) og studentene skal i dette emne utvikle og gjennomføre et prosjekt på egen skole. Dette prosjektet kan ha form av et stykke utviklingsarbeid som utforsker noen av perspektivene som er drøftet i tidligere emner. Dette kan være et undervisningsopplegg der studentene utforsker ulike sider ved bruk av IKT i undervisningen, som f eks underveisvurdering ved hjelp av IKT, omvendt undervisning og bruk av digitale læringsressurser, osv.

Arbeidet kan også ha form av utviklings- eller kartleggingsarbeid i egen organisasjon, der studentene søker kunnskaper om f eks status på IKT-didaktisk arbeid, ressurser, kunnskaper og holdninger til bruk av IKT i undervisningen osv.

Emnet består av følgende:

  • Forskningsdesign
  • Kvalitative forskningsmetoder
  • Lokal skoleutvikling
  • Læreplanverk

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

  • Kunne orientere seg i planer og aktuell forsking på IKT i undervisningen
  • Være orientert i relevante forskningsdesign til bruk i skoleutvikling
  • Kunne identifisere og avgrense relevante studie-case på egen skole

Ferdigheter

  • Kunne planlegge et intervensjonsstudium, utviklings- eller kartleggingsarbeid i egen
    organisasjon
  • Kunne bruke funn fra eget forskningsarbeid til skoleutvikling i egen organisasjon
  • Kunne designe et avgrenset intervensjonsstudium, eller et utviklings- eller
    kartleggingsarbeid med relevans for skolens IKT-didaktiske arbeid

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Zoom osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

  1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
    eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
  2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
    diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
    bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Andersson-Bakken, E., & Dalland, C. P. (2021). Metoder i klasseromsforskning.
Forskningsdesign, datainnsamling og analyse.

Almås, A.G. & Krumsvik, R. (2008). Teaching in Technology-Rich Classrooms: is there a gap
between teachers’ intentions and ICT practices? Research in Comparative and International
Education 2(3), 103-121.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Hermansen, H., Lorentzen, M., Mausethagen, S., & Zlatanovic, T. (2014). Hva kjennetegner
forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av
norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Acta Didactica Norge-tidsskrift for
fagdidaktisk forsknings-og utviklingsarbeid i Norge, 12(1).

Maxwell, J. (2009). Designing a Qualitative Study

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Meld deg på emne 4.

Fagperson

Førsteamanuensis i lesevitenskap
51833139
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Administrative kontaktpersoner

Rådgiver
51833056
Divisjon for utdanning
UiS etter- og videreutdanning
Konsulent
51832047
Divisjon for utdanning
UiS etter- og videreutdanning

Mikroemne: Veiledet lesing for 1.-10. trinn

Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjon...

‒ Får innsikt og energi av å ta videreutdanning!

Trude Stokkan Haugen og Helge Stokka har begge godt med erfaring som lærere i mat og helse, men de har manglet den forme...

Programmering i skolen - videreutdanning

Lær deg grunnleggende programmering til bruk i skolefagene i grunnskolen! Kurset er rettet mot lærere og lærerstudenter ...

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er et tilleggsutdanningstilbud på 60 studiepoeng som kvalifiserer til fast stilling som pedagogisk l...

Videreutdanning for deg som jobber i barnehage, skole og PPT

UiS tilbyr en rekke videreutdanninger og emner for deg som er barnehagelærer, lærer i skolen, ledere i skole og barnehag...

Veiledning for nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring

Det er ikke alt man kan lære i utdanningen. Noe lærer man først når man kommer ut i yrket. Veiledning av nyutdannede lær...

Barnehage- og skolemiljø og ledelse

Videreutdanning for ledere i barnehage og skole som ønsker økt kunnskap og ferdigheter for å fremme trygge og gode lærin...

Tekstarbeid i norskfaget (Norsk 2)

Tekstarbeid i norskfaget (Norsk 2) skal styrke lærernes norskfaglige kompetanse knyttet til lesing, skriving og muntligh...

Begynneropplæring 1.–7. trinn

I dette studiet vil du lære mer om hva som kjennetegner god begynneropplæring med vekt på grunnleggende ferdigheter (1.-...

Andrespråkspedagogikk 1.-10. trinn

Andrespråkspedagogikk er en samlingsbasert videreutdanning rettet mot lærere i grunnskolen (1-10) som ønsker å styrke si...

CLASS - Observasjon av kvalitet i barnehage og skole

Gjennom CLASS får kursdeltakeren forskningsbasert innsikt i hvordan voksne i barnehagen og skolen kan samhandle enda bed...

Mobbing - forebygging og håndtering i skole og barnehage

Videreutdanning for deg som ønsker å bli bedre til å håndtere mobbeproblematikk i praksis. 

Erfaringsbasert master for lærerspesialister

Dette er en erfaringsbasert master innen lærerspesialistutdanningen. For å søke dette studiet må du ha 60 studiepoeng in...

GÅR UT: Lærerspesialist i begynneropplæring

Det er ikke satt opp midler fra UDIR til å starte opp et nytt kull på lærerspesialistutdanning høsten 2022. Studenter so...

Matematikk 2 (5.–10. trinn)

Ønsker du å utvikle din undervisningskunnskap i matematikk? Dette studiet retter seg i hovedsak mot lærere på ungdomstri...

Videreutdanning: Matematikk 1 (1.–7. trinn)

På dette studiet vil du lære mer om matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal un...

Psykisk helsepedagogikk

Universitetet i Stavanger tilbyr 4 emner a 15 studiepoeng i psykisk helsepedagogikk.

Tilbake på skolebenken

Til vanlig arbeider de som lærere på ulike grunnskoler og ungdomsskoler i Stavangerområdet. Flere dager dette studieåret...

Kompetanse for kvalitet- videreutdanning for lærere

Kompetanse for kvalitet (ofte kalt KFK) er navnet på etter- og videreutdanningene til Utdanningsdirektoratet. Studiene h...

Slik lykkes du med videreutdanning ved siden av jobb

Mange har lyst å ta videreutdanning, men synes det virker krevende å studere ved siden av å være i jobb. Her får du de b...