Rapporten fra arbeidet med å evaluere lektorutdanningen for trinn 8-13 er lagt fram. NOKUT-komiteen peker på fire områder der disse studiene bør utvikles.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) startet i 2020 arbeidet med å evaluere de femårige, integrerte lektorutdanningene. Årsakene var at myndighetene ville få fram kunnskap om kvalitetstilstanden, for å kunne gi råd til lektorutdanningene og bidra til utvikle kvaliteten ved dem.
Nå er arbeidet fullført, og i dag ble sluttrapporten lagt fram.
– Vi håper rapporten og funnene kan stimulere til læring og videreutvikling av lektorutdanningene, sa Inga Staal Jenset, leder av den sakkyndige komiteen, innledningsvis. Jenset er til daglig førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO.
Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til sentrale myndigheter, om hva som kan gjøres med lektorutdanningenes ulike utfordringer.
Fire sentrale områder
Komiteen mener det er fire områder som er spesielt viktig å se nærmere på og utvikle, for å sikre kvaliteten i lektorutdanningene i framtiden:
- bedre balanse mellom nasjonal styring og institusjonell autonomi
- etablering av lektorutdanningskultur og større fokus på programlederrollen
- grad av helhet og sammenheng og lektorstudentenes arbeidsbyrde
- fagenes relevans i lektorutdanningen
– Selv om denne evalueringen finner eksempler på gode praksiser for å skape helhet og sammenheng ved enkelte institusjoner i Norge, viser den også at mange lektorutdanningsprogram har en vei å gå på dette området. Sluttrapporten nyanserer og problematiserer fokuset på helhet og sammenheng i lektorutdanningene, uttalte Inga Staal Jenset under presentasjonen.
Hun håper resultatene og anbefalingene kommer til å føre til en konstruktiv debatt framover.
Det er i dag rundt 4900 lektorstudenter i Norge, og utdanningen tilbys ved ni universiteter og to høyskoler.
Struktur og kultur
I rapporten blir det konkludert med at framtidens kvalitet i lektorutdanningene er avhengig av noen grunnpilarer: Institusjonene trenger tydelige organisatoriske strukturer, god forankring i ledelsen og programledere som har nok ressurser og myndighet til å utføre rollen sin på en solid måte, refererte Inga Staal Jenset.
Rapporten poengterer også at det er et behov for institusjonelle lektorutdanningskulturer, med samarbeid på tvers av de ulike aktørene i lektorutdanningene. Her har også praksisskolene en viktig rolle.
– Her trenger man å bygge relasjoner over tid. Det er viktig for å kunne diskutere innholdet i lektorutdanningen og hva god lektorutdanning innebærer. Komiteen anbefaler derfor institusjonene om å legge til rette for at en slik kultur for lektorutdanning kan utvikle seg, uttalte Jenset.
PS: Du kan se hele presentasjonen av rapporten her, i opptak fra Youtube.