Hopp til hovedinnhold

Finnes det noe som heter sårbare barn?

Blogg: Et annerledes år teller sine siste dager. Et år der stadig nye ord og begreper har blitt tatt i bruk for å hjelpe oss å begripe den virkeligheten som 2020 brakte med seg. Ord vi ikke har hørt før, som koronatelefon, koronavennlig, søringkarantene, smitteskam, hytteforbud, smittetrykk, røde og grønne land, for å nevne noen.

Publisert: Endret:

Barn og unge er som folk flest, til tross for at de ikke har levd like lenge. Nettopp derfor er de sårbare. Ikke bare noen, men hver og en av dem, skriver Kari Stamland Gusfre i denne bloggposten.

Bloggpost av Kari Stamland Gusfre

Andre ord har fått ny relevans. Sårbarhet er et slikt ord. Vi hørt mye om de av oss som er ekstra sårbare for å utvikle alvorlig sykdom av koronavirus. Da barnehager og skoler stengte ned hørte vi mye om de sårbare barna. Denne teksten handler mest om dem.

Begrepet sårbar kan gi ulike assosiasjoner, og når det i det offentlige ordskifte snakkes om de sårbare barna og ungdommene, er jeg usikker på hvem det tenkes på. Jeg er også usikker på om de det tenkes på, ønsker å bli omtalt som sårbare og bli tildelt plass i gruppen. Å være sårbar eller bli sett på som sårbar, kan bli forvekslet med å være svak. Dersom det finnes noen sårbare barn og unge, så tror jeg definitivt ikke at de er svake. Jeg tror de er sterkere enn de fleste fordi de gjerne har gått brattere motbakker og har båret tyngre bører.

Språk former tanken. Språk skaper virkelighet. Hvem tenker du på når du hører begrepet de sårbare barna?

Er det Lukas på 4 som har en mamma ruser seg, eller Clara på 7 som har en pappa som slår? Er det Sofie på 10 som sitter i rullestol, eller er det Amir på 13 som har levd livet sitt på flukt? Er det Pia på 15 som har sluttet å spise, eller er det Nichlas på 16 som gamer halve natta? Er det Victoria på 17 som forelsker seg i jenter, eller er det Benjamin på 18 som gir fullstendig blaffen? Eller er det faktisk Celine på 19 som er så sliten selv om hun har 6’ere i de fleste fag. Listen kunne vært mye lengre.

I løpet av de 25 årene jeg har arbeidet i skolen har jeg møtt dem alle sammen. Alle mulige typer mennesker i alderen 6 til 18 år. Barn og unge er som folk flest, til tross for at de ikke har levd like lenge. Nettopp derfor er de sårbare. Ikke bare noen, men hver og en av dem. De er under utvikling, og utviklingen i seg selv gjør dem sårbare. Enda mer enn ellers i livet. De er unike og strever med utfordringer i livene sine, ofte i mye større grad enn vi voksne vet. Det er noe av kjernen i problemet, at vi voksne ikke vet, ser eller forstår, og det gjelder enten barnehagen, skolen eller SFO er stengt eller ikke.

I en fersk rapport som bærer tittelen Det må jo ha vært min egen skyld, utgitt av Voksne for barn, får vi et gripende innblikk i hvordan barn og ungdom i alderen 15-25 år opplever det å stå utenfor fellesskapet, og hva de selv tenker om årsaker til utenforskapet. Et av hovedfunnene i rapporten er at bare en av ti har opplevd at en ansatt på skolen har forsøkt å hjelpe dem, og så få som en av tjue oppgir at en ansatt på skolen faktisk har klart å hjelpe dem. Det er jo ganske nedslående med tanke på at skolene tross alt har vært åpne i mesteparten av disse unge menneskenes liv. De har vært på skolen. De er blitt sett, men likevel ikke blitt sett godt nok. Mange av ungdommene forteller at følelsen av utenforskap startet allerede i barnehagen.

I det øyeblikket barn og unge begynner å føle seg utenfor, starter innsatsen for å skjule det. Barn og unge ønsker å klare livet selv, de vil ikke være til bry og de føler på stor grad av skam og skyld for at de ikke passer inn. Det gjør de til tross for at mye ligger utenfor deres kontroll. Som for eksempel at de har vokst opp i økonomisk utrygghet, sammen med rusavhengige foreldre, med omsorgssvikt, vold, eller sykdom i nær familie. Andre faktorer kunne kanskje vært avhjulpet dersom oppvekstmiljøet ikke hadde vært så trangt, at det ikke eksisterte så rigide oppfatninger om hva som er innafor og utafor, og at barn og unge hadde fått mer hjelp fra de voksne til både å skaffe seg og holde på venner.

Det finnes bare et universelt forebyggende tiltak, og det er vennskap. Vennskap hjelper mot det meste!

Terje Ogden , Læringsmiljøkonferansen 2020

Barnehagen, SFO og skolen er de viktigste arenaene for barn til å etablere vennskap, men vi voksne må være der å skape mulighetene! Vi må ikke tro at det går av seg selv.

Spørsmål vi alltid bør stille i møtet med begrepet sårbarhet, er hva som skaper sår og hva som lindrer og heler. Svaret ligger relasjonene. Ofte handler det om den ene som ser.

Voksenlivet mitt startet ganske trøblete. I begynnelsen av 20-åra gjorde jeg som Pia. Jeg sluttet nesten å spise. Streng kontroll over mat og vekt bidro trolig til å dempe en engstelse og uro jeg opplevde knyttet til det å bli voksen å skulle mestre livet, en type uro jeg tror er minst like relevant for ungdom i dag. En type uro som kommer til uttrykk på svært ulikt vis. Dette er ikke sårbare ungdommer, det er ungdommer som befinner seg i en situasjon hvor det er lett å snuble og pådra seg sår.

For meg lå det an til å gå riktig galt, men så gikk det bra! Jeg var heldig og hadde familie som aldri ga opp, som dyttet meg inn i helsevesenet sånn at jeg kom over kneiken. Men det som virkelig skjøt fart i tilfriskningsprosessen var da jeg traff Mette, en av mine første kollegaer i læreryrket. Hun så nok at jeg var i tynneste laget, men hun så nok enda tydeligere at jeg var redd. Redd for å feile. Redd for å ikke mestre. Redd for å ikke være god nok. Gjennom det kollegiale samarbeidet med Mette opplevde jeg den sosiale, emosjonelle og faglige støtten som alle mennesker tidvis trenger for å mestre det livet og samfunnet krever av en.  For barn og unge er det aller, aller viktigste i livet å kjenne at de mestrer det de opplever at barnehagen, SFO og skolen krever av dem, både det faglige og det sosiale. I det øyeblikket noen barn opplever at de ikke får det til, må det være en Mette der som ser det. En som støtter, en som utvider fellesskapet og gir plass. Den støtten og den plassen er det deg som kan gi, du som jobber i barnehagen, i SFO eller i skolen.

Vi vet enda ikke hvilke ord som vil prege 2021, men jeg håper at ordet respekt vil få ny relevans. Respekt kommer av det latinske ordet re spectare, som betyr å se - en gang til.

Forfatter av bloggposten

51834572
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning



Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
Om Læringsmiljøbloggen

Hovedtemaet for bloggen er læringsmiljø i skole og barnehage. Vi tar for oss ny forskning og pedagogiske problemstillinger.

Vi tar ofte utgangspunkt i tema fra en pågående skoledebatt, en hendelse eller et tema lyssatt av andre. Her går vi mer i dybden ved å knytte til andre kilder, fra andre og egne fagmiljø – som bøker, artikler eller forskning som kan være aktuell å dykke dypere inn i.

Alle skribentene er ansatt ved Læringsmiljøsenteret.

Kanskje du vil lese mer om dette?

Nye episoder om Læringsmiljø i skole og barnehage

Er du av dem som har ventet på nye episoder i podkasten Læringsmiljø i skole og barnehage? Nå er ventetiden slutt!

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatertkunnskapsoversikt over erfaringer ogforskning om temaet mobbing i norskebarnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.