Hopp til hovedinnhold

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.

Publisert: Endret:

Skjermbilde fra nettbrett-testen Ani Banani Matte-Test
I nettbrett-testen Ani Banani Matte-Test får barna blant annet i oppgave å gi et visst antall bananer til den viltre apekatten Ani Banani. (Skjermdump fra testen)

Arbeidet med å utvikle den barnevennlige nettbrett-testen Ani Banani Matte-Test (ABMT) startet ved Universitetet i Stavanger for ti år siden. Nå er de statistiske vurderingene klare, og nettbrett-testen er også tilgjengelig for andre forskere.

-Det er veldig stas at Læringsmiljøsenteret har utviklet en nettbrett-test for å kartlegge barnehage-barns tidlige matematikk-ferdigheter. Vi har fått henvendelser både fra norske og internasjonale forskere om å få bruke testen, sier utvikler Ingunn Størksen, professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

Utviklingen og utprøvingen av ABMT har vært tidkrevende, både på grunn av kvalitetssikring av testen i barnehagen, men også fordi forskerne var interessert i å se om testen var i stand til å predikere barns utvikling over lang tid. Arbeidet med testen startet allerede i Skoleklar-prosjektet i 2011.

Samtidig som nettbrett-løsningen er klar, foreligger nå også resultatene fra selve forskningen i denne tiårsperioden.

Ingunn Størksen
Ingunn Størksen, professor ved Læringsmiljøsenteret. (Foto: Jeanette Larsen)

Lekbasert læring gir effekt

Funn fra Skoleklarprosjektet tyder på at tidlige matematikkferdigheter danner grunnlaget for barns faglige utvikling i skolen. Annen forskning viser at det er mulig å påvirke barns tidlige matematikk.

-Studien tyder på at barns matematikkferdigheter i barnehagen henger sammen med det å lykkes i matematikk i skoleløpet. Matematikk er et område som kan bli forsømt i barnehager, og barns læringsutbytte varierer betydelig fra barnehage til barnehage. Det å stimulere barnas utvikling på en systematisk, men leken, måte, gjennom planlagte leker og aktiviteter i barnehagen har vist seg å gi effekter på førskoleferdigheter - særlig innen matematikk – og effektene vedvarer inn i skolen, poengterer UiS-professor Ingunn Størksen.

Hun legger til at det derfor er viktig at forskere og barnehagelærere fortsetter å samarbeide for å utvikle stimulerende aktiviteter og leker innen matematikk i barnehagen, og at forskere har gode kartleggingsinstrumenter for å få mer kunnskap om hvordan tidlig matematikk utvikler seg hos barn i barnehagen – for eksempel Ani Banani Matte-Test.

Data fra tusenvis av barn

Størksen har samarbeidet med Reidar Mosvold, professor i matematikkdidaktikk ved UiS, og Nettop (UiS’ avdeling for utvikling av digitale læringsressurser) om utviklingen av testen.

I den første tiden brukte forskerne mye tid på pilotering og utprøving. Siden man etter hvert hadde data fra flere tusen barn som har prøvd ABMT, var det mulig å gjennomføre en mer grundig statistisk vurdering av testen.

Forskningsartikkelen er nå publisert i «European Journal of Developmental Psychology».

Morsomt for barna, effektivt for forskerne

I Ani Banani Matte-Test får barna gjøre 18 små oppgaver på et nettbrett. De hjelper den lille apekatten Ani Banani med hverdagsoppgaver som for eksempel å telle leker, gi ham bananer når han er sulten, eller finne ulike figurer for ham. Alle oppgavene kan relateres til viktige områder innen tidlig matematikk.

-Erfaringer fra å ha brukt testen med flere tusen barn i ulike forskningsprosjekt er at den er morsom, engasjerende og barnevennlig. Administrering av testen tar kun ti minutter og barna liker å få jobbe på nettbrettet, forteller professor Ingunn Størksen.

For forskerne er fordelen at skårene (poengsummene) lastes opp direkte til en egen database.

-Dette bidrar både til å effektivisere datainnsamling og sikre nøyaktighet i skårene til barna, legger Størksen til.

Erfaringer fra å ha brukt testen med flere tusen barn i ulike forskningsprosjekt er at den er morsom, engasjerende og barnevennlig, sier utviklerne (Foto: Læringsmiljøsenteret/UiS).

Tilgjengelig for forskere

ABMT er nå lansert som en online-versjon på engelsk og norsk, og forskere som er interessert i å bruke denne i egne prosjekter kan få tilgang til lenke ved å kontakte Ingunn Størksen.

Studien ble nylig presentert på konferansen “Designs for researching mathematics learning in early childhood education and care”.

-Her var to av verdens fremste forskere innen tidlig matematikk-utvikling til stede. De responderte positivt på presentasjonen og ville gjerne få oversendt artikkelen. De uttrykte også begeistring for at ABMT nå skal deles fritt til andre forskere, og at den har blitt oversatt til engelsk, sier Størksen.

En test å stole på

Forskerne har i undersøkelsene brukt tre ulike datasett med til sammen over 2200 barn som deltakere. Et viktig resultat er at testen måler uformell matematikk hos barna, det vil si at testen representerer generelle matematiske ferdigheter som barn kan tilegne seg uten formell undervisning, for eksempel tall-ferdigheter, problemløsning og geometri. Det er derimot ikke mulig å trekke ut separate skårer på disse undertemaene. Testen så også ut til å fungere i første klasse og dermed har forskere mulighet til å studere overgangen til skole.

Dieuwer Ten Braak
Dieuwer ten Braak, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret. (Foto: Jeanette Larsen)

Videre undersøkte forskerne om ABMT har større korrelasjon, altså samvariasjon, med andre matematikk-tester sammenlignet med dens korrelasjon med tester innen andre områder. Resultatene viser at dette er tilfelle. Det betyr at man kan stole på at testen først og fremst kartlegger tidlige matematikkferdigheter.

-Vi er i tillegg heldige å ha longitudinelle data – altså data om barns utvikling over tid. Studien vurderer det som kalles prediktiv validitet, som innebærer å se om skårer på ABMT hos hvert barn i barnehagen har sammenheng med senere resultater på nasjonale prøver i matematikk i 5. klasse. Her fant vi også høye sammenhenger, forklarer førsteamanuensis Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret, som har ledet arbeidet med å vurdere de statistiske egenskapene til testen.

Konklusjonen var at ABMT har gode statistiske egenskaper og at den måler uformelle matematikkferdigheter i tidlig alder.

-ABMT kan anbefales som en kort og barnevennlig kartleggingsoppgave for andre forskningsprosjekter. Den passer særlig godt i kontekster uten en skoleforberedende tradisjon i barnehagen, siden oppgavene knyttes til lek og hverdagsaktiviteter, avslutter ten Braak.

Mattetesten har også vist seg til å fange opp intervensjonseffekter og kommer til å brukes i framtidige forskningsprosjekter ved Universitetet i Stavanger, både egne og i samarbeid med andre institusjoner.

Tekst: Leif Tore Sædberg

Saken har vært publisert på Forskning.no.

Referanser:

ten Braak, D., & Størksen, I. (2021). Psychometric properties of the Ani Banani Math Test. European Journal of Developmental Psychology, 1-18. ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064. Lenes, R., McClelland, M. M., Ten Braak, D., Idsoe, T., & Størksen, I. (2020). Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 53, 612-624. Rege, M., Solli, I. F., Størksen, I., & Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics, 55, 230-240. Rege, M., Størksen, I., Solli, I. C. F., Kalil, A., McClelland, M. M., Ten Braak, D., Lenes, R., Lunde, S., Breive, S., Carlsen, M., Erfjord, I., & Hundeland, P. S. (2019). Promoting Child Development in a Universal Preschool System: A Field Experiment. Cesifo Working Papers, 7775-2019.

Omtalt i saken

51832934
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832943
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis