Public R&D meets Economic Development: Embrapa and Brazil's Agricultural Revolution

Sammendrag

Kan offentlige investeringer i forskning og utvikling (FoU) i utviklingsland drive produktivitetsvekst? Vi studerer dette spørsmålet i lys av Brasils landbruksrevolusjon og Empresa Brasileira de Pesquisa Agropecuária (Embrapa), et offentlig forskningsinstitutt etablert i 1973 for å utvikle lokalt relevant vitenskap og teknologi. For det første viser vi, ved hjelp av forskernivådata samlet fra CV-ene til alle landbruksforskere i Brasil, at Embrapa omdirigerte forskningen mot lokalt viktige basisvekster og mot Brasils særegne økologiske forhold. Dette skjedde blant annet ved å opprettholde produktiv forskning selv i avsidesliggende regioner med begrensede forskningsressurser. For det andre bruker vi paneldata på kommunenivå fra ni runder av Brasils landbrukstelling for å undersøke hvordan Embrapa påvirket landbruksproduksjonen. Vi utvikler en identifikasjonsstrategi som utnytter den gradvise etableringen av Embrapas forskningslaboratorier og den varierende eksponeringen for fordelene ved ny innovasjon i økologisk ulike deler av landet. Vi finner at eksponering for Embrapa på kommunenivå økte landbruksavlingene betydelig, drevet både av økt bruk av innsatsfaktorer og høyere restproduktivitet. I tråd med at effektene skyldes lokalt tilpasset innovasjon, finner vi at eksponering for Embrapa fører til større bruk av Embrapas nye plantesorter og tydelige produktivitetsgevinster, men kun for basisvekstene som var i fokus for Embrapas forskning. For det tredje kombinerer vi våre estimater med en modell og finner at offentlige FoU-investeringer økte den nasjonale landbruksproduktiviteten med 110 %, med et nytte-kostnadsforhold på 17. Embrapas desentraliserte struktur, der forskningslaboratorier var spredt over mange økologiske soner i stedet for samlet i ett enkelt senter, forklarer mer enn halvparten av disse gevinstene.