The Distributional Effects of Cost-Sharing in a Universal Healthcare System

Sammendrag

Egenandeler brukes som et virkemiddel for å begrense overforbruk av forsikrede helsetjenester i nesten alle høyinntektsland. Vi studerer de fordelingsmessige konsekvensene av dette i en offentlig finansiert universell helseforsikringsordning, der innbyggerne (som skattebetalere) i siste instans bærer kostnadene ved forsikringsutgiftene. Vi fremhever skillet mellom etterspørselens elastisitet for helsetjenester—som påvirker hvordan egenandeler påvirker bruk av tjenester—og deres grunnleggende etterspørselsnivå—som påvirker hvordan egenandeler påvirker egenbetaling. Ved hjelp av detaljerte administrative data fra den norske folketrygden analyserer vi en politikkendring fra 2010 som hevet aldersgrensen for fritak fra egenandeler, noe som økte egenbetaling betydelig for ungdom. Vi finner at kvinner og norskfødte har høyere gjennomsnittlig bruk av helsetjenester og dermed mer økonomisk å tape på egenandeler, men er relativt mindre følsomme for slike kostnader. Derimot har lavinntektsgrupper og personer med kroniske helseplager både høyere gjennomsnittlig bruk og høyere respons på egenandeler. Egenandeler påfører derfor disse gruppene en større belastning, både gjennom økte egenbetalinger og gjennom redusert bruk av helsetjenester.