Hvordan får vi bestefar til å ta bussen?

Å velge bilen er enkelt. Særlig når du har kommet litt opp i årene. Det er flere grunner til det. Det handler om komfort og vaner. Innovasjonsprosjektet SMARTIS 2.0 prøver å endre dette mønsteret. Problemstillingen forskerne har jobbet med er «hvordan kan vi få unge eldre (65-79 år) til å velge grønnere transportmidler»?

Målet med prosjektet er at flere eldre på Nord-Jæren skal få mer varierte reisevaner. Universitetet i Stavanger (UiS) og Transportøkonomisk institutt (TØI) har samlet inn data, og Stavanger kommune og Kolumbus har satt sammen enkle pakker med transportløsninger og informasjon som er tilpasset målgruppen. Spørsmålet man har stilt seg er: Kan vi tilby løsninger og fordeler som gjør det lettere for de eldre å endre reisevanene?

Testet bysykler

Pakkeløsningene som ble testet ut er basert på hva de eldre faktisk trenger og hva de ønsker seg. Ett funn er at det er viktig for målgruppen å få konkret veiledning. De ønsker også å få lov til å prøve ting selv.

– Som en del av brukerpiloten fikk eldre i kommunen teste bysyklene til Kolumbus, vanlige elsykler og vi hjalp til med installering av kollektivapper. Vi testet også apper som skal motivere eldre til å gå mer. Så følger vi opp underveis for å motivere til varige endringer, sier Imme Dirks Eskeland, rådgiver i Stavanger kommune.

I dag bruker de fleste i denne aldersgruppen bilen. Det er få som benytter kollektivtransport, og noen flere som sykler eller bruker bildeling. Kombinasjonen av dette gjør det vanskelig å nå mål om mindre biltrafikk og mindre utslipp, men det gjør det også vanskeligere for målgruppen å bli aktiv og selvstendig.

– For å nå klimamålene kommunen har satt seg, må vi nå denne målgruppen. Vi trenger ambassadører, gjerne 100-åringer på elsykkel! sier Christin Berg, rådgiver i Stavanger kommune.

Eldre har blitt nedprioritert

Prosjektet bygger på funn fra et tidligere forskningsprosjekt, som viste at vi vet for lite om hvordan yngre eldre reiser, hva de vet om miljøvennlige transportvalg og hvor villige de er til å endre vaner. Dette gjør det vanskelig å lage gode løsninger som faktisk blir brukt.

I tillegg har eldre over 67 år ofte blitt sett på som én gruppe. Å rette seg spesielt mot de litt yngre pensjonistene, og hjelpe dem å etablere gode reisevaner tidlig i pensjonisttilværelsen, er derfor en ny måte å jobbe på.

For Kolumbus har eldre mennesker vært en «glemt» passasjergruppe.

– For oss har det vært verdifullt å lære mer om målgruppen. Vi prioriterer jo dem som reiser mest. Eldre har derfor blitt litt nedprioritert. Gjennom dette samarbeidet blir vi mer bevisst på reisemønstrene hos eldre og hva som påvirker valgene deres, sier Espen Schiager, informasjonsrådgiver i Kolumbus.

Deltagerne i prosjektet er alle enige om én ting; for å få til et grønt skifte må vi lage løsninger som faktisk passer behovene til eldre mennesker, slik at det blir lettere å velge bort bilen.

Sånn har forskerne jobbet

I prosjektet har samarbeidspartene jobbet tett med brukerne og transportselskaper for å utvikle løsninger sammen. Forskerne brukte både spørreundersøkelser og reisedata, og snakket med folk gjennom intervjuer og workshops.

– Prosjektet har vært en fin måte å samarbeide på. Temaet ligger rett i skjæringsfeltet mellom samfunnsutvikling, teknologi og samstyring. Noe av det som har vært mest utfordrende har vært å forstå brukergruppen. Hvor heterogene er de? Og hva skal til for å inspirere dem til variert mobilitet, sier Daniela Müller-Eie, professor i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger.

Prosjektet har også testet hva som faktisk virker – for eksempel samarbeid med brukerne, økonomiske fordeler og konkurranser.

– Kunnskapen vi har tilegnet oss vil ha en stor samfunnseffekt og være nyttig for både brukere, myndigheter og kollektivselskaper – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi har fått en ny bevissthet om hvordan yngre eldre tenker om mobilitet. Dette arbeidet tas nå inn i handlingsplaner, blant annet hos Stavanger kommune, sier prosjektleder Maja Karoline Rynning ved TØI.

Ved slutten av prosjektet har hun en klar oppfordring til transportplanleggere i det offentlige.

– Ett av funnene er at det er en manglende bevissthet om mobilitet blant yngre eldre. Vi ser også at eldre og mobilitet er en problemstilling som «løses når vi kommer til det», snarere enn å tenke proaktivt. Det må skje en endring på alle nivåer, både hos kommune, fylke og på statlig nivå, sier Rynning.

Tekst og foto: Kjersti Riiber