Kun 13 kommuner konkretiserer bærekraft i oppvekstplanene

Norske kommuner har fått i oppdrag å følge opp FNs bærekraftsmål når de legger planer. Bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema i norsk skole. Ikke bare skal det inn på pensum som en del av nasjonale læreplaner. Kommunene har også fått en nøkkelrolle i å omsette bærekraftsmålene til lokale forhold. Målene skal være en del av kommunenes oppvekstplaner.

Har de klart det? En ny studie fra Universitetet i Stavanger viser at begrepet bærekraftig utvikling i liten grad er konkretisert i kommunenes planer for utdanning og oppvekst.

Forskerne har gjennomgått planverket i samtlige 356 norske kommuner. Resultatene viser at

• 197 kommuner ikke hadde en tilgjengelig oppvekst- eller utdanningsplan
• Av de 159 kommunene som hadde planer, nevnte 59 av dem bærekraftig utvikling
• Kun 13 kommuner behandlet temaet på en mer inngående måte med tydelige mål eller tiltak

Sosial bærekraft dominerer

– Vi var litt overrasket over at så få kommuner har tatt med bærekraftig utvikling i planene, sier førsteamanuensis Lisbet Fjæran ved UiS.

Hun har sammen med Marianne Nitter og Aud Torill Meland gjennomført en omfattende dokumentanalyse av norske kommuners oppvekst- og utdanningsplaner. En oppvekstplan er et overordnet styringsdokument som beskriver kommunens mål, prioriteringer og strategier for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. I motsetning til en læreplan, som gir bestemmelser om timeplan, faginnhold og arbeidsmåter i skolen, skal oppvekstplanen regulere alt som skjer rundt skolehverdagen.

– Forskningen undersøker de 13 kommunene som har bærekraftig utvikling som en del av planverket sitt. Bærekraftig utvikling er basert på en såkalt tre-pilar-modell, der miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner ses i sammenheng og balanseres mot hverandre. Resultatene viser at kommunene vektlegger den sosiale dimensjonen, altså det som handler om trivsel, mestring, forebygging av utenforskap og det å skape tilhørighet. I planene fant vi få referanser til den økonomiske dimensjonen, sier Fjæran.

– Miljømessige aspekter, klima og natur er også i stor grad utelatt, legger Marianne Nitter til.

Ubalanserte oppvekstplaner

FN har utviklet læringsressurser om bærekraftig utvikling tilpasset alle typer skoler, fra grunnskole til videregående skole. Men for å få begrepet bærekraft inn i barn og unges bevissthet, bør det også være en del av kommunenes planverk. Og her syndes det altså særlig når det gjelder den delen som omhandler miljø og klima.

– I de få tilfellene der miljødimensjonen omtales, er det hovedsakelig gjennom praktiske tiltak som kildesortering og skolehager. Miljø behandles imidlertid som en del av den sosiale dimensjonen, snarere enn som en likeverdig og selvstendig del, sier Lisbet Fjæran.

Referanser til klimaendringer og klimautfordringer er i stor grad fraværende i kommunenes oppvekstplaner. Forskerne synes dette er påfallende, ettersom norske læreplaner og den offentlige debatten har satt søkelys på klima og miljø i flere år.

– Samlet viser studien en ubalansert tilnærming til bærekraftig utvikling. Dette er problematisk fordi bærekraftig utvikling handler om å se miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner i sammenheng, understreker Fjæran.

Gap mellom ambisjoner og virkelighet

Forskningsartikkelen viser at det er et stort gap mellom nasjonale og internasjonale ambisjoner for bærekraftig utvikling og hvordan dette faktisk er innarbeidet i kommunale oppvekstplaner.

– Det er tydelig at kommunene trenger støtte for å gjøre bærekraftsmålene til en reell del av lokal planlegging og praksis i skolen. Når så mange kommuner mangler planverk for det miljømessige, mangler noe svært vesentlig, sier Marianne Nitter.

Hun får følge av Aud Torill Meland, som mener at oppvekstplanene er formulert på et veldig overordnet nivå.

– De blir mer tomme begrep og honnørord enn gode styringsverktøy, sier hun.

Lite konkret

Forskerne viser til at oppvekstplanene i begrenset grad konkretiserer hvordan bærekraftig utvikling skal følges opp.

– At hver enkelt kommune må «finne opp hjulet» selv, bør ikke være nødvendig, sier Fjæran.

Marianne Nitter presiserer at kommunene har mange krav og forventninger, og fort kan komme opp i målkonflikter.

– Kommunene blir satt i en skvis når det gjelder både energiomstilling, klimamål, biologisk mangfold og bærekraftsmål. Men når tydelige retningslinjer og prioriteringer mangler, blir alt like viktig. Da blir tiltakene vanskelige å konkretisere, avslutter Marianne Nitter.

Studien er publisert i Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development med tittelen Tracing the Concept of Sustainable Development in Norwegian Local Government Plans regarding Education and Upbringing.

Referanse: https://www.scup.com/doi/10.18261/njwel.5.1.6

Tekst: Kjersti Riiber