Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.

Publisert Sist oppdatert
Voksen og barn i barnehage.
Bruk av observasjonsverktøyet CLASS førte til økt samspillskvalitet mellom de ansatte og barna i barnehagen.

Fredag 12. januar disputerte Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret for sin doktorgrad i utdanningsvitenskap ved UiS. I avhandlingen søkte Evertsen innsikt i hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplevde å bruke CLASS (Classroom Assessment Scoring System) som et observasjonsverktøy for samspillskvalitet.  

Les mer om disputasen her 

Hun har i tillegg undersøkt om fagpersonene opplevde at observasjonsverktøyet var nyttig, og om dette kunne sies å være en god måte å jobbe på for å fremme kvalitet i barnehagen. 

Viktig med god kvalitet i barnehagen 

CLASS er et observasjonsverktøy utviklet for å måle i hvilken grad de voksne gir muligheter for emosjonell og kognitiv utvikling i samspill med barna. Dette verktøyet kan bidra til å fremme kvalitet i barnehagen, som igjen vil bidra til å fremme barns trivsel, læring og psykisk helse. På sikt vil dette kunne virke forebyggende i et folkehelseperspektiv, og kan være med å utjevne sosiale forskjeller. 

– De siste årene har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse for hvordan de tidlige erfaringene i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykiske og fysiske helse. Barn er lett påvirkelige de første leveårene, og barnehagekvalitet ser ut til å ha stor påvirkning på barns trivsel og utvikling, sier hun. 

Likevel, hva kvalitet er, og om det er mulig å måle dette, har vært temaet for en pågående debatt i barnehagesektoren de siste årene. Det har også blitt stilt spørsmål om bruken av internasjonale verktøy i norske barnehager.

Deltakerne i studiene sier at de opplever at barna undrer seg mer, og er tryggere på flere ansatte sammenlignet med før de startet opp det systematiske arbeidet med CLASS.

Cecilie Evertsen

 

Forenlig med den norske konteksten 

Funn fra den ferske doktorgraden viser at fagpersonene opplevde flere fordeler med å bruke observasjonsverktøyet CLASS i den norske barnehagekonteksten, selv om verktøyet i seg selv er amerikansk. Det at verktøyet er forenlig med vår forståelse av hva en god barnehage er, har vært viktig å undersøke, forklarer stipendiaten.  

Hun understreker at det har vært noen utfordringer knyttet til dette i og med at den norske barnehagekonteksten er annerledes enn den amerikanske. Utfordringene omhandler i stor grad ulike begrepsbruk som for eksempel «produktivitet», og at CLASS i større grad også burde ha vektlagt barns behov for hvile og avslapping. Fagpersonene fortalte likevel at de opplevde at CLASS i høy grad ivaretar den norske kulturens verdier og fokus på barns emosjonelle og sosiale utvikling, og at CLASS tilfører den norske praksisen noe nytt med tanke på barns behov for kognitiv stimulering. 

– Funnene mine viser at fagpersonene opplevde at CLASS gav dem en felles faglig plattform som bidrog til økt samarbeid mellom barnehageansatte og fagpersoner i støttetjenestene, særlig PPT. Det var en gjensidig opplevelse av at samarbeid og veiledning ble styrket ved bruk av CLASS – både hos PPT og de ansatte i barnehagene, sier Evertsen. 

Barna undret seg mer 

Et annet funn fra doktorgraden hennes er at de ansatte i barnehagene opplevde økt motivasjon og at de ble mer bevisste på sin egen rolle i det daglige arbeidet. I tillegg ble det opplevd en økt profesjonalisering av den pedagogiske praksisen i barnehagen samt en generell økt samspillskvalitet mellom ansatte og barn. 

Les også: Alle barn fortjener en god start på livet 

 – Deltakerne i studiene fortalte at de opplevde at barna undret seg mer, og at de ble tryggere på flere av de ansatte sammenlignet med før de startet opp det systematiske arbeidet med CLASS. Kunnskapen de ansatte fikk gjennom arbeidet med CLASS, førte til at de ble tryggere på hvordan barn bør stimuleres kognitivt. Deltagerne i studien reflekterte omkring hvordan de nå i større grad enn før la til rette for at barna skulle få undre seg og reflektere, med de ansatte som støtte, uten at de ansatte nødvendigvis gav barna de «rette svarene», sier hun. 

Mange fordeler ved bruk av CLASS 

Avhandlingen hennes har en kvalitativ ramme, og Evertsen undersøkte fagpersoners erfaringer gjennom individuelle- og fokusgruppeintervjuer. 

Et annet funn fra doktorgraden er at det krever god ledelse og implementeringskvalitet på kommunalt nivå for å kunne jobbe med CLASS i hele distrikter på en god måte. 

Evertsen tror resultatene fra denne avhandlingen kan gi fremtidige brukere av måleinstrumenter for samspillskvalitet en viktig innsikt i fordeler og mulige utfordringer ved å bruke CLASS i norsk kontekst. 

– Jeg tror også at funnene om suksessfaktorer knyttet til implementering på kommunenivå kan gi støtte til fremtidige ledere ved implementering av observasjonsverktøy for samspillskvalitet, sier Evertsen. 

1: Evertsen, C., Størksen, I., & Kucirkova, N. (2022). Professionals’ Perceptions of the Classroom Assessment Scoring System as a structure for professional community and development. European early childhood education research journal, 1-14. https://doi.org/10.1080/1350293X.2022.2031245

2: Evertsen, C., Størksen, I., Tharaldsen, K. B., & Kucirkova, N. (2023). Gains and challenges with the Classroom Assessment Scoring System in a social pedagogical tradition [Original Research]. Frontiers in Education, 7. https://doi.org/10.3389/feduc.2022.965174

3: Evertsen, C., Tharaldsen, B.K, & Størksen. I. (Submitted). Exploringsuccess factors for districtwide implementation of a Classroom Assessment Scoring System related intervention. Scandinavian Journal of Educational Research.

Bedømmelseskomiteen har bestått av: 

  • Docent Sofia Frankenberg, Stockholms universitet, Sverige 
  • Førsteamanuensis Merete Aasheim, RKBU Nord, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 
  • Førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret, UiS 
  • Hovedveileder: Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret, UiS 
    Medveiledere: Professor Natalia Kucirkova og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen, Læringsmiljøsenteret, UiS 
  • Leder av disputasen: Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og 

Tekst: Maria Gilje Strand 
Foto: Elisabeth Tønnessen 

Universitetslektor i pedagogikk
51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Om Evertsen

Cecilie Evertsen (40) er født og bosatt i Stavanger kommune, og er fast ansatt ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Hun har tidligere jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og har erfaring fra flere deler av oppvekstsektoren. 

Andre ansatte som blir omtalt i saken:

Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i psykologi
51832934
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i barnehagepedagogikk og tidlig utvikling
51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere nyhetsartikler om Læringsmiljøsenteret:

Ledige stillinger som veiledere i Læringsmiljøprosjekt

Vil du bistå barnehager og skoler i arbeidet med å fremme og forbedre læringsmiljøet?

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Ledige stillinger som forskningsassistent ved Læringsmiljøsenteret

Har du lyst på noen alternative arbeidsdager hvor du får erfaring med å jobbe sammen med barn samtidig som du får innsik...

Stipendiat i utdanningsvitenskap med fokus på høyere utdanning

Vi har ledig stilling som stipendiat som skal jobbe med temaet motivasjon, mestring og gjennomstrømming i høyere utdanni...

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...