Derfor er vitenskapsfilosofi viktig i doktorgraden

Kurset undervises av førsteamanuensis i filosofi ved Handelshøgskolen UiS, Tarjei Mandt Larsen, og samler hvert år doktorgradsstudenter fra en rekke fagfelt – fra økonomi og statsvitenskap til psykologi og helsevitenskap.

Hva lærer ph.d-studentene?  

Kurset gir en innføring i tre hovedtyper filosofiske spørsmål som er grunnleggende for samfunnsvitenskapen:  

1. Ontologiske spørsmål – hva er det vi studerer?  
Her diskuteres hva sosiale fakta egentlig er. Mandt Larsen trekker frem sosiale grupper som eksempel:  

– Når vi snakker om sosiale grupper, snakker vi da egentlig bare om medlemmene, eller er det sånn at sosiale grupper er noe mer enn bare summen av medlemmene?  

2. Epistemologiske spørsmål – hva vil det si å ha kunnskap?  
Studentene undersøker blant annet objektivitet og verdienes rolle i forskning.   

– Er det mulig å ha vitenskapelig kunnskap som er verdifri, eller er det sånn at verdier nødvendigvis må spille en vesentlig rolle? Spør Mandt Larsen.   

3. Metodologiske spørsmål – hvilke metoder gir hvilken type innsikt?  
Her analyseres blant annet forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder og hvordan forskningsmetoder formes av forskerens valg og antakelser.  

Bedre og mer bevisst forskning  

– Hvorfor er vitenskapsfilosofi viktig for dagens forskere?  

– Svaret her er todelt. På den ene siden kan filosofiske perspektiver gi direkte praktisk verdi for forskning, for eksempel i studier av velvære (well-being) eller lykke som brukes i politikkutforming. All den forskningen forutsetter jo en idé om hva lykke er. Filosofiske teorier har en viktig rolle å spille for å klargjøre hva dette begrepet egentlig går ut på.  

På den andre siden handler det ifølge Mandt Larsen om å fremme kognitiv ansvarlighet:  

– Man forsker på en mer bevisst måte. Filosofien inviterer til å stille spørsmål ved forutsetningene man gjør seg. 

En mulighet til å se faget ovenfra  

Ph.d.-student i samfunnsøkonomi Ole Kvadsheim er blant deltakerne på årets kurs. Han beskriver kurset som en etterlengtet mulighet til å reflektere over eget fagfelt. 

– Det er jo en slags invitasjon til å ta et skritt tilbake og se sitt eget fag i et litt større perspektiv. Som samfunnsøkonom er man kanskje sulteforet på akkurat de greiene, sier Kvadsheim. 

Han trekker spesielt frem verdien av å få synliggjort de normative aspektene ved samfunnsøkonomien: 

– Økonomer tar veldig mye for gitt. Det i seg selv trenger ikke være et problem, men det fordrer at man har et bevisst forhold til hvilke antakelser man legger til grunn og hvilke premisser de hviler på. Jeg tror alle har godt av litt trening i å resonere rundt de mer overordnede aspektene ved eget fag. 

Relevans for eget forskningsprosjekt  

Tema for Kvadsheims doktorgrad er utdanningsøkonomi. Han opplevde at kurset ga ham konkrete verktøy til å reflektere over valg i sin egen avhandling.  

 – Det har vært interessant å få anvendt en del filosofiske konsepter på utdanningsøkonomi. Å bygge et slags rasjonale for hvorfor dette er noe vi skal bry oss om og hvorfor vi skal bruke ressurser på å fremme barns læring.  

En viktig del av ph.d.-utdanningen  

Alle doktorgradsstudenter må ta kurs i etikk og vitenskapsfilosofi, og ved SV-fakultetet på UiS tilbys dette gjennom egne kurs i vitenskapsfilosofi og forskningsetikk.  Studentene avslutter kurset med å skrive en forskningsartikkel om et selvvalgt tema, ofte knyttet til eget prosjekt.  

Mandt Larsen håper kurset gir studentene både inspirasjon og større faglig bevissthet:  

– Jeg håper at noen kan se at refleksjonene kan ha en praktisk konsekvens for det de gjør, men også at de blir mer bevisst på hva de egentlig holder på med når de forsker.

Les kursbeskrivelsen her: Philosophy of Social Sciences (PHD102)