Hopp til hovedinnhold

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.

Publisert: Endret:

Den autoritative voksenrollen greier å balansere bygging av gode relasjoner med det å stille krav. (Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret.)

Varme og forståelse kombinert med tydelige krav og forventninger kalles på fagspråket den autoritative voksenrollen. Det er den som helt klart skaper best påvirkning i utviklingen hos barn og unge.

Det gjelder like mye for foreldre som for ansatte i skole og barnehage.

– De fleste av oss synes at oppdragelse er krevende og vanskelig og savner noen klare retningslinjer. Jeg har ikke i min tid sett noe bedre enn denne teorien, og det virker like godt i pedagogisk sammenheng også, forteller Pål Roland.

Roland er forsker og dosent ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Teorien han viser til er utviklet av psykologen Diana Baumrind. Den var i utgangspunktet noe som handlet om foreldrerollen, men har blitt adoptert inn i pedagogiske sammenhenger som barnehage og skole.

Like viktig gjennom hele oppveksten

Allerede på 1970-tallet presenterte Baumrind kategorier av foreldres atferdsmønster. Hun delte foreldreatferden inn i fire grupper av mønstre: autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende.

I dag holdes den autoritative voksenrollen fram som et mål å sikte mot. Og om man ikke har lederstilen som medfødt gave, går det absolutt an å lære prinsippene og gjennom det bli mer bevisst.

I Pål Rolands bok Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole presenterer og forklarer han mer om denne rollen basert på de siste års forskning.

– Et kjennetegn på autoritative voksne er at de bygger gode, varme relasjoner som de hele tiden pleier og holder ved like. Samtidig stiller de krav, sier han.

Kravene kan dreie seg om oppførsel, det kan være forventninger til oppgaver som skal utføres eller et oppdrag om noe bestemt som skal læres.

Roland forteller at teorien handler om de to dimensjonene varme og relasjonsbygging på den ene siden, grensesetting og krav på den andre. Disse fungerer best når de får virke sammen. De to sidene ved teorien styres av noen prinsipper:

– Grenser skal settes med respekt og de skal begrunnes. Krav skal stilles ut fra hvor modent barnet er. Barnet skal ha medvirkning. Det er noen av de viktige prinsippene for teorien, forteller Roland.

Gjennom kombinasjonen å bygge gode relasjoner og stille krav ligger selve suksessoppskriften for den autoritative lederstilen.

Gjennom kombinasjonen å bygge gode relasjoner og stille krav ligger selve suksessoppskriften for den autoritative lederstilen. (Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret.)

Ingen kjappe løsninger

Forskeren er tydelig på at den autoritative voksenrollen ikke byr på noen «quick fix». Det er verken snakk om fasitsvar eller enkle løsninger. Styrken og hemmeligheten ligger i prinsippene som teorien styrer etter og de to dimensjonene varme og forventninger som får jobbe sammen over tid.

Forskning viser at barn som vokser opp med autoritative foreldre, er mer selvstendige og har bedre selvtillit. De møter verden på en positiv måte og er mer motiverte i det de driver på med, enten det gjelder skole eller fritidsaktiviteter.

Roland mener at dersom hjem og skole kan trekke i samme, autoritative retning, er det mye som tyder på at barn og unge får sterk og positiv påvirkning på viktige livsområder.

Den autoritative voksenrollen greier å balansere bygging av gode relasjoner med det å stille krav.

– Vi kan si at en autoritativ voksen er høy på varme og høy på krav, sier Roland.

I den helt andre enden av skalaen er den autoritære voksne. Her er det lite varme å finne. Det er derimot mange krav. En ettergivende voksen har på sin side mye varme, men lav grad av krav.

Styrker sosial kompetanse

Roland forteller at nyere forskning viser at barn får bedre betingelser for læring når pedagogen er autoritativ. Mer alvorlig er det forskningen forteller om sammenhengen mellom mobbesaker i skole og barnehage, og voksenroller. Mange mobbesaker viser et tydelig fravær av autoritative voksne.

Forskning viser også at ettergivende voksne kan gjøre at mobbesaker drar ut i tid. I autoritative miljøer er det ikke bare sånn at negative handlinger og utfordrende atferd reduseres. De forebygges også. Samtidig styrkes den sosiale kompetansen i gruppen.

– De to kreftene virker veldig godt sammen over tid og kan ha stor positiv påvirkning på grupper i barnehage og skole, påpeker Roland.

Han forteller at skoler og barnehager som har jobbet systematisk med å få inn den autoritative voksenrollen, som en helt naturlig del hos den enkelte lærer og kollegiet som helhet, har hatt gode opplevelser i utvikling av trivsel og gruppe- og klasseledelse.

Gjennom kombinasjonen å bygge gode relasjoner og stille krav ligger selve suksessoppskriften for den autoritative lederstilen.

Det høres jo ganske enkelt og greit ut, eller?

– Å lære seg teorien rundt perspektivet går relativt greit for de fleste. Den er godt forklart og blir presentert på en tydelig og forståelig måte. Å mestre det i praksis er derimot et livslangt prosjekt. Det må trenes på og jobbes med over tid, forteller Roland.

Det kompliserte handler om hvordan relasjonsbygging og grensesetting skal balanseres opp mot hverandre og hvordan det skal gjøres i praksis.

Avgjørende å investere i relasjoner

Forskeren forteller at i arbeid med barnegrupper eller skoleklasser som er veldig utfordrende, kan kravene som stilles til gruppa, måtte økes. Da er det fort å havne i den autoritære rollen som voksen.

– I de tilfellene hvor vi som voksne ser oss nødt til å øke kravene, er det viktig å gå tilsvarende opp på varme og relasjonsbygging, poengterer han.

Roland kaller det å komme i posisjon. Fordi vi tåler mer fra dem vi kjenner og stoler på. Kravene og forventningene tas imot annerledes når de springer ut fra varme relasjoner.

For at det skal være god balanse mellom varmen og kontrollen, trengs påfyll av det som bygger den gode, varme relasjonen.

Banking time er begrepet forskeren bruker. Roland forteller at han har hentet det fra forskeren Robert C. Pianta. Det handler om hvordan man kan utvikle og styrke relasjoner. Man må jobbe med relasjonskvaliteten ved å gjøre noe hyggelig sammen, dele en opplevelse, styrke båndene.

Selv om det å investere i relasjoner er viktig, kan det kjennes utfordrende å finne tid nok til disse påfyllene. Det gjelder som ansatt i skole eller barnehage, eller som forelder.

– Tiden til rådighet kan absolutt kjennes som en utfordring. Forsøk å snu litt på det, se på de anledningene og mulighetene som finnes i de ulike møtepunktene du har med barnet, eleven, klassen. Vær bevisst på at hvert av disse små øyeblikkene kan ha verdifulle muligheter for å bygge videre på en positiv relasjon, oppfordrer Roland.

Veiledning som del av vellykket trening

Roland mener at det for mange handler om å bli kjent med og bevisst sin egen voksenstil. På den måten kan styrker og utviklingsmuligheter avdekkes.

Han tror lærere kan ha stor nytte av å veilede hverandre inne i klasserommet. Eksperter utenfra kan dessuten komme inn og se på ting som for eksempel hvordan man som lærer stiller krav, hvordan respekten for eleven ivaretas og hva som skjer når elevene ikke møter kravene som er blitt stilt.

– Veiledning er ypperlig i arbeidet med å få inn den autoritative voksenrollen som en helt naturlig del i arbeidet med barn og unge, sier Roland.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Referanse:

Pål Roland: Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole: relasjonskvalitet, utfordrende atferd, mobbing og sosial emosjonell læring. Cappelen Damm Akademisk, 2021.

Denne artikkelen ble også publisert på forskning.no 16. juni 2021: Dette er oppdragerstilen som fungerer