Hopp til hovedinnhold

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.

Publisert: Endret:

For jenter mer enn gutter ser det ut til at emosjonsregulering er av stor betydning for tro på mestring av læringsaktiviteter, er ett av funnene i Lene Vestads studie. (Illustrasjonsfoto: Pexels)

Tiltak for å fremme sosial og emosjonell kompetanse blant yngre elever har vist seg å kunne fremme læringsresultater. Det er imidlertid ikke gjort like mye på dette feltet blant ungdomsskoleelever, og man vet mindre om hvilke sosiale og emosjonelle kompetanser som har betydning, eller hvilke mekanismer som ligger til grunn.

Dette var noe av utgangspunktet for Lene Vestad, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, da hun startet en av studiene i sitt doktorgradsarbeid.

Vestads studie «Associations of social and emotional competencies, academic efficacy beliefs, and emotional distress among students in lower secondary school,» undersøkte hvordan de sosiale og emosjonelle kompetansene - relasjonsferdigheter, emosjonsregulering, samt planlegging og strukturering av læringsarbeidet på skolen og hjemme - var relatert til blant annet ungdomsskoleelevers tro på å lære.

Sammenheng mestringstro og emosjonsregulering

Her oppsummerer og kommenterer Vestad noen av de mest sentrale funnene:

Lene Vestad
Lene Vestad, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret (Foto: Jeanette Larsen)
  • Evne til å planlegge var som forventet, relatert til troen på å mestre læringsaktiviteter. Et mer spennende funn var at relasjonell kompetanse og evne til emosjonsregulering viste klar sammenheng med troen på å mestre skolefagene. Mekanismen bak betydningen av relasjonell kompetanse henger nok sammen med at det bidrar til at elevene opplever å få mer støtte og oppmuntring til læring fra både medelever og lærere.
  • Sammenhengen mellom mestringstro og emosjonsregulering er særlig spennende fordi ulike emosjoner oppstår når en lærer. Det kan være positive emosjoner som glede, forventinger og håp, men også negative følelser, slik som kjedsomhet, skuffelse, eller oppgitthet.
  • Den klare sammenhengen kan innebære at evnen til å regulere emosjoner ved å tolke læringssituasjoner på en mer konstruktiv måte bidrar til mer positive emosjoner, slik som forventninger, håp og optimisme som igjen er forbundet med å tro på mestring i læringsaktiviteter.
  • Fordi mestringstro blant annet innebærer optimisme om læring, kan en mulig forklaring også være at når elevene arbeider med mer krevende eller utfordrende skoleoppgaver, vil mer negative tanker og følelser kunne snike seg inn. Å justere disse slik at en opplever mer positive følelser kan derfor også gi elevene optimisme til å lære mer dyptgående. Da er det en fordel å ha strategier for å endre de negative tankene eller tolkningene av disse ved å kunne regulere emosjonene.

Kjønnsforskjeller blant de unge

Studien fant også at det var kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom emosjonsregulering og evne til tro på mestring av læringsarbeidet.

– For jenter mer enn gutter ser det ut til at emosjonsregulering er av stor betydning for tro på mestring av læringsaktiviteter. Settes det i sammenheng med tidligere funn der jenter mer enn gutter har en tendens til å rapportere om lavere tro på evne til å mestre skolearbeidet, antas evne til emosjonsregulering å kunne bidra til mer positive emosjoner, optimisme og tro på mestring av læringsarbeidet. Det kan derfor se ut til at det er et behov for at jenter i denne alderen får kunnskap om emosjonsregulering, poengterer Vestad.

Viktig ved oppstart i ungdomsskolen

Oppstarten i ungdomsskolen ser derfor ut til å være en tid der det er viktig at elevenes emosjonsregulering gis oppmerksomhet.

– Mange ganger innebærer denne tiden oppstart på en ny skole, etablering av relasjoner med nye klassekamerater og med nye lærere. Den klare sammenhengen mellom emosjonsregulering og mestringstro kan være viktig informasjon som kan bidra i ungdomsskolelæreres tilrettelegging av læring for alle elever. Spesielt ser det ut til at det er viktig at jenter på denne tiden får kunnskaper om regulering av emosjoner som forutsetninger for tro på mestring i læringsaktiviteter, oppsummerer Lene Vestad, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret.

Personer omtalt i denne saken

Stipendiat
51834568
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning