Hopp til hovedinnhold

Enestående funn av sverd fra vikingtiden

Unikt funn kaster nytt lys over kontakten fra Norge mot De britiske øyer.

Publisert: Endret:

Sverdet er dekorert med forgylte elementer av den typiske dyrestilen fra yngre jernalder.
Sverdet er dekorert med forgylte elementer av den typiske dyrestilen fra yngre jernalder. (Foto: Arkeologisk museum, UiS)

Deler av et praktsverd med unike detaljer i gull og sølv er nylig funnet på Jåttå i Stavanger.

Selve sverdbladet er borte, men det bevarte sverdgrepet har utsøkte detaljer som ikke tidligere er kjent.

Sverdet

Det er fortsatt vanskelig å se alle detaljer på sverdet, men dekoren omfatter forgylte elementer av den typiske dyrestilen fra yngre jernalder, cirka år 550 til cirka 1050, samt geometriske figurer av sølv med såkalt niello-teknikk. Det vil si at en metallblanding ble lagt inn som sorte striper i sølvet.

Konservator Cora Oschmann har ansvar for konservering av sverdhjaltet.
Konservator Cora Oschmann har ansvar for konservering av sverdhjaltet.
 (Foto: Arkeologisk museum, UiS)

Det tverrgående hjaltet, stykket mellom blad og håndtak som skal beskytte hendene, har i tillegg begge ender utformet som et dyrehode.

– Teknikken er av svært høy kvalitet og både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen gjør dette til et enestående funn som vil vekke stor interesse også fra andre deler av Europa, forteller arkeolog og ekspert på vikingtid ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Zanette Glørstad.

Sverdet tilhører en sjelden type, som omfatter de rikest ornamenterte og tyngste sverdtypene fra vikingtiden. Sverdtypen er funnet både i Øst- og Vest- Europa.

I Norge er det funnet under 20 stykker. Mange av sverdene funnet her til lands er nok importerte.

– Men vi kan tenke oss at kopier også kan ha blitt laget av dyktige sverdsmeder i Norge. Dekoren kan tyde på at sverdet er laget i det daværende Frankerriket eller England, og at det kan dateres til tidlig 800-tall. Den nærmeste parallellen vi kjenner til er et sverd fra øya Eigg i Skottland, som ble funnet i en grav fra 800-tallet, forteller arkeologen.

Fra metalldetektor til konserveringslab

Sverdet ble funnet med metalldetektor i to deler av to finnere, uavhengig av hverandre.

Den ene delen ble funnet i fjor og den andre nå i vår.

Begge finnerne rapporterte straks det unike funnet til kulturminnevernet. Slik sikret de at sverdet raskt kunne ivaretas ved konserveringsavdelingen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Da det andre funnet kom inn til museet, oppdaget arkeologene at det passet sammen med funnet fra i fjor. Dermed kan hele grepet nå rekonstrueres.

– Det er utrolig spennende å få arbeide så tett med et slikt funn. Det er et krevende arbeid, men vi avdekker daglig nye detaljer, sier konservator Cora Oschmann, som har ansvaret for å konservere sverdet ved museet.

Sverdet tilhører en sjelden type, som omfatter de rikest ornamenterte og tyngste sverdtypene fra vikingtiden.
Sverdet tilhører en sjelden type, som omfatter de rikest ornamenterte og tyngste sverdtypene fra vikingtiden. (Foto: Arkeologisk museum, UiS)

– Gode samarbeidsrelasjoner til metalldetektorist-miljøene i fylket gjør at vi sammen kan sikre slike funn for framtiden, sier Håkon Reiersen, forsker og fungerende avdelingsleder ved Samlingsavdelingen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Han mener at samarbeidet er avgjørende for bevaringen av vår felles kulturarv.

Funnene med metalldetektor har bidratt til en betydelig utvidelse av kunnskapen om forhistorien i disse områdene.

Sverdet ble funnet på Jåttå i Stavanger, i et område med en rekke andre betydningsfulle funn fra vikingtid, deriblant graven kjent som «Gauseldronningens grav».

Etter Osebergfunnet er dette en av de rikeste kvinnegravene fra vikingtiden.

I graven hadde «Gauseldronningen», i likhet med Osebergkvinnene, fått med seg en rekke rike funn fra De britiske øyer.

Både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen gjør sverdfunnet enestående.
Både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen gjør funnet enestående. (Foto: Arkeologisk museum, UiS)

Det har tidligere vært spekulert i om dette området var utgangspunkt for omfattende allianser og plyndringsferder fra Rogaland.

– Med dette funnet må vi se på hele Jåttå-Gausel-området på nytt. Den markante samlingen av importerte praktfunn knyttet til både menn og kvinner fra området viser at dette har vært et knutepunkt for kontakten over Nordsjøen, sier Håkon Reiersen.

Rikssamlingen

Arkeologene er også begeistret over sammentreffet med at sverdet ble funnet rett før rikssamlingsjubileet; 1150-årsfeiringen av slaget i Hafrsfjord, den norske rikssamlingen og Norges første konge, Harald Hårfagre.

Hovedmarkeringen av rikssamlingsjubileet skjer i Hafrsfjord og på Avaldsnes 9.-19. juni.

– Vi visste at området stedet ble funnet var av spesiell betydning, men at vi skulle finne noe slikt var svært uventet. Dette er stort å få inn rett før rikssamlingsjubileet, sier Håkon Reiersen.

Når sverdet er ferdig konservert, vil museet ta kontakt med forskere i utlandet for å bringe mer klarhet i sverdets opprinnelse og paralleller.

Sverdet vil bli stilt ut ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger når det er ferdig konservert.

På museets nettsiderfacebook og instagram kan du følge restaureringsprosessen.

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no.