Å involvere alle barn i aktiviteter

Fagfilm

Takk til Arnt Derik Eia fra Austrått barnehage og de to barna som deltok i filmen.

Spørsmål til refleksjon

• Hva vil dere legge vekt på i en multimodal tilnærming for å involvere alle barna i aktiviteten? Hvordan kan visuell støtte, kroppsspråk, tegn-til-tale eller andre kommunikasjonssystem brukes for at alle barn kan delta på like vilkår?
• Hva vil dere legge vekt på når dere organiserer barna i små grupper og hvorfor? Diskuter hvordan arbeid i små grupper kan støtte barnas kommunikasjon og samarbeid, samt gi dem mulighet til å utforske utfordringer sammen.
• Reflekter over hvordan dere kan gi barna tid til å delta, tenke og svare, og hvilke justeringer som kan gjøres for å tilpasse aktiviteten til barnas individuelle behov.
• Hvordan vil dere ta i bruk humor i aktiviteten? Diskuter eksempler fra praksis hvor humor kan bli brukt for å skape en inkluderende og avslappet atmosfære for barna.
• Reflekter over hvordan dere kan bruke gjentakelse for å styrke barnas forståelse og mestring av de matematiske begrepene som er involvert i aktiviteten.

Barnehageforskning fra FILIORUM

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultat i følgende studier:

Granone, F., & Knudsen, G. (2024). Supporting children's spatial understanding through technology: The importance of dialogical exchange analysed through inclusive research. I J. P. Davis, S. Adams, C. Challen & T. Bourke (Red.), Designing Inclusive Assessment in Schools (s. 50-61). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003463184-7

Granone, F. & Pollarolo, E. (2025). Facilitating children's communication in problem-solving activities with a coding toy: Teachers' semiotic mediation in early childhood education and care. Frontiers in Psychology, 15, 1-14. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1426165

Supporting children's spatial understanding

Mål: Å undersøke hvordan inkluderende forskning kan brukes til å støtte barns romforståelse gjennom lek med kodeleker, og hvordan dialogen kan påvirke observasjon og vurdering i barnehagen.

Problemstilling: Hvordan kan inkluderende forskning, med bidrag fra en medforsker med autismespekterforstyrrelse (ASD), bidra til å utvikle aktiviteter og observasjonsmetoder som fanger opp både barns romforståelse og andre matematiske ferdigheter, som tallforståelse?

Metode: Kvalitativ kasusstudie med åtte grupper med fire barn (3–5 år) og en barnehagelærer fra to barnehager som sammen programmerte en Rugged Robot til å nå et mål på et rutenett ved å kaste terninger. Bruk av inkluderende forskning der en medforsker med ASD bidro i planlegging og gjennomføring av aktivitetene.

Datamateriale: Feltnotater, bilder og transkripsjoner fra observasjoner av aktivitetene, både med og uten dialogisk utveksling initiert av medforskeren. Analyse med multimodal tilnærming, basert på Bishops matematiske aktiviteter og observasjonsverktøyet MIO (Matematikken - Individet - Omgivelsene).

Sentrale funn:

• Barna viste både romforståelse og kompetanse i programmering (algoritmisk tenkning), bl.a. ved å teste løsninger fysisk før de programmerte roboten.
• Dialog mellom deltakerne viste at barnas usikkerhet for det meste handlet om at de ønsket å følge tallrekkefølgen, og mindre om manglende romforståelse.
• Observasjonsverktøyet bør også inkludere barns tallforståelse, ikke bare romforståelse.
• Medforskerens bidrag førte til nye perspektiver på resultatene og viste verdien av inkluderende forskning i utviklingen av pedagogiske aktiviteter og observasjonsmetoder.
• Studien understreker et behov for kompetanse om observasjon i kombinasjon med dialog, spørsmål og ulike kommunikasjonsteknikker som støtte for refleksjon og for å sikre overføring av kunnskap til hverdagslivet.

Facilitating children's communication

Mål: Undersøke hvilke medieringselementer barnehagelærere kan identifisere som relevante for å støtte barns kommunikasjon (verbalt og ikke-verbalt) under problemløsende lekende aktiviteter med roboten Kubo.

Problemstilling: Hvordan kan barnehagelærere bruke multimodal kommunikasjon og andre medieringselementer for å fremme barns deltakelse og kommunikasjon under problemløsing med kodeleker i barnehagen?

Metode: Kvalitativ studie gjennomført i to observasjonsrunder med ni barnehagelærere og 36 barn (4-5 år). Første observasjonsrunde bestod av improviserte aktiviteter med Kubo. Mellom de to rundene ble det arrangert en workshop der barnehagelærerne reflekterte over erfaringene og identifiserte medieringselementer. Andre observasjonsrunde bestod av planlagte aktiviteter hvor barnehagelærerne tok i bruk disse elementene.

Datamateriale: Videoopptak fra to observasjonsrunder, notater fra workshop og barnehagelærernes logger mellom observasjonene.

Sentrale funn:

• I den første observasjonsrunden brukte barnehagelærerne mest verbal veiledning og overså ofte barns ikke-verbale signaler, noe som reduserte barnas engasjement.
• I den andre observasjonsrunden (etter workshopen) integrerte barnehagelærerne multimodal mediering, inkludert gester som å peke og vise bevegelsesbaner med fingeren, refleksive spørsmål, humor og de gav barna tid til å svare. Denne tilnærmingen økte barns engasjement, gjorde dem mer aktive i problemløsningsprosessen og styrket deres evne til å uttrykke egne tanker både verbalt og gjennom gester.
• God planlegging av aktivitetene er avgjørende for å kunne fange opp og støtte barns kommunikasjon, samtidig som det gir fleksibilitet til å følge opp barnas initiativ.
• Ved å kombinerer verbale og ikke-verbale kommunikasjonsstrategier, kan barnehagelærerne bygge bro mellom konkrete handlinger og abstrakte matematiske begreper.