I denne ressursen vil du få innsikt i hvordan man kan legge til rette for algoritmisk tenkning helt uten digital teknologi i barnehagen.
I denne ressursen får du innsikt i hvordan algoritmisk tenkning kan støttes i barnehagen gjennom både aktiviteter med digital teknologi (plugged) og aktiviteter uten digital teknologi (unplugged). Ressursen har særlig fokus på hvordan barnehagelærere kan legge til rette for aktive, utforskende og lekbaserte læringssituasjoner der barn deltar gjennom kropp, materiale og språk.
I fagfilmen møter vi Francesca Granone, førsteamanuensis ved UiS, som presenterer eksempler på hvordan barns algoritmiske tenkning kan komme til uttrykk i både kodelek og hverdagslige aktiviteter uten bruk av digital teknologi. Innholdet er utviklet i nært samarbeid mellom forskere og medforskere gjennom metoden «inkluderende forskning» (Granone et al., 2023; Granone & Knudsen, 2024).
Ressursen er en av flere ressurser utviklet i forskningsprosjektet DiCoTe. Ressursen bygger også på data samlet inn i forskningsprosjektene VERDI og INKODE.
Underviser du på barnehagelærerutdanningen? Her er en versjon av ressursen for barnehagelærerutdanningen.
Mål: Å bevisstgjøre barnehagelærere om hvordan algoritmisk tenkning kan støttes både med og uten digital teknologi i barnehagen, med særlig vekt på barns lek og hverdagslige situasjoner. For hvem: Barnehageansatte, f.eks. på et avdelings- eller personalmøte. Anbefalt tidsbruk: Ca. 45 minutt, etterfulgt av utprøving sammen med barn. Gjennomføring: 1. Se fagfilmen, gjerne individuelt på forhånd 2. Diskuter refleksjonsspørsmålene i grupper. 3. Gjennomfør aktivitetene sammen med barna. 4. Diskuter og evaluer aktiviteten i personalgruppa eller på avdelingen i ettrkant.
- Algoritmisk tenkning
Fagfilm
Aktivitetsheftet er publisert med tillatelse fra Pauline Fredskilde og Martin Lilliendal Hansen, se https://guldastronaut.dk/
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kommer algoritmisk tenkning til uttrykk i hverdagsaktiviteter i deres barnehagehverdag? Gi eksempler.
- Hvordan vil dere jobbe med plugged og unplugged aktiviteter samme med barna i deres barnehage?
- Hvilke erfaringer har dere med å bruke unplugged aktiviteter for å inkludere flere barn? Opplever dere at barna er mer eller mindre aktive og/eller deltakende i disse aktivitetene?
- Hvordan vil dere bruke spørsmål og dialog for å støtte barns problemløsning i hverdagen? Gi eksempler.
Aktiviteter
Utforsk sekvensering uten teknologi: La barna forklare og vise i hvilken rekkefølge man kler på seg yttertøy. Bruk bilder eller konkrete gjenstander for å lage en «oppskrift» sammen.
Bygg en rute på gulvet: Lag en løype med tape eller klosser der barna må forklare hvordan man går fra start til mål. Snakk om retning, avstand og rekkefølge.
Fra unplugged til plugged: La barna først utforske en rute med kroppen, og deretter programmere en robot til å følge samme rute.
Pedagogens rolle er sentral i disse aktivitetene
- Støtt barna gjennom spørsmål som: «Hva må skje først?», «Hva gjør vi hvis det ikke virker?» og «Kan vi prøve på en annen måte?»
- Hvordan vil du som pedagog beskrive den matematiske og algoritmiske tenkningen barna viser?
Granone, F., Johansen, M., Reikerås, E. K. L. & Kvalø, T. M. (2023). “Nothing about us without us”: The first example of inclusive research in Early Childhood Education in Norway. Consultori Familiari Oggi, 31(1), 69-82.
Granone, F. & Knudsen, G. (2024). Supporting children’s spatial understanding through technology: The importance of dialogical exchange analysed through inclusive research. I J. Davis, Adams, S., Challen C., & Bourke, T. (Red.), Designing inclusive assessment in the school: A guide to disciplinary and interdisciplinary practice. Routledge.
Granone, F., Reikerås, E. K. L., Pollarolo, E. & Kamola, M. (2023). Critical thinking, problem-solving and computational thinking: Related but distinct? An analysis of similarities and differences based on an example of a play situation in an early childhood education setting (s. 405-423). I Paloma, F. G. (Red.). Teacher training and practice. IntechOpen.
Både VERDI prosjektet og forskningsprosjektet INKODE er finansiert av Stiftelsen Dam med støtte fra Norges forskningsforbund for utviklingshemmede (NFU).
Faglig ansvarlig
Institutt for barnehagelærerutdanning
