Barnas hage på Ullandhaug

I Barnas hage deltar barnehagebarn aktivt i hagebruksaktiviteter og utforsker økologiske sammenhenger gjennom sanselige og erfaringsbaserte prosesser. Prosjektet dokumenterer hvordan barns perspektiv og praksis kan bidra til grønn omstilling i samfunnet.

Publisert Sist oppdatert
Du finner Barnas Hage langs stien mellom campus Ullandhaug, UiS og Stiftelsen økologisk gård, Ullandhaug. (Foto: Ove Bergersen.)

Hvordan kan du involvere barna i hagebruk?

Her finner du tips til hvordan du kan gjøre hagen til et sted for læring og undring. Ta med barna og lag jord, så frø, plei planter og utforsk sammenhengene i naturens kretsløp.

Skilt til Barnas hage på Ullandhaug i sommereng.
Barnas hage ønsker å legge til rette for barnehagebarns deltakelse i praktisk hagearbeid. (Foto: Ove Bergersen, UiS)

  • Så og høste frø
  • lage jord av kompost
  • pleie flerårige nyttevekster

Se nærmere på stengler, blader, blomster og frø – og deres rolle i plantens liv.

  • Hvilke insekter tiltrekkes av hvilke blomster?
  • Hvordan endrer hagen seg fra vår til høst?

La barna bruke sin stemme og fantasi til å tolke og forklare det som skjer i hagen.

Plantenes bestanddeler

Hva består egentlig en plante av? Finn ut mer om frøet, røttene, bladene og stenglene, blomster og frukt - alt som til sammen utgjør plantens eget kretsløp.

grønt gress og en åpen hånd som holder små, svarte frø
Alt starter et sted. Fra et lite frø kan det vokse opp store planter. (Foto: Ove Bergersen, UiS)

Frø: Hvert frø inneholder en liten pakke med alt det en plante trenger for å starte livet sitt. Frø kan komme i mange forskjellige størrelser og former, og det er morsomt å oppdage hvor ulike de kan være. Noen frø er store, som bønner eller nøtter, og de trenger mye plass for å vokse. Andre frø er bittesmå, som sitronmelissefrø, men selv om de er små, kan de vokse til store planter.
Frø kan også reise på forskjellige måter. Noen flyr med vinden, slik som løvetannfrø, mens andre fester seg på dyr eller gjemmer seg inni en frukt, som jordbærfrø.
Visste du at noen frø også er mat for oss? Korn og erter er eksempler på frø vi kan spise.
Ved å se, ta på og plante frø, kan du oppdage hvor spennende og forskjellige de er. Alt et frø trenger for å våkne til liv er vann, jord og sol. Når du gir frøet dette, vil det spire og vokse til en ny plante.

Blader og stengler er viktige deler av en plante, og de hjelper planten med å vokse og være sunn.

Stengelen holder bladene og blomsten oppe, og hjelper planten med å stå rett og vokse høyt mot solen. Stilkene transporterer også vann og mat fra jorden til resten av planten, slik at den kan vokse og være sterk.

Bladene er de grønne delene som vokser på stengelen. De er som plantens "solcellepanel" fordi de fanger solens lys og lager mat til hele planten. Bladene bruker sollys, vann og luft til å lage energien som planten trenger for å vokse, og de hjelper også planten med å puste.

Stilken er som en stang som holder planten oppe, mens bladene er plantens kjøkken som lager mat. Sammen hjelper stilken og bladene planten med å vokse og være frisk!

Røtter: Planter trenger røtter for å kunne drikke vann og ta opp stoffer som de trenger fra jorda, disse røttene klarer vi derfor vanligvis ikke å se for de vokser trygt under bakken.

Det finnes flere typer røtter: noen har jordstengler som ser ut som greiner som strekker seg gjennom jorda, noen har bare en pælerot som prøver å komme så langt nedover i bakken den bare klarer, andre har saftfulle løker eller knoller i mange former og farger som de kan lagre energien sin i.

Blomster: En blomst er den delen av planten som skal lage frø og frukt. De er ofte vakre og fargerike for å tiltrekke seg insekter som bier og sommerfugler. Når biene kommer til blomsten for å hente søt nektar, tar de med seg pollen som hjelper planten å lage frø.
Hver blomst er unik, akkurat som mennesker. Noen blomster vokser høyt på stengler, mens andre kanskje gjemmer seg på bakken. Uansett hvordan de ser ut, er blomster viktige for naturen, fordi de hjelper til med å lage nye planter.
Neste gang du ser en blomst, kan du prøve å finne ut hvilken farge den har, om den lukter godt, eller om du kan se hvilke insekter som besøker den. Blomster er ikke bare vakre, de er også veldig nyttige.

Frukt er den delen av en plante eller et tre som inneholder frøene og hjelper planten med å lage nye planter. Etter at blomsten er blitt befruktet, vokser frukten og beskytter frøene. Den kan være søt, sur, eller noe imellom, og den kommer i mange forskjellige former, farger og størrelser.

Frukt kan være små eller store, i flere farger som rød, grønn, gul eller oransje, og i flere former som rund, oval eller til og med pæreformet. Eksempler på frukt er epler og bær. Alle disse har frø inni, og vi kan spise dem som en sunn og deilig matbit.

Frukt er ikke bare god å spise, den er også viktig for kroppen vår. Den gir oss vitaminer og energi som hjelper oss med å holde oss sterke og friske. Du kan tenke på frukt som naturens godteri, det smaker godt og er sunt for oss. Så neste gang du spiser en frukt, husk at den ikke bare smaker godt, men også hjelper planten med å lage nye frø, som kan vokse til nye planter.

Kontaktinformasjon

Førsteamanuensis
51831341
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning

Barnas hage er et samarbeid

Mer barnehageforskning fra Universitetet i Stavanger

Må vi tenke nytt om hvordan vi rekrutterer til barnehagen?

I flere tiår har barnehagesektoren forsøkt å rekruttere flere menn. Likevel er andelen fortsatt lav. Førsteamanuensis Pe...

Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

Barn trives stort sett godt i barnehagen, men trivselen er individuell og situasjonsbetinget, viser en ny rapport om bar...

Hva kan barn lære av egen luktesans?

Det ligger et stort potensialt for læring i lukt, mener Natalia I. Kucirkova. Den nye boka hennes er en påminnelse om at...

Nye digitale læringsressurser styrker barnehagelærerstudenters møte med den mangfoldige barnehagen

Gjennom det internasjonale Erasmus-prosjektet INCO-ECTE har barnehageforskere ved UiS vært med på å utvikle innovative v...

Naturbarnehager – bra for kropp og sjel?

Man skulle tro naturbarnehager ville gi barn så mye mosjon og positive opplevelser at de ville få det bedre både fysisk ...

De yngste barna i skandinavisk barnehage

Dette prosjektet kartlegger empirisk forskning om de yngste barna (0–3 år) i skandinaviske barnehager.

Ny bok: Hva er barnehagens rolle i samfunnet?

I sin nye bok «Barnehagen – en kort introduksjon» gir FILIORUM-forsker Gunnar Magnus Eidsvåg en samlet oversikt over bar...

Algoritmisk tenkning og unplugged aktiviteter

I denne ressursen vil du få innsikt i hvordan man kan legge til rette for algoritmisk tenkning helt uten digital teknolo...

Slår alarm i ny rapport: Barnehagelærere flykter fra yrket

Flere år med positiv utvikling i barnehagesektoren er brutt. For første gang på 20 år, jobber under halvparten av alle u...

Fikk forskningspris for lesepraksiser i barnehagen

Barnehageforsker Trude Hoel er tildelt Espiras barnehageforskningspris for 2026. Prisen deles ut for aller første gang i...

DiCoTe: Algoritmisk tenkning og unplugged aktiviteter

I denne ressursen vil du få innsikt i hvordan man kan legge til rette for algoritmisk tenkning helt uten digital teknolo...

Overgang fra hjem til barnehage

Erfaringer fra Jåttåmodellen og ny forskning viser at når foreldre tar aktiv del i overgangsperioden, og barn starter sa...

Lesing i barnehagen: Samtalebasert lesing

I denne læringsressursen får du vite mer om samtalebasert lesing - en måte å lese på der barns medvirkning står i sentru...

Barn si oppleving av meistring

Alle som har barn eller jobbar i barnehage, har høyrt følgjande frase frå ein barnemunn: «Ja, men eg får det ikkje til»....

TALIS Starting Strong 2024: Høyt engasjement, sterk praksis, men også økende stress i norske barnehager

Den internasjonale barnehageundersøkelsen TALIS Starting Strong 2024 viser at norske barnehageansatte bruker en stor del...

DiCoTe-prosjektet avsluttes: Fire år med forskning gir ny innsikt i digital kompetanse i barnehagen

Forskningsprosjektet DiCoTe ble formelt avsluttet under en faglig markering ved Universitetet i Stavanger 19. november. ...

– SELMA henger godt sammen med alt vi gjør i barnehagen

Prosjektperioden for SELMA er ferdig, og snart kommer forskningsresultatene. Men hvilke erfaringer og opplevelser har fo...

Ny bok: Forskningsperspektiver på hverdagen i barnehagen

29 forskere ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger står bak den nye boka Forskningsp...

Nytt europeisk prosjekt skal styrke kvaliteten i barnehagen gjennom digitale og inkluderende metoder

Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger er del av et nytt Erasmus+-prosjekt som skal utvikle digitale og inklude...

EU-prosjekt skal utvikle lekbaserte metoder for kreativitet, teknologi og læring i barnehagen

Barnehageforskere fra FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger er en del av et nytt Erasmu...