Forskningsprosjektet DiCoTe ble formelt avsluttet under en faglig markering ved Universitetet i Stavanger 19. november. Etter fire år med tett samarbeid mellom forskere, barnehager og lærerutdanninger står prosjektet igjen med ny kunnskap, nye ressurser og en felles forståelse av hva profesjonsfaglig digital kompetanse kan være i barnehagesektoren.
Da DiCoTe startet opp i 2021, var behovet tydelig: barnehagelærerutdanningene måtte styrke det forskningsbaserte innholdet om digital praksis, i takt med rammeplanens forventninger og den økende betydningen av teknologi i barns hverdag. Prosjektet, som nå avsluttes etter fire år, har hatt som mål å utvikle kunnskap og ressurser som gjør barnehagelærere bedre rustet til å støtte barns lek og utforskning med digitale verktøy, særlig gjennom kodeleker.
– Digital kompetanse i barnehagen handler ikke om mer skjermtid, men om hvordan teknologi kan brukes på meningsfulle, etiske og lekende måter, sier prosjektleder og førsteamanuensis Francesca Granone ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger.
Forskergruppa har undersøkt hvordan barnehagelærere kan støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og problemløsning når de møter teknologi i barnehagen, og hvordan barnehagelærerutdanningen kan støtte studentene for å få denne kunnskapen.
Kodeleker som pedagogisk verktøy
En sentral del av prosjektet har vært å studere barns lek med roboter (KUBO og Rugged Robot), både inne og ute i barnehagen.
– Når barn programmerer en robot til å ta en bestemt rute, bruker de telling, retning, mønster og forklaring helt naturlig. De jobber med det som ofte beskrives som Bishops matematiske aktiviteter, men på en kroppslig og kreativ måte, forteller Granone.
Observasjonene viste tydelig at barnehagelærernes støtte er avgjørende for kvaliteten i barnas digitale utforskning. Gjennom åpne spørsmål, nysgjerrig observasjon og hjelp til å dele opp utfordringer i mindre deler skaper de et rammeverk som inviterer til undring og problemløsning. Forskerne så også hvordan barnehagelærere brukte varierte uttrykksformer – som gester, samtale og visuelle forklaringer – samt humor og tid til refleksjon for å gi barna rom til å utforske på egne premisser og utvikle både språk, romforståelse og matematisk tenkning.
– Barns digitale utforskning er i bunn og grunn sosial, leken og dypt sanselig. Vi så hvor mye kvaliteten i leken øker når barnehagelæreren er nysgjerrig til stede, sier Granone.
Funn fra barnehage og utdanning
Prosjektet har bestått av tre arbeidspakker. I den første arbeidspakken (WP1) undersøkte forskerne hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse forstås og praktiseres i barnehagelærerutdanningen, gjennom litteraturstudier og innsamling av erfaringer fra utdannerne. Den andre arbeidspakken (WP2) rettet oppmerksomheten mot barnehagelæreres behov for å støtte barns lek med kodeleker, både faglig og organisatorisk. I den tredje arbeidspakken (WP3) utviklet prosjektet forskningsbaserte ressurser i tett samarbeid med studenter, barnehagelærere og samarbeidskommunene, med sikte på å gjøre digital utforskning til en integrert del av både praksis og undervisning.
– Det at vi utviklet ressursene sammen med praksisfeltet og barnehagelærerstudenter har bidratt til at innholdet er relevant og umiddelbart anvendbart. Både barnehagene og studentene har utfordret oss på hva som faktisk fungerer i en travel barnehagehverdag, sier Granone.
Samarbeid på tvers av institusjoner
DiCoTe har vært et bredt partnerskap mellom Universitetet i Stavanger (UiS), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Aalborg Universitet, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Matematikksenteret, Vitenfabrikken og fire samarbeidskommuner. Forskergruppen har gjennom hele prosjektperioden samarbeidet tett med barnehagelærere, studenter og barnehageeiere.
Det brede samarbeidet er blitt trukket frem som en av prosjektets viktigste suksessfaktorer.
– Når forskere, barnehagelærere, eiere og studenter jobber tett sammen, får vi et mer presist bilde av hva digital kompetanse betyr i praksis. Samarbeidet har samtidig gjort det lettere å forankre resultatene, slik at de kan leve videre etter prosjektets slutt, sier Granone.
Videreføring i utdanning og barnehage
Avslutningskonferansen ved UiS 19. november samlet forskere, samarbeidspartnere og praksisfeltet til presentasjoner og faglige diskusjoner. Markeringen understreket at DiCoTe nå formelt er avsluttet, men også at prosjektet har satt i gang prosesser som fortsetter etter prosjektperioden.
I dag foreligger flere vitenskapelige artikler, rapporter og undervisningsressurser til bruk i emnet Språk, tekst og matematikk (STM) i barnehagelærerutdanningene. Det er også utviklet ressurser til bruk i barnehager som ønsker å styrke digital kompetanse på en lekbasert, inkluderende og barneorientert måte.
– Vi håper at DiCoTe bidrar til at digital kompetanse i barnehagen forstås som noe bredt, skapende og dypt forankret i lek, sier Granone.
DiCoTe etterlater seg et kunnskapsgrunnlag som viser hvordan teknologi kan inngå naturlig i barnehagens lekemiljøer og hvordan barnehagelærere kan støtte denne leken på måter som fremmer kreativitet, problemløsning og matematisk forståelse. Prosjektet gir også et tydelig bilde av hvordan barnehagelærerutdanningen kan løfte profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom forskningsbaserte undervisningsopplegg og tett samarbeid med praksisfeltet.
Med dette setter DiCoTe varige spor – både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagenes hverdagspraksis. Prosjektet har bidratt til å konkretisere hva digital kompetanse kan være i en lekbasert sektor, og hvordan denne kompetansen kan utvikles i fellesskap mellom forskere, utdanning og barnehager.