En ny studie fra Universitetet i Stavanger undersøker norske barnehagelæreres perspektiver på naturfaglige aktiviteter i naturen med barn under tre år. Resultatene gir verdifull innsikt i hvordan uformell utforsking og trygghet i fellesskapet kan danne grunnlag for de aller yngstes vitenskapelige forståelse.
Naturen spiller en sentral rolle i norske barnehager, og mange barn tilbringer store deler av dagen ute. Likevel vet vi lite om hvordan de aller yngste – barn under tre år – utforsker naturfag i disse rammene.
En nylig publisert studie i European Early Childhood Education Research Journal gir nytt innblikk i dette. Gjennom intervjuer med erfarne barnehagelærere undersøker forskerne hvordan naturfaglig utforskning faktisk tar form i praksis, og hvordan slike aktiviteter veves inn i hverdagen.
– Barn i Norge deltar trolig ofte i naturfagsrelaterte aktiviteter ute, men det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hva dette innebærer for de yngste. Vi ønsket å løfte fram barnehagelærernes perspektiver og se hvilke erfaringer og refleksjoner som finnes i praksisfeltet, sier førsteforfatter Adrian K. Jacobsen. Han er doktorgradsstipend ved Institutt for barnehagelærerutdanning, og har utført studien sammen med kollegaene Tuula H. Sarvas Skarstein, førsteamanuensis ved IBU og Thomas Moser, professor ved Læringsmiljøsenteret.
Utforskning på barnas premisser
Funnene i studien viser at barnehagelærerne ser naturfaglige aktiviteter som noe som oppstår spontant i møte med naturen, og at aktivitetene ofte er uformelle og basert på barnas interesser. Det handler ikke om planlagte leksjoner, men om å gripe øyeblikkene som oppstår når et barn finner en marihøne, smaker på bær, eller undrer seg over hvor vannet i rennesteinen blir av når det ikke regner.
– Lærerne beskrev naturfaglige aktiviteter som en integrert del av barnehagehverdagen, ikke som noe separat. Naturfag blir til i møte med det som skjer ute, sier Jacobsen.
Eksempler fra studien viser hvordan barna sammen med voksne utforsker pinner, vann, bær og dyr – og bruker språket aktivt for å sammenligne og beskrive. Dette gir både naturfaglig og språklig støtte.
Trygghet og fellesskap som forutsetning
Studien peker også på at sosioemosjonelle faktorer – som trygghet og fellesskap – er tett vevd inn i naturfaglige aktiviteter. Barna må føle seg trygge nok til å utforske. Å holde en meitemark for eksempel, krever støtte fra voksne og inspirasjon fra andre barn.
– Fellesskap og undring henger tett sammen. Når ett barn tør å utforske, kan det smitte over på de andre. Slike felles opplevelser bygger både trygghet og nysgjerrighet, forteller Jacobsen.
Ifølge lærerne kan felles erfaringer i naturen også styrke båndene mellom barn og voksne, og gi et godt utgangspunkt for læring i barnehagens første fase.
Naturens egenverdi og læringspotensial
Et tredje hovedfunn er betydningen av naturens egne kvaliteter – rikdommen, variasjonen og tilgjengeligheten – for de yngste barnas utforsking. Regn, fugler, planter og insekter er alltid i endring, og gir nye impulser fra dag til dag.
– Mange lærere beskrev hvordan selv små lommer av natur i barnehagens nærområde kunne være verdifulle. En busk, en søledam eller en plantekasse kan romme masse naturfag, sier Jacobsen.
Studien viser hvordan lærerne gradvis introduserer barna til ulike naturmiljøer og utvider erfaringene etter hvert som barna blir eldre og tryggere.
Viktig kunnskap – men mye gjenstår
Studien bidrar til et felt i vekst: forskning på naturfaglig læring for barn under tre år. Ifølge forskerne er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, blant annet om hvordan barnehagelærerutdanningen dekker dette temaet, og hvordan barnehagelærere tolker rammeplanens forventninger til naturfag for de yngste.
– Vi trenger mer kunnskap om balansen mellom planlagte og spontane aktiviteter, og hvordan lærere konkret støtter barns naturfaglige utvikling. Dette er noe vi ønsker å se nærmere på i videre studier, sier Jacobsen.
Et bidrag til praksis – og til det internasjonale forskningsmiljøet
Forskerne håper at studien både kan inspirere barnehagelærere og bidra til å synliggjøre særtrekk ved den nordiske barnehagetradisjonen internasjonalt. Ved å dokumentere hvordan naturfag kan inngå naturlig i små barns lek og nysgjerrighet, mener de at studien kan bidra til å løfte både teori og praksis.
– Vi ønsket å løfte frem barnehagelærernes stemme – deres erfaringer og kunnskap om hvordan man kan støtte de yngste i å utforske verden rundt seg. Samtidig håper vi at studien kan gi inspirasjon og refleksjon for lærere i praksisfeltet, avslutter Jacobsen.