Overgang fra hjem til barnehage

Erfaringer fra Jåttåmodellen og ny forskning viser at når foreldre tar aktiv del i overgangsperioden, og barn starter sammen i små grupper, skjer det noe helt sentralt: barna opplever større kontinuitet, sterkere tilhørighet og en tryggere start.

Publisert Sist oppdatert
Hvorfor er dette viktig?

Antall ett- og toåringer som går i barnehagen øker stadig. Ifølge Rammeplanen skal barnehageansatte sørge for en tett oppfølging i overgangen fra hjem til barnehage, slik at barna kan "oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære" (KD, 2017, s. 33). Det er viktig at overgangen fra hjem til barnehage fremmer trygghet, tilhørighet og fellesskap mellom barn-barn, barn-ansatte og ansatte-foreldre.

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater i to forskningsartikler: A systematic scoping review on the transition of under-3-year-old children from home to ECEC av C. P. J. van Trijp, M. Ree, T. E. Belland, S. Esmaeeli, G. M. Eidsvåg, M. A. Asikanius og L. Y. Rosell (2025) og Overgangen fra hjem til barnehage - kontinuitet og tilhørighet i overgangsgrupper av T. E. Belland og Y. Rosell (2026).

Ressursen består av tre deler: 1) En kortversjon av oversiktsartikkelen om forskning på feltet av Karin van Trijp og Sara Esmaeeli. 2) En fagfilm der Tove Erna Belland presenterer funn fra studien om arbeid med tilhørighet og kontinuitet i foreldreaktiv overgang. 3) En fagfilm der Carina Lange Moi fra Jåttå Universitetsbarnehage presenterer deres erfaringer med Jåttåmodellen, som er et system for oppstart i barnehagen. Samlet vil disse tre delene bidra til økt kompetanse på barns overgang fra hjem til barnehage og hvordan den kan organiseres.

Barnehagebasert kompetanseutvikling

Mål: Ved å bruke denne ressursen vil barnehageansatte bli mer bevisste på hva som kan bidra til en god overgang fra hjem til barnehage. For hvem: Barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere.    Anbefalt tidsbruk: 1-2 timer en eller flere ganger avhengig av ståsted og behov. Tips til gjennomføring: 1. Les kortversjonen av oversiktsartikkelen 2. Se fagfilm 1: "Foreldreaktiv overgang - fra hjem til barnehage" 3. Se fagfilm 2: "Jåttåmodellen – et system for oppstart i barnehagen" 4. Velg en eller flere tematiske tilnærminger og arbeidsmetoder og jobb med refleksjonsspørsmålene.

Illustrasjon av tre barn og en barnehagelærer som sitter på gulvet og blåser såpebobler. På gulvet sitter også tre foreldre.
Illustrert av: Tilde Hoel Torkildsen
DEL 1

Tekst: Hva viser forskning om overgang fra hjem til barnehage?

Når barn begynner i barnehagen, går de gjennom en stor og viktig overgang. De skal bli kjente med nye voksne, nye barn, nye rutiner og et nytt miljø. Dette skjer ofte samtidig som de skal ta avskjed med foreldrene sine for første gang. Hvordan denne overgangen blir tilrettelagt har stor betydning for barnas trivsel, trygghet og sosiale og emosjonelle utvikling.

En god overgang kjennetegnes av at tempo og innhold tilpasses det enkelte barnet. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i barnas individuelle behov. Når barn får mulighet til å påvirke tempoet i tilvenningen, og opplever at deres signaler blir sett og tatt på alvor, legges det et viktig grunnlag for trivsel, tilhørighet og videre utvikling i barnehagen.

Her kan dere lese mer om hva forskningen peker på, i denne kortversjonen av artikkelen på norsk (pdf).

DEL 2

Fagfilm 1: Foreldreaktiv overgang - fra hjem til barnehage

I denne fagfilmen presenterer Tove Erna Belland funn fra studien om arbeid med tilhørighet og kontinuitet i foreldreaktiv overgang.

Foreldreaktiv overgang - fra hjem til barnehage, en fagfilm av Tove Erna Belland ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS

Spørsmål til refleksjon - film 1

  • Hva vil du ta med deg i arbeidet med overgang fra hjem til barnehage etter å ha sett filmen?
Del 3

Fagfilm 2: Jåttåmodellen – et system for oppstart i barnehagen

I denne fagfilmen presenterer Carina Lange Moi fra Jåttå Universitetsbarnehage deres erfaringer med Jåttåmodellen.

Jåttåmodellen er et levende system for oppstart i barnehagen som bygger på og endres i tråd med nyere forskning om små barns behov, barnehagens erfaringer og årlige evalueringer og som tilpasses til det enkelte barns og foreldrenes behov.

Jåttåmodellen – et system for oppstart i barnehagen, en fagfilm av Carina Lange Moi i Jåttå Universitetsbarnehage

Spørsmål til refleksjon - forslag til tematiske tilnærminger

Velg det temaet som er mest aktuelt for dere.

  • Hvordan støtter dere barna i å uttrykke egne behov og initiativ, og la dem medvirke aktivt i sin egen overgang?
  • Hvordan tilpasser dere overgangen til barn med ulikt temperament, behov og tidligere erfaringer?
  • Hvordan inkluderer dere foreldrenes perspektiver aktivt i barnas barnehagehverdag i overgangen?
  • Hvordan vil dere samarbeide med foreldre/foresatte for å få innsikt i barnets individuelle behov og legge til rette for barnets medvirkning i oppstartsperioden?
  • Hvordan vil dere styrke barns opplevelse av tilhørighet og fellesskap i gruppa i overgangen fra hjem til barnehage? 
  • Hvilke utfordringer kan oppstå når man har oppstart i gruppe?
  • Hvordan vil dere legge til rette for at barna i oppstartsgruppen oppdager og blir kjente med hverandre?
  • Lag forslag til leker, aktiviteter og materiell som fremmer gruppefellesskap og som støtter tilhørighet og fellesskap blant barna i gruppa.
  • Hva vil dere legge vekt på for å gi foreldrene mulighet til å bidra aktivt i hverdagen på avdelingen?
  • Hvordan vil dere legge til rette for at alle foreldre, uavhengig av språk, bakgrunn og forutsetninger, får mulighet til å delta aktivt?
  • Hva vil dere legge vekt på for å hjelpe foreldrene til å bygge nettverk både i barnehagen og på fritiden?
  • Hvordan vil dere organisere oppstartsgruppene for å fremme tilhørighet og fellesskap mellom barna, foreldrene og de ansatte? Hvilke utfordringer kan oppstå?
  • Hvordan vil dere legge til rette for at barna får mulighet til å oppdage hverandre i oppstartsgruppen, slik at de tidlig kan erfare at andre barn bidrar til deres trygghet og tilhørighet?
  • Hvilket lekeutstyr og materiell vil dere bruke for å fremme gruppefølelse og fellesskap?
  • Lag forslag til aktiviteter som bygger gruppefellesskap: små lekeaktiviteter, samlingsstunder som fremmer fellesskap og gruppeglede
  • Hvordan vil dere bidra til at både barn og foreldre opplever kontinuitet fra hjem til barnehage?
  • Hvordan gjennomfører dere overganger i dag? Hva er deres mulighetsrom for å legge til rette for en mer foreldreaktiv og gruppebasert overgang?
  • Hvis tilvenningen deles i tre faser – hva vil dere bevare og hvilke forbedringer vil dere prioritere?
  • Hvilken kompetanse finnes i barnehagen om aktiviteter som fremmer gruppefellesskap?
  • Barnehagens arbeid med overgangen fra hjem til barnehage skal bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Hvordan kan barnehagen jobbe systematisk for å få til det?
  • Hvordan vil dere evaluere oppstarten med barn, foreldre og ansatte?
  • Hvordan vil dere bruke tidligere evalueringer i planlegging av arbeidet med ny overgang?

Å utvikle praksis - forslag til arbeidsmetoder

Det finnes mange metoder for å utvikle barnehagens praksis. Her er noen forslag - velg den som passer best for dere.

  1. Les teksten/artikkelen og/eller se film 1 for å få forskningsbasert kunnskap.
  2. Se film 2 for å få erfaringsbasert kunnskap.
  3. Del inn i grupper. Presenter fire av spørsmålene ovenfor. La alle først reflektere individuelt, deretter i gruppen. Del eventuelt også deler av grupperefleksjonen i plenum
  4. Veien videre: Hva er det viktigste du/dere tar med deg fra i dag? Hvordan kan du/dere ta det i bruk? Hva trenger du/dere å øve deg mer på for å få det til?

Dialogkonferanse | udir.no

Denne metoden kan brukes både til å diskutere et case eller aktuelle refleksjonsspørsmål. I større personalgrupper anbefaler vi at gruppene får i oppdrag å se på ulike tema.

  1. Del inn i grupper.
    • Del et kort case fra en tilvenning med utgangspunkt i praksis fra hverdagen i barnehagen,
    • eller presenter refleksjonsspørsmålene fra et av temaene ovenfor.
  2. La alle først reflektere individuelt (om casen eller refleksjonsspørsmålene).
  3. Diskuter deretter i gruppene.
  4. Avslutt i plenum med spørsmål som:
    • Hva var utfordringen her?
    • Hvilke handlingsalternativer finnes?
    • Hva sier dette om vår praksis og våre verdier?
    • Hva vil vi endre på hos oss? Hvorfor og hvordan?
  1. Del inn i grupper. 
  2. Diskuter følgende spørsmål og noter svarene på store ark/tavle:
    • Hva gjør vi allerede bra?
    • Hva bør kjennetegne vår praksis?
    • Hva må forbedres?
  3. Prioriter 1-2 konkrete tiltak fra hver avdeling til neste uke.

Klare mål – formidle rammen

Start med å fortelle deltakerne målet med øvelsen, for å sette en trygg pedagogisk ramme:

  • Skape trygg dialog
  • Synliggjøre mangfold av perspektiver
  • Trene på å begrunne egne standpunkter
  • Øve på lytting, ikke bare argumentasjon

Gjennomføring

  • Gi tydelige instruksjoner
  • Del deltakerne inn i to grupper og plasser dem på to rekker med ansiktene mot hverandre. Deltakerne danner par med den som står ovenfor.
  • Les opp første påstand.
  • Hvert par argumenterer for eller imot påstanden etter tur med en tidsramme på 60 sekund hver.
  • Etter at begge i paret har argumentert hver sin gang flytter den ene rekken seg et hakk til høyre slik at nye par dannes.
  • Neste påstand leses opp og det nye paret argumenterer for eller imot påstanden etter tur igjen.
  • Øvelsen gjentas til alle påstandene er ferdige.

Variasjon som kan innføres etter at noen påstander har blitt lest opp:

  • Innfør lytteplikt: Den som lytter får ikke avbryte
  • Innfør parafrasering: Før man svarer skal man gjengi hva partneren sa.

Valgfritt: felles oppsummering: skriv på tavla.

  • Hvilke holdninger kom frem?
  • Hva ble du selv mer bevisst på?
  • Hvilke holdninger utfordret deg?

Forslag til påstander:

  • "Tre dager er nok tid til å etablere en trygg tilvenningsprosess for de fleste barn"
  • "En god tilvenning handler mer om foreldrenes trygghet enn barnets trygghet"
  • "Det viktigste for kontaktpersonen er å ha ensidig fokus på omsorg for barnet"
  • "Tilknytningspersonens kompetanse er viktigere enn hvilke rutiner barnehagen har"
  • "Foreldrene bør holde seg mer i bakgrunnen under tilvenningen for å styrke barnets bånd til personalet"
  • "Tilvenningen starter ikke i barnehagen - den starter hjemme"
  • "Lange tilvenningsperioder er unødvendige - barn tilpasser seg raskere enn voksne tror"
  • "Barna oppdager hverandre og knytter bånd til hverandre"
  • "Personalet overvurderer ofte sin rolle i tilvenningen - det er foreldrenes relasjonelle støtte som betyr mest den første tiden"
  • "Barnet bidrar i sin egen tilvenning"

Øv på en foreldresamtale om oppstart: Noen spiller foreldre, og noen spiller barnehagelærere. Samtalen skal handle om hvordan dere sammen kan støtte barnets trygghet, forstå barnets signaler og legge til rette for barnets medvirkning i tilvenningen. Diskuter hvordan dere kan bygge tillit, møte ulike forventninger og samarbeide om å tolke og følge opp barnets uttrykk. Ta utgangspunkt i barnehagens skjema for oppstartssamtale.

Del erfaringer og refleksjoner i plenum etterpå:

  • Hva opplevde dere som mest utfordrende i samtalen mellom foreldre og barnehagelærer?
  • Hvilke svar eller spørsmål bidro mest til å skape tillit og samarbeid om barnets individuelle behov og eget initiativ?
  • Hvordan kan dere bruke erfaringene fra øvelsen til å fremme barnas medvirkning i reelle foreldresamarbeid i barnehagen
Informasjon fra Jåttå universitetsbarnehage

Lenke til Jåttå universitetsbarnehage. Se "Meny" og "Oppstart i barnehagen" for mer informasjon.

Illustrasjon av et barn i en barnevogn, en far og en barnehageansatt.
Illustrert av: Tilde Hoel Torkildsen

Barnehageforskning fra FILIORUM

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra følgende to artikler:

van Trijp, C. P. J., Ree, M., Belland, T. E., Esmaeeli, S., Eidsvåg, G. M., Asikanius, M. A. & Rosell, L. Y. (2025). A Systematic Scoping Review on the Transition of Under-3-Year-Old Children from Home to Early Childhood Education and Care. Education Sciences15(5), 589. https://doi.org/10.3390/educsci15050589

Belland, T. E. & Rosell, Y. (2026). Overgangen fra hjem til barnehage – kontinuitet og tilhørighet i overgangsgrupper. Nordisk barnehageforskning, 23(1), 1–20. https://doi.org/10.23865/nbf.v23.663

Systematic scoping review on the transition

Mål: Få kunnskap om overgangen fra hjem til barnehagen for barn under 3 år.

Problemstilling:

  • Hva er publisert i fagfellevurderte forskningsartikler om overgangen fra hjem til barnehagen for barn under 3 år?

Metode: Systematisk scoping review.

Datamateriale: Fagfellebaserte forskningsartikler.

Sentrale funn: 20 artikler ble funnet. De fleste artikler var publisert i Europa, hvorav tre fra Norge. Temaene som ble undersøkt i disse artiklene var blant annet barns atferd i tilvenningsperioden, stressnivå, kvaliteten i barnehagen og foreldrenes rolle. Viktig for overgangen fra hjem til barnehagen er:

  • Strukturert og gradvis overgang (f.eks. besøksdager før barnet starter, bli kjent med personalet, små grupper, blandet aldersgrupper, rutiner, korte dager i de første ukene, og rolige ettermiddager).
  • Voksen sensitivitet (f.eks. sensitivitet for barns emosjonelle uttrykk, se på barns individuelle behov, se etter barn som strever, pedagogiske verktøy).
  • Foreldresamarbeid (f.eks. omsorgskontinuitet mellom hjem og barnehage, personalets og foreldres kompetanse med barn som viser utfordringer i overgangen).

Overgang fra hjem til barnehage

Mål: Å undersøke betydningen av en gruppebasert og foreldreaktiv tilnærming for opplevelser av kontinuitet og tilhørighet i overgang fra hjem til barnehage.

Problemstillinger:

  • Hvordan beskriver barnehagelærere sitt arbeid med barns overgang når barn og foreldre starter sammen i barnehagen i en liten gruppe?
  • Hvordan kan barnehagelærernes erfaringer med en gruppeorientert og foreldreaktiv overgang forstås i lys av hva teoretiske antakelser og tidligere forskning viser er av betydning for å fremme barnas opplevelse av kontinuitet og tilhørighet?

Metode: Fokusgruppeintervju

Datamateriale: To fokusgruppeintervju med til sammen 10 barnehagelærere.

Sentrale funn: Det ble identifisert to hovedfunn med tilhørende delfunn i analysen. 

  1. Foreldre som det viktige bindeleddet
    • Betydningen av informasjonsutveksling og felles aktiviteter
    • Viktigheten av nok tid – minimum fem hele dager
    • Foreldrenes aktive deltagelse og nettverksbygging
  2. Barna i overgangsgruppen utvikler et begynnende fellesskap
    • Å «lytte» til barnets erfaringer
    • Barnehagelærernes kompetanse og kommunikasjon for å skale «et felles vi»
    • Overgangsgruppens betydning i møte med barnehages fellesskap

Disse funnene viser at en foreldreaktiv overgang i mindre grupper kan bidra til barns opplevelse av omsorgskontinuitet og fellesskap.

Aktuelle lenker
Logo FILIORUM

Faglig ansvarlige

Universitetslektor
51831608
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Carina Lange Moi
Avdelingsleder
Jåttå Universitetsbarnehage
Førsteamanuensis
51831928
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51833267
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Førsteamanuensis
51833432
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning