Den internasjonale barnehageundersøkelsen TALIS Starting Strong 2024 viser at norske barnehageansatte bruker en stor del av tiden i direkte samspill med barn og rapporterer høy trivsel og sterke profesjonelle fellesskap. Samtidig uttrykker mange behov for mer kompetanse i arbeid med flerspråklige barn og barn med særskilte behov. Undersøkelsen peker også på økende stress og lav opplevelse av samfunnets anerkjennelse.
FILIORUM-forskerne Sara Esmaeeli og Elisabeth Brekke Stangeland har vært del av forskningsgruppen bak den norske rapporten, som er organisert av OECD. Sammen med NIFU har de bidratt til analysen av de norske funnene i TALIS Starting Strong, som kartlegger arbeidshverdagen for barnehageansatte og styrere i 15 land.
Norske ansatte tett på barna
Et av de tydeligste funnene i TALIS Starting Strong 2024 er hvor stor del av arbeidstiden norske barnehageansatte tilbringer sammen med barna. I gjennomsnitt bruker ansatte 85 prosent av tiden sin i direkte samspill, et tall som plasserer Norge i den øvre delen av deltakerlandene.
– Dette bekrefter kjernen i norsk barnehagetradisjon: nærhet, relasjoner og barnas behov i sentrum. Ansattes tid med barna er en av de viktigste komponentene for kvalitet i barnehagen, og funnene viser at dette står sterkt i Norge, sier Sara Esmaeeli, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS. Hun sitter i prosjektledergruppen for prosjektet.
Ansatte rapporterer særlig høy bruk av strategier som støtter barns sosiale og emosjonelle utvikling. Mer enn åtte av ti gjør dette daglig eller oftere. Også praksiser som støtter språkutvikling er utbredt, med en tendens til å bruke riktige ord fremfor å rette barna direkte.
Mangfoldet øker – og kompetansebehovet med det
Over 70 prosent av de ansatte oppgir at de jobber i barnegrupper hvor minst ett barn har et annet hjemmespråk enn norsk. Dette gjenspeiler en tydelig utvikling i sektoren.
I barnehager med større språklig mangfold er det også en høyere andel ansatte som behersker barnas språk. Rundt én av fem norske ansatte oppgir at de snakker ett eller flere av språkene som brukes av barn med annet hjemmespråk enn norsk. Samtidig uttrykker mange ansatte behov for mer kompetanse:
- 20–25 prosent oppgir stort behov for faglig utvikling i arbeid med barn med særskilte behov og flerspråklige barn.
- Temaene med størst kompetansebehov er omtrent de samme som i 2018.
- Nesten alle ansatte i norske barnehager, over 98 prosent, rapporterer at foreldre jevnlig får informasjon om barnas hverdag. Likevel viser funnene at foreldresamarbeidet i liten grad tilpasses barnegruppens mangfold.
– Dette viser et kompetansetrykk i sektoren. Når barnehagene blir mer mangfoldige, må personalet få støtte til å utvikle sin praksis på en måte som ivaretar alle barn, og styrker samarbeidet med familier med ulike språklige og kulturelle forutsetninger. sier Esmaeeli.
Foreldre godt involvert – men samfunnets anerkjennelse svikter
Et annet tydelig funn er at norske barnehager er blant de landene som informerer foreldre hyppigst om barnas hverdag. Nesten alle ansatte rapporterer jevnlig foreldreinformasjon. Ansatte føler seg samtidig sterkt verdsatt av foreldrene, men i mindre grad av samfunnet. Under halvparten svarer at de opplever at barnehageansatte er verdsatt av samfunnet, og andelen har falt siden 2018.
– Det er svært positivt at foreldre anerkjenner jobben barnehageansatte gjør. Men manglende samfunnsmessig anerkjennelse kan svekke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen, nye ansatte til sektoren, og redusere motivasjonen til å bli i sektoren over tid. Dette er et alvorlig signal, sier Esmaeeli.
Trivsel og samarbeid, men også stress
Over ni av ti ansatte i Norge oppgir at de trives og er fornøyd med jobben sin. Samarbeidet i personalgruppen er også en av sektorens store styrker: Norge er blant landene med mest samarbeid mellom ansatte om barns trivsel, læring og planlegging av pedagogiske aktiviteter.
Til tross for dette rapporterer over halvparten av de ansatte at de ofte eller alltid opplever stress på jobben. Mellom 13 og 18 prosent sier at arbeidet påvirker fysisk eller psykisk helse negativt. De største stressfaktorene er for store barnegrupper og ekstra oppgaver som følge av fravær blant kolleger. Norge ligger omtrent midt på skalaen for stressnivå sammenlignet med de nordiske nabolandene, men fravær blant kolleger er en betydelig utfordring – rapportert av seks av ti ansatte, mer enn i Finland og Sverige.
– Høyt engasjement blant ansatte er positivt, men kan også ha en kostnad. Når mange opplever store barnegrupper og fravær som de viktigste stressfaktorene, må dette tas på alvor, sier Esmaeeli.
Styrere ønsker mer støtte
Norske styrere deltar hyppig i profesjonelle nettverk, men færre mottar formell veiledning sammenlignet med styrere i mange andre land. Et flertall uttrykker behov for mer støtte fra lokale, regionale eller nasjonale myndigheter – i større grad enn styrere i våre nordiske naboland.
Dette gjelder særlig områder som:
- Kunnskap og forståelse for nyere forskning og teori om småbarnspedagogikk
- Kunnskap om og forståelse for nyere forskning og teori om ledelse
- Økonomistyring
Et sterkt profesjonelt fellesskap
Et gjennomgående trekk i den norske undersøkelsen er de profesjonelle læringsfellesskapene. Over ni av ti ansatte mener at styrer legger til rette for kultur for kunnskapsdeling og profesjonell utvikling. I et nordisk perspektiv samarbeider ansatte i alle land tett om barns trivsel og læring, men Norge skiller seg positiv ut med den høyeste graden av støtte fra styrer til kollegial læring.
– Dette er en av sektorens aller største styrker. Det profesjonelle samarbeidet gir gode forutsetninger for å møte mangfoldet, de økende kravene og forventningene som preger dagens barnehage, sier Esmaeeli.
Hele rapporten kan leses på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.
Kilde: Cay Gjerustad; Sara Esmaeeli; Elisabeth Brekke Stangeland; Ørjan Arnevig Samuelsen; Karl Solbue Vika (2025) TALIS Starting Strong Survey 2024 Hovedfunn fra den internasjonale rapporten. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISBN 9788232707393. DOI: https://hdl.handle.net/11250/5325407
Tekst: Linn Skjei Acasuso