I denne ressursen vil du få innsikt i hvordan man kan legge til rette for algoritmisk tenkning helt uten digital teknologi i barnehagen.
I denne ressursen får du innsikt i hvordan algoritmisk tenkning kan støttes i barnehagen gjennom både aktiviteter med digital teknologi (plugged) og aktiviteter uten digital teknologi (unplugged). Ressursen har særlig fokus på hvordan barnehagelærere kan legge til rette for aktive, utforskende og lekbaserte læringssituasjoner der barn deltar gjennom kropp, materiale og språk.
I fagfilmen møter vi Francesca Granone, førsteamanuensis ved UiS, som presenterer eksempler på hvordan barns algoritmiske tenkning kan komme til uttrykk i både kodelek og hverdagslige aktiviteter uten bruk av digital teknologi. Innholdet er utviklet i nært samarbeid mellom forskere og medforskere gjennom metoden «inkluderende forskning» (Granone et al., 2023; Granone & Knudsen, 2024).
Ressursen er en av flere utviklet av forskningsprosjektet DiCoTe for barnehagelærerutdanningen og kunnskapsområdet STM (Språk, tekst og matematikk). Ressursen bygger også på data samlet inn i forskningsprosjektene VERDI og INKODE.
Jobber du i barnehage? Her er en versjon av ressursen utviklet spesielt for barnehageansatte.
Mål: Å bevisstgjøre barnehagelærerstudenter om hvordan algoritmisk tenkning kan støttes både med og uten digital teknologi i barnehagen, med særlig vekt på barns lek og hverdagslige situasjoner. For hvem: Barnehagelærerutdannere, barnehagelærerstudenter og barnehageansatte. Innhold: Forberedelse, fagfilm, refleksjonsspørsmål og aktiviteter. Gjennomføring: 1. Anbefaler at studentene gjennomfører forberedelsene og ser fagfilmen i forkant av undervisningen. 2. Diskuter refleksjonsspørsmålene i grupper i undervisningen. Se gjerne sekvenser fra filmen om igjen sammen. 3. Gjennomfør aktivitetene sammen med barn i praksis (evt. observasjonspraksis) eller som en workshop i undervisningen.
- Algoritmisk tenkning
Forberedelse
Les om algoritmisk tenkning, f.eks. i denne artikkelen av Granone et al. (2023).
Fagfilm
Aktivitetsheftet er publisert med tillatelse fra Pauline Fredskilde og Martin Lilliendal Hansen, se https://guldastronaut.dk/
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kommer algoritmisk tenkning til uttrykk i hverdagsaktiviteter i barnehagen?
- Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom plugged og unplugged aktiviteter?
- Hvordan kan unplugged aktiviteter bidra til at flere barn kan delta aktivt?
- Hvordan kan pedagogens spørsmål støtte barns problemløsning og refleksjon?
- På hvilke måter kan algoritmisk tenkning kobles til kreativitet og lek?
- Hvordan kan dere bruke repetisjon for å styrke barnas forståelse og mestring?
Det er også mulig å vurdere å gi videoen som hjemmelekse, slik at studentene kan se den i forkant (flipped lesson), og deretter basere forelesningen på de ulike refleksjonsspørsmålene.
Aktiviteter
Utforsk sekvensering uten teknologi: La barna forklare og vise i hvilken rekkefølge man kler på seg yttertøy. Bruk bilder eller konkrete gjenstander for å lage en «oppskrift» sammen.
Bygg en rute på gulvet: Lag en løype med tape eller klosser der barna må forklare hvordan man går fra start til mål. Snakk om retning, avstand og rekkefølge.
Fra unplugged til plugged: La barna først utforske en rute med kroppen, og deretter programmere en robot til å følge samme rute.
Pedagogens rolle er sentral i disse aktivitetene
Støtt barna gjennom spørsmål som: «Hva må skje først?», «Hva gjør vi hvis det ikke virker?» og «Kan vi prøve på en annen måte?»
Hvordan vil du som pedagog beskrive den matematiske og algoritmiske tenkningen barna viser?
Granone, F., Johansen, M., Reikerås, E. K. L. & Kvalø, T. M. (2023). “Nothing about us without us”: The first example of inclusive research in Early Childhood Education in Norway. Consultori Familiari Oggi, 31(1), 69-82.
Granone, F. & Knudsen, G. (2024). Supporting children’s spatial understanding through technology: The importance of dialogical exchange analysed through inclusive research. I J. Davis, Adams, S., Challen C., & Bourke, T. (Red.), Designing inclusive assessment in the school: A guide to disciplinary and interdisciplinary practice. Routledge.
Granone, F., Reikerås, E. K. L., Pollarolo, E. & Kamola, M. (2023). Critical thinking, problem-solving and computational thinking: Related but distinct? An analysis of similarities and differences based on an example of a play situation in an early childhood education setting. I Paloma, F. G. (Red.). Teacher training and practice. IntechOpen.
Både VERDI prosjektet og forskningsprosjektet INKODE er finansiert av Stiftelsen Dam med støtte fra Norges forskningsforbund for utviklingshemmede (NFU).
Faglig ansvarlig
Institutt for barnehagelærerutdanning
