Hopp til hovedinnhold

Forskningsartikkel om spesialskole er aktuell

«Problembarn» - erfaringer fra elever som har gått på spesialskole – ble publisert i 2020. Den er aktuell i år på grunn av debatten om kraftig økning i skolefraværet i Stavanger de siste årene.

Publisert: Endret:

I 2020 og 2021 har antall elever som er mye borte fra skolen økt med 55 prosent, men problemet var økende også før korona. Artikkelen baserer seg på en studie der artikkelforfatterne har intervjuet ni ungdommer som tidligere har gått på spesialskole om deres erfaringer både fra den ordinære skolen og fra spesialskolen. Det ble rekruttert elever fra en spesialskole for elever med psykososiale vansker og psykiske lidelser (8. – 10. klasse). Intervjuene ble utført etter at deltakerne fylte 18 år. Målet med studien var å få kunnskap som kan bidra til å styrke inkluderingen i dagens skole. Forfatterne konkluderer med at høyt skolefravær kan tolkes som elevenes kamp for å få kontroll og verdighet inn i livet, eller det kan dreie seg om resignasjon og avmakt.

Forskningssamarbeid mellom kommunalt ansatte og forskere

Ellen Ramvi er professor ved Avdeling for omsorg og etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hun har i sin forskning en særlig interesse for de emosjonelle, eksistensielle, relasjonelle og etiske sidene ved omsorgs- og velferdsarbeid og har publisert artikler både nasjonalt og internasjonalt innenfor sitt forskningsfelt.

Forskeren skrev artikkelen sammen med Møyfrid Oftedal Vea, som arbeider som lektor og veileder ved Lenden skole og ressurssenter i Stavanger. Hun er utdannet sosionom, Marte Meo-terapeut og har en mastergrad i endringsledelse fra UiS. Vea har flere års erfaring fra Stavanger Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og har også arbeidet som fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse ved arbeidsrådgivningskontoret i Rogaland.

Bildet viser artikkelforfatterne Ellen Ramvi og Møyfrid Oftedal Vea
Ellen Ramvi (til venstre) og Møyfrid Oftedal Vea publiserte i 2020 en forskningsartikkel som er aktuell i år på grunn av debatten om kraftig økning i skolefraværet i Stavanger de siste årene. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Hvorfor synes du det er viktig med forskningssamarbeid mellom kommunalt ansatte og forskere, og på hvilken måte kan det oppfordres til at flere gjør det samme som dere?

– Jeg synes et samarbeid er viktig for å få kjennskap til problemer ansatte i kommunen erfarer på kroppen. Denne saken er et eksempel på dette. Etter mange år i praksis mente Vea at det var viktig å få ungdommers egen erfaring med spesialskole fram i lyset. Nå er tematikken plutselig dagsaktuell, noe som viser at de som jobber i feltet føler på pulsen hva som er problemet i forkant av dette, sier Ramvi.

De to kvinnene har fordelen med å kjenne hverandre privat. Førsteforfatter Vea ønsket samarbeid med Ramvi fordi sistnevnte har mer forskerkompetanse, noe som var nødvendig for å gjennomføre studien og skrive artikkelen:

– Samarbeidet fungerte veldig bra. Jeg hadde ikke mulighet til å gjøre dette på egenhånd, ettersom du må ha tillatelser og må gå gjennom en forskningsinstitusjon. Jeg utførte intervjuene, mens Ramvi bidro med å analysere dem og skrive artikkelen, sier Vea.

Mobbing trekkes frem som en sentral faktor for fravær

Ungdommene i studien har hatt og har problemer. Omtrent halvparten av dem oppgir å ha blitt utsatt for mobbing. Mobbing er ifølge artikkelen en stor del av problemstillingen:

–  I undersøkelsen kom det frem at elevene følte seg uønsket på skolen. Det er dette som står igjen som det mest dramatiske for meg. De følte seg ekskludert fra skolen og følte at de ikke ble sett. Disse problemene oppsto tidlig i skoleløpet, poengterer Ramvi.

– Det er også snakk om henvisninger og diagnostisering. Elevene blir henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Mens denne prosessen pågår forløper tiden, og det skjer gjerne ikke så mye konkret relatert til tilrettelegging, legger Vea til.

Samtlige intervjudeltakere hadde på et eller flere tidspunkter sluttet å gå på skolen. Ramvi håper at «problembarnas» stemmer setter tanker i gang hos de som skal utføre jobben - både styresmakter og lærere.

Bildet viser en person som sitter alene på en benk
Mobbing og det å føle seg uønsket på skolen trekkes frem som årsaker for skolefravær blant ungdommene som deltok i forskningsprosjektet. Foto: illustrasjonsbilde

I doktorgradsavhandlingen din studerte du lærere i ungdomsskolen. Hva kom du frem til der som kan være relevant for elever som bytter til spesialskole?

–I avhandlingen min ble det tydelig at ikke bare elever er sårbare, men lærerne også. Lærerne står ofte alene overfor store klasser. De skal ikke bare lære vekk kunnskap, men skal også kunne sette seg inn i og forstå små og store problemer elevene har både faglig og sosialt. Krav og forventinger fra myndigheter og foreldre er store. For at lærere skal bli i stand til å ta vare på elever med ekstra utfordringer i tillegg til resten av klassen, tror jeg lærerne har behov for mer støtte, påpeker Ramvi.

En aktuell debatt som i praksis har pågått lenge

Vea er i tillegg til sin ordinære stilling også tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Det er nå foreslått at 20 av 40 ansatte på Lenden skole og ressurssenter skal overflyttes og innlemmes i Stavanger PPT. Saken skal behandles i Utvalg for Oppvekst og utdanning 11.mai. I forbindelse med den aktuelle debatten om skolefravær, utenforskap og omorganisering av tjenester har oppvekstpolitikerne vært på skolebesøk på Lenden skole og ressurssenter, hvor hun som nevnt jobber. De ansatte frykter at en slik radikal omlegging vil gå ut over tjenestene og det direkte arbeidet med de mest sårbare elevene i Stavangerskolen. Vea har også jobbet opp mot politikere i form av leserinnlegg, intervjuer og lignende.

– Dette er ikke akkurat den første gangen at saken er oppe i en eller annen variant. Vi er flere tillitsvalgte fra forskjellige organisasjoner som har holdt på med dette siden 2012 med tanke på budsjettkutt og tilsvarende problemstillinger, sier hun.

Elevene i dybdestudien som gikk på spesialskole hadde her positive opplevelser av å bli sett av lærere og miljøarbeidere. Kan det tenkes at de som følger opp disse elevene tett i den ordinære skolen har dårligere forutsetninger?

– Ja, absolutt. De har både mindre kompetanse og langt færre muligheter til oppfølging. En lærer på en vanlig skole har gjerne 25-30 elever i klassen. En spesialskole har i motsetning nesten en lærer per elev, noe som utgjør en stor forskjell i ressurser og ressursbruk, svarer Vea.

Utfordrende overgang fra spesialskole til videregående

Flere av ungdommene som er intervjuet i forskningsartikkelen falt ut av videregående skole. Vea understreker viktigheten av bedre overføring og bedre oppfølging fra spesialskolen og over til videregående skole, men fremhever samtidig at det har blitt jobbet med denne problemstillingen de siste årene.

– Grunnskole og videregående skole er to helt ulike skolesystemer. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og grunnskolen avslutter sakene og følger ikke opp videre. PPT i videregående skole er styrt av fylket og har helt andre rutiner og kutymer som de følger. Du begynner rett og slett på nytt, sier Vea avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen