God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.

Publisert Sist oppdatert

Elever på ungdomsskolen

Fredag 13. mai skal Lene Vestad forsvare sin doktorgradsavhandling. Hun har undersøkt om ungdomsskoleelevers sosiale og emosjonelle kompetanse kan ha betydning for troen de har på å mestre skolearbeidet og deres emosjonelle tilstand.

Les egen sak om disputasen her.

Evnen til å regulere følelser ved å «retolke» krevende situasjonen på mer konstruktive måter var relatert til tro på å kunne mestre skolearbeidet. I tillegg har hun sett på elevenes evne til å etablere og opprettholde gode relasjoner til andre. Denne sosiale kompetansen viste sammenheng med bedre samarbeidsrelasjoner til lærere og medelever, mens evnen til å kunne planlegge og strukturere skolearbeidet viste tydelig sammenheng med troen på å kunne mestre skolearbeidet.

Kan forebygge mentale helseutfordringer

Studien viser at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Troen på å lykkes skolefaglig kan støtte mestring av ulike utfordringer og krav i ungdomsskolen.

Lene Vestad
Lene Vestad. Foto: Jeanette Larsen/Læringsmiljøsenteret, UiS

– Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer. Studien viser også at god emosjonsregulering er forbundet med mindre emosjonelle utfordringer, forklarer Vestad.

– Det å retolke emosjonelle opplevelser på en mer konstruktiv måte kan gi mer positive følelser som forebygger eller reduserer emosjonelle problem. Det kan derfor se ut til at det er hensiktsmessig for ungdomsskoler å arbeide med disse sosiale og emosjonelle kompetansene for å forebygge mentale helseutfordringer hos elevene, legger hun til.

Jenter sterkere behov enn gutter

Vestad forteller videre at jenter mer enn gutter ser ut til å ha behov for gode relasjonsferdigheter, emosjonsregulering og strukturering av skolearbeidet for å redusere emosjonelle problem og for å øke skolefaglig mestringstro i starten av ungdomsskolen.

– Ser vi på helhetsbildet er det viktig informasjon i en tid der jenter rapporterer om mer stress og symptomer på angst og depresjon enn gutter, sier Vestad.

Elevene opplevde det som nyttig

I avhandlingen har Vestad også undersøkt elevenes erfaringer med å delta i piloteringen av den sosiale og emosjonelle læringsintervensjonen ROBUST, og om opplæringen innen de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene som inngår i prosjektet støttet elevenes mestring av skolefaglig stress.

– Å lære om oppmerksomt nærvær ved bruk av eksempelvis pusteøvelser, ble opplevd som nyttig for elevene i deres mestring av skolefaglig stress. Problemløsing, slik som å lage planer for forberedelse av skolefaglige presentasjoner og prøver, så også ut til å støtte elevenes håndtering av skolefaglig stress, forklarer hun.

Lærende tankesett var innledningsvis opplevd som vanskelig, men etter hvert opplevde elevene det som nyttig for motivasjonen i den skolefaglige læringen.

Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer.

Lene Vestad

Elevene opplevde relasjonsferdigheter og emosjonsregulering som fordelaktig å lære om, men også utfordrende.

– At elevene fant disse kompetansene mer utfordrende kan handle om at dette er en tid der følelser oppleves sterkere og vennerelasjoner endres og krever mer enn tidligere, sier hun og legger til at hun mener at også disse funnene kan gi viktig informasjon til fremtidig utvikling av sosiale og emosjonelle læringsintervensjoner i en norsk ungdomsskolekontekst.

Viktig å bidra til elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Mye tyder på at gode sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for elevenes skolefaglige motivasjon, relasjoner til medelever og lærere, samt emosjonelt velvære

Avhandlingen fant også at for mange elever inntrer negative endringer i skolefaglig mestringstro, deres opplevelse av relasjonen til lærer og samarbeid med medelever i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Ikke alle elevene opplevde en nedgang, men funnene viser likevel at det er et behov for skolen å finne frem til måter som kan støtte elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse som er viktig for læring og velvære, sier Vestad.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret, UiS

Lene Vestad, Edvin Bru, Tuomo E. Virtanen & Paul N. Stallard (2021). Associations of social and emotional competencies, academic efficacy beliefs, and emotional distress among students in lower secondary school. Social Psychology of Education. https://link.springer.com/article/10.1007/s11218-021-09624-z. Published online: 11 March 2021.

Lene Vestad & Kjersti B. Tharaldsen. Building Social and Emotional Competencies for Coping with Academic Stress among Students in Lower Secondary School. Scandinavian Journal of Educational Research. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00313831.2021.1939145. Published online: 16 Jun 2021.

Changes in Academic Efficacy Beliefs in the First Year of Lower Secondary School. Is it Related to Changes in Social and Emotional Competencies? (in review).

Fakta om avhandlingen

Tittel:«The Role of Social and Emotional Competencies in Academic Efficacy Beliefs, Emotional Distress, and Academic Stress- A Study Among Lower Secondary School Students”

Hovedveileder: Professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Medveiledere: Førsteamanuensis Kjersti B. Tharaldsen ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger og førsteamanuensis II Tuomo Virtanen, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Avhandlingen er en del av ROBUST-prosjektet.

Åpen disputas

Dato: Fredag 13. mai

Sted: Prøveforelesning og disputas er halvdigital og vil foregå i Kjølv Egelands hus, auditorium E-164 og på Zoom.

Prøveforelesningen starter klokken 10.00 og har tildelt emne «Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel, og hvordan kan dette ses i lys av fremtidsferdigheter i skolen?».

Selve disputasen starter klokken 12.00 og blir ledet av Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

I bedømmelseskomiteen sitter førsteamanuensis Stine M. Ekornes, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) Midt-Norge, NTNU, førsteamanuensis Johan Korhonen, Åbo Akademi, Finland og professor Erling G. Roland, Læringsmiljøsenteret, UiS.

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen:

førsteamanuensis i pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi
51834568
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i pedagogisk psykologi
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51831660
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...