Bredere inkludering av fagpersonell gir bedre simuleringstrening

Caroline Guldberg Fugelli forsvarer 10.juni avhandlingen A mixed-methods evaluation of simulation-based interventions in endovascular thrombectomy ved ph.d.-programmet i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Hva har du forsket på?

Doktorgradsarbeidet handler om hvordan simuleringstrening av team kan brukes til å forbedre samarbeid og pasientbehandling ved trombektomi – behandling av akutt hjerneslag der en blodpropp i hjernen fjernes mekanisk.

Ved akutt hjerneslag teller hvert minutt. Trombektomi er en relativt ny behandling, der blodproppen fjernes mekanisk fra hjernens store blodårer ved hjelp av et tynt kateter. Behandlingen krever tett samarbeid mellom fagfolk innen blant annet nevrologi, radiologi og anestesi. Dette er kollegaer som ikke nødvendigvis jobber sammen til daglig. Det stiller høye krav til kommunikasjon, ledelse og logistikk under stort tidspress.

Doktorgraden har undersøkt hvordan simuleringstrening av slagteamet kan styrke arbeidet ved trombektomi, og hvilke grep i utformingen av treningen som har betydning for hvor godt det går med pasienten.

I simuleringene øver teamet på realistiske pasientscenarier i sitt vanlige arbeidsmiljø. Hensikten er ikke først og fremst å lære enkeltpersoner nye ferdigheter, men å bruke simuleringen som et verktøy for å avdekke og forbedre arbeidsflyt, prosedyrer og samarbeid. Studien er gjennomført i tre faser: en evaluering av et eksisterende simuleringsprogram ved Stavanger universitetssjukehus, intervjuer med medlemmer av slagteamet, og en ny evaluering etter at programmet ble tilpasset basert på innspillene.

Hva fant du ut?

Det opprinnelige treningsprogrammet ga raskere arbeidsflyt under selve prosedyren, men det ble ikke påvist forbedringer i narkosehåndteringen og i pasientutfallet. Intervjuene avdekket at anestesidelen av prosedyren var underrepresentert i treningen. I den tilpassede versjonen av treningsprogrammet ble anestesipersonalet derfor løftet inn som likeverdige medlemmer av faggruppen som planla og ledet treningen. Den brede involveringen avdekket organisatoriske forbedringsbehov som tidligere ikke var fanget opp, og som dermed kunne adresseres. Resultatene var tydelige: arbeidsflyten ble opprettholdt, narkosehåndteringen ble bedre, og andelen pasienter som kom helt eller nesten tilbake til funksjonsnivået sitt fra før slaget, ble nesten fordoblet. Funnene viser at det ikke er nok at fagfolk trener sammen. Hvem som er med på å forme innholdet i treningen, har betydning for hvor bredt effekten slår ut.

Hva kan forskningsfunnene brukes til?

Funnene har konkret betydning for hvordan sykehus utformer simuleringstrening for slagteam, og viser at bredere effekter på samhandling og pasientutfall krever at alle fagmiljøer er likeverdig involvert i å designe og lede simuleringene. Resultatene har også overføringsverdi til andre situasjoner der tverrfaglige team utfører kompliserte og tidskritiske inngrep. Slikt teamarbeid blir stadig vanligere i moderne helsetjeneste, og avhandlingen bidrar med innsikt i hvordan simuleringstrening av team kan brukes som et systemrettet verktøy – ikke bare for å lære enkeltpersoner ferdigheter, men for å gjøre hele behandlingsforløp tryggere og mer effektive.

Caroline Guldberg Fugelli er utdannet lege ved Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige, og spesialist i anestesiologi. Hun jobber som overlege ved Anestesiavdelingen, Stavanger universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus, forskningsgruppen Safer Stroke og SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research) og er finansiert av Laerdal Foundation gjennom Bjørn Lind-stipendet.