Karoline Lode-Kolz har forsket på hvordan premature barn påvirkes av hud-mot-hud-kontakt de første seks timene etter fødsel.
19.desember forsvarer Karoline Lode-Kolz avhandlingen Physiological and neurodevelopmental outcomes of immediate skin-to-skin contact at birth for very preterm infants for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Hva har du forsket på?
Jeg har forsket på om prematurt fødte barn som får hud-mot-hud-kontakt de første seks timene etter fødsel regulerte kroppstemperaturen bedre enn barn som fikk behandling i kuvøse. Vi ønsket også å se om hud-mot-hud-kontakt de første seks timene etter fødsel kunne ha en positiv effekt på barnets tilknytningsevne, stress mestring, atferd og nevrologisk utvikling ved fire måneders alder og frem til to års alder.
Premature barn har økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden, og videre atferdsproblemer, lærevansker og psykiske utfordringer, som kan følge dem inn i voksenlivet. Prematur fødsel er en stor belastning for både barnet og foreldrene, og kan sette i gang en kjede av stressreaksjoner.
De første timene etter fødsel utgjør sannsynligvis et følsomt vindu der det er spesielt viktig at for tidlig fødte barn ikke adskilles fra foreldrene. I Skandinavia har hud-mot-hud mellom foreldre og deres premature barn vært delvis praktisert lenge, men i liten grad umiddelbart etter fødsel og i de første timene etter fødsel.
IPSITOSS-studien var en randomisert kontrollert studie gjennomført i samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og Karolinska Institutt i Sverige. Prematurt fødte barn forløst mellom gestasjons uke 28 og 33 ble ved loddtrekning fordelt til enten hud-mot-hud med foreldre de første seks timene etter fødsel eller standard behandling i kuvøse. Alle nyfødte fikk samme overvåkning og behandling, bare behandlingsstedet var forskjellig. Etter de seks første timene fikk begge gruppene mulighet for hud-mot-hud på lik linje.
Hva fant du ut?
Vi fant ut at barna som lå hud-mot-hud med en av foreldrene regulerte temperaturen godt uten å bli for kalde, og de hadde færre episoder der de ble for varme i forhold til barna som lå i kuvøse. Når barna i hud-mot-hud gruppen ble utsatt for emosjonelt stress ved 4 måneders alder, reagerte de mindre negativt og beholdt en høyere grad av positiv emosjonalitet sammenliknet med barn som lå i kuvøse de første seks timene etter fødsel. Barna fra hud-mot-hud gruppen hadde et mønster for frigjøring av stresshormonet kortisol, både før og etter de ble utsatt for stress, som samsvarte med mors mønster, noe som ikke ble funnet i kuvøse gruppen. Kortisolresponsen i hud-mot-hud gruppen liknet den vi kan finne hos barn som ble født ved termin. Dette mener vi betyr at hud-mot-kontakt med foreldre i de første seks timene bufrer mot ulempen av for tidlig fødsel.
Vi fant ikke forskjell i de to gruppene på motorisk utvikling og cerebral parese ved 4- og 12- måneders alder, eller kognitiv utvikling og risiko for autismespekterforstyrrelser ved 2-års alder. Vi fant derimot at barn i hud-mot-hud gruppen hadde bedre språkferdigheter ved 2-års alder.
Hva kan forskningsfunnene brukes til?
Nyere forskning i lav-ressurs land har vist at umiddelbar og kontinuerlig hud-mot-hud kontakt ved prematur fødsel gir 25% reduksjon i dødelighet. Forsking fra vår og andre forskningsgrupper i høyinntektsland har vist at umiddelbar hud-mot-hud ved prematur fødsel er trygt, gir bedre temperaturregulering og på lang sikt bedre stressmestring og språkutvikling. Verdens Helseorganisasjon anbefaler nå umiddelbar hud-mot-hud for alle premature barn, uavhengig av hvor i verden man er født.
Det tar ofte lang tid før ny kunnskap blir innført i klinisk praksis. Vi håper vår forskning vil bidra til å endre nasjonale retningslinjer og praksis, slik at umiddelbar og mest mulig kontinuerlig hud-mot-hud mellom foreldre-barn blir standard i stedet for kuvøse for alle premature.
Karoline Lode-Kolz er lege med spesialisering i barne- og ungdomsmedisn og klinisk nevrofysiologi, med videreutdanning innen barnenevrologi og søvnmedisin. Ph.d.-prosjektet er finansiert av Helse Vest og har også mottatt økonomisk støtte fra Laerdal Foundation. Studien ble utført som et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og Karolinska Instituttet i Sverige.