Hvordan får kirurger opplæring i fjerning av blindtarm?

Benedicte Skjold-Ødegaard forsvarer 16.januar avhandlingen Surgical training in laparoscopic appendectomy for junior trainees - A structured program, mixed methods and systems perspective for graden ph.d i helse og medisin.

Hva har du forsket på?

Jeg forsket på hvordan man lærer opp kirurgiske leger i fjerning av blindtarm ved hjelp av kikkhullskirurgi. Forskningsprosjektet tok utgangspunkt i innføringen av et strukturert opplæringsprogram ved Stavanger Universitetssykehus. Ved å la elev og mester evaluere hverandre, kunne vi frembringe ny og nyttig informasjon om læringssituasjonen for en kirurgisk prosedyre.

Hva fant du ut?

Vi lagde læringskurver for hvert av stegene i operasjonen for å se hvor mange ganger en student måtte gjennomføre inngrepet for å utføre stegene tilfredsstillende. Vi så at det kunne ta svært ulik tid å mestre hvert enkelt steg.

I flere utenlandske studier er det vist at kvinnelige kirurger har en tendens til å undervurdere seg selv i de tekniske ferdighetene ved kirurgi, sammenliknet med menn. Da vi undersøkte om dette var tilfelle blant legene i spesialisering under norske forhold, var det ingen slike tegn til kjønnsforskjeller.

Vi så også på hvordan kirurgens vurdering av vanskelighetsgrad påvirket læring under prosedyren. I en videre studie så vi på årsaker til pasientklager fra diagnostikk og behandling for blindtarmbetennelse i Norge i perioden 2005-2024. I forhold til antallet pasienter var klagesaker svært lavt og et mindretall fikk medhold. Man kan likefullt trekke ut systemlæring fra funnene.

I den siste studien undersøkte vi kirurgisk opplæring på et systemnivå gjennom to spørreundersøkelser blant avdelingsledere og leger i spesialisering ved norske sykehusavdelinger og ved fokusgruppeintervjuer blant yngre leger. Tema som behov for trygghet, ønske om mer tilbakemelding og bruk av læringsverktøy går igjen som sentrale fokusområder.

Hva kan forskningsfunnene brukes til?

Avhandlingen viser at veien til å oppnå tekniske ferdigheter bør forstås gjennom stegvise trinn, med forståelse for interaksjon mellom lærer og elev, og hvor sykehusene må tilrettelegge for systematisk opplæring. Videre vil variasjon i pasienter og sykdomsgrad påvirke utførelsen av prosedyren. For å kunne gjennomføre tilfredsstillende opplæring er man avhengig av at leger under opplæring får systematisk eksponering, meningsfull tilbakemelding og grundige vurderinger.

Benedicte Skjold-Ødegaard er lege og spesialist i generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Hun er leder av InterRegSim – et nasjonalt kompetansenettverk for simulering og ferdighetstrening i spesialisthelsetjenesten, og av produktområdet kompetanse i Helse Vest RHF. Forskningsprosjektet er finansiert som et samarbeid mellom Universitetsfondet Rogaland, gastrokirurgisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus og kirurgisk avdeling ved Haugesund sjukehus.