Ph.d.-program i helse og medisin

Ph.d.-graden i helse og medisin gir mulighet til videre karriere innen forskning, eller yrker der det stilles store krav til kunnskap og kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Om ph.d.-programmet

Gjennom et doktorgradsarbeid tilegner du deg egenskaper som kan benyttes i mange sektorer. Ph.d.-programmet utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå, noe som krever stor grad av selvstendighet og gjennomføringsevne. Utdanningen skjer i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, og i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 

Ph.d.-programmet i helse og medisin bygger på aktive forskningsmiljøer tilknyttet de tre fagavdelingene ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS:

Forskningsmiljøene våre favner bredt og inkluderer blant annet forskning som fremmer helsefremming, forebygging og samfunnsdeltakelse, forskning som understøtter etiske og bærekraftige endringer i helse- og velferdstjenestene og sikrer kvalitet, forskning innen bruk av simulering i klinisk praksis og utdanning, og forskning innen helseteknologi, digitalisering og e-helse. I tillegg har Det helsevitenskapelige fakultet tett forskningssamarbeid med andre fakultet på UiS og med andre universiteter, både nasjonalt og internasjonalt, samt med spesialist- og primærhelsetjenesten.  

Fakultetet er også partner i to nasjonale forskerskoler hvor ph.d.-kandidater kan søke opptak. Forskerskolene er finansiert av Norges forskningsråd, og har som målsetting å forbedre kvalitet og relevansen på forskerutdanning i Norge gjennom samarbeid i nasjonale nettverk.

Ved Det helsevitenskapelige fakultet har vi rundt 70 ph.d.-kandidater. Blant disse er det både kandidater som er ansatt som stipendiater ved universitetet og kandidater med ekstern finansiering gjennom sin arbeidsgiver eller ulike stipendordninger.

Informasjon til deg som allerede er kandidat eller veileder på ph.d.-programmet

Snarveier

Ph.d.-programmet i helse og medisin består av praktisk forskning under veiledning, og er normert til tre års fulltidsstudier. 

Programmet består av

  • en opplæringsdel på minst 30 studiepoeng
  • et selvstendig forskningsarbeid som leder frem til en doktorgradsavhandling
  • en doktorgradsprøve i to deler; en prøveforelesning og offentlig forsvar av avhandlingen (disptuas)

Doktorgradsavhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på internasjonalt nivå innen fagområdet. Det forventes at du deltar på konferanser, formidler forskningen din og publiserer i internasjonale tidsskrift underveis.

Ph.d.-programmets studieplan definerer kompetansen man skal sitte igjen med etter fullført doktorgrad.

Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr en rekke ph.d.-emner som kan inngå i opplæringsdelen i doktorgraden. Ved ph.d.-programmet i helse og medisin stilles det krav om 10 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsetikk, 10 studiepoeng i forskningsmetode og 10 studiepoeng i valgfrie emner i opplæringsdelen.

Eksterne kandidater kan søke opptak på enkeltemner ved UiS. Emner på doktorgradsnivå fra andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, kan innpasses i opplæringsdelen. Fakultetet er positiv til at ph.d.-emner tas ved andre nasjonale og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Finn emner som tilbys ph.d. programmet i helse og medisin.

For å kunne søke på ph.d.-programmet i helse og medisin må du ha

  • femårig master eller tilsvarende utdanning fra et relevant fagfelt
  • sterk faglig bakgrunn fra tidligere studium
  • dokumentasjon på full finansiering i doktorgradsperioden
  • en veileder ved fakultetet
  • en fullstendig prosjektbeskrivelse som viser din rolle i prosjektet

Søknader om opptak behandles månedlig i fakultetets doktorgradsutvalg, som gjør en samlet vurdering av søknaden. Fristen for å levere saker til doktorgradsutvalget er 10 arbeidsdager før møtedato.

Du trenger en veileder for å søke opptak til ph.d.-programmet. Bruk ansattsøket for å finne en veileder ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Ta gjerne kontakt med ph.d.-administrasjonen for veiledning før søknad om opptak på e-post healthandmedicine@uis.no.

Se også: Slik søker du opptak til ph.d.-programmet i helse og medisin

Forskerskoler

Diputaser innen helse og medisin

Vurdering av intensivsykepleiestudenter i praksis

Line Øvrebø har forsket på hvordan kompetansen til intensivsykepleiestudenter vurderes i praksisstudier på sykehus.

Bredere inkludering av fagpersonell gir bedre simuleringstrening

Caroline Guldberg Fugelli har forsket på simuleringstrening for team som behandler akutt hjerneslag.

Tilpasset behandling for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen

Marcus Roalsø har forsket på hvorfor pasienter med kreft i bukspyttkjertelen reagerer forskjellig på samme behandling.

Forbedret diagnostikk av prostatakreft ved hjelp av kunstig intelligens

Vurdering av prostatakreft kan variere fra lege til lege. Anders Blilie har forsket på hvordan patologer kan bruke kunst...

Netthinneløsninger økte i Sør-Rogaland

Vilde Marie Thomseth har forsket på netthinneløsning i Sør-Rogaland.

Behandling av alvorlig skadde pasienter utenfor sykehus

Ny forskning viser at det norske traumesystemet fungerer godt, og gir viktig kunnskap om tiltak som kan styrke ivaretake...

Ny KI-teknologi kan forbedre Mammografiprogrammet og bidra til tidligere oppdagelse av brystkreft

Henrik Wethe Koch har forsket på hvordan kunstig intelligens kan brukes for å kunne tidligere oppdage brystkreft.

Hvordan påvirkes helsen av digitalt stress på arbeidsplassen?

Aleksandra Sevic har forsket på hvordan digitalt stress påvirker helse og velvære blant ansatte i høyere utdanning.

Hvordan får kirurger opplæring i fjerning av blindtarm?

Benedicte Skjold-Ødegaard har forsket på innføringen av et strukturert opplæringsprogram for fjerning av blindtarm.

Hud-mot-hud-kontakt bufrer mot ulempen av for tidlig fødsel

Karoline Lode-Kolz har forsket på hvordan premature barn påvirkes av hud-mot-hud-kontakt de første seks timene etter fød...

Hvordan erfarte og håndterte ledere i hjemmetjenesten COVID-19 pandemien?

Camilla Seljemo har forsket på hvordan ledere i hjemmetjenesten erfarte og håndterte COVID-19 pandemien.

Hvordan påvirket pandemien sykepleieres forhold til å pleie pasienter med multiresistente bakterier?

Marte Johanne Tangeraas Hansen har forsket på sykepleieres holdninger og mestringsevne i møte med pasienter med multires...

Digital veiledningsressurs kan gi veiledere økt motivasjon og kunnskap i sykehjemspraksis

Christina Tølbøl Frøiland har forsket på veiledningspraksiser i sykehjem og hvordan en digital veiledningsressurs kan b...

Ny forskning om kommunale tilbud for personer med rus- og psykiske lidelser

Ane Kristine Bendixen har forsket på de juridiske rammene for kommunale bo- og tjenestetilbud for mennesker med samtidig...

Hvordan opplever og håndterer ansatte i hjemmetjenesten risiko og endringer?

Ingvild Idsøe-Jakobsen har forsket på hvordan ansatte i hjemmetjenesten oppfatter risiko og hvordan de tilpasser arbeide...

Ny doktorgrad belyser biomarkører og sykdomsutvikling ved Lewy legeme-sykdommer

Maria Camila Gonzalez Velez har forsket på biomarkører hos 1000 nydiagnostiserte Parkinson-pasienter.

Er spørreskjema nyttig for oppfølging etter operasjon av ankelbrudd?

Michael Quan Nguyen har forsket på om et mye brukt spørreskjemaet egner seg for oppfølging av pasienter som er operert f...

Fra øvelse til virkelighet: Simulering gir bedre hjerneslagbehandling

Ved akutt hjerneslag teller hvert minutt. Rask behandling kan avgjøre utfallet. Soffien Chadli Ajmi har forsket på hvord...

Betre koordinering av helsetenester for personar med alvorlege psykiske lidingar

Jorunn Nærland Skjærpe har forska på korleis helsepersonell koordinerer tenester for personar med alvorlege psykiske lid...

Fra sykehus til hjem: Digital oppfølging for bedre egenomsorg

Hvordan kan digital oppfølging hjelpe pasienter med kroniske sykdommer etter sykehusopphold? Hege Wathnes forskning unde...

Noen av våre forskingsområder