Å tørre å si ifra kan redde liv. Ifølge førsteamanuensis og psykolog Siv Hilde Berg ved Universitetet i Stavanger er psykologisk trygghet en forutsetning for læring, samarbeid og gode behandlingsvalg i helsetjenesten.
– Uten psykologisk trygghet får vi stillhet der vi trenger stemmer – og det kan vi ikke risikere i helsetjenesten, sier hun i et intervju med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Ikke et trivselstiltak
Begrepet psykologisk trygghet handler ikke om å unngå konflikt eller bevare god stemning. Tvert imot dreier det seg om å kunne uttrykke tvil, stille spørsmål og påpeke feil uten frykt for negative reaksjoner.
I helsetjenesten kan mangel på slik trygghet få alvorlige konsekvenser. Ansatte kan vegre seg for å si ifra om usikkerhet eller kritiske forhold, særlig i hierarkiske miljøer.
– Det er ikke farlig å være uenige. Det er når ansatte unnlater å stille viktige spørsmål i teamet, at dårlige betingelser for pasientsikkerhet oppstår, sier Berg.
Trygge ansatte gir tryggere pasienter
Psykologisk trygghet er nå løftet inn i nasjonale strategier for pasient- og brukersikkerhet. Forskning viser at trygge ansatte er bedre rustet til å håndtere komplekse situasjoner, lære av feil og samarbeide effektivt.
I arbeid med selvmordsforebygging blir dette særlig tydelig. Helsepersonell må våge å dele tvil og be om hjelp, samtidig som pasienten må våge å være åpen om sin sårbarhet.
– Det finnes en gjensidig avhengighet her mellom pasienter og helsepersonell. Helsepersonell trenger trygghet for å være emosjonelt til stede, og pasienten trenger trygghet for å åpne seg, forklarer hun.
Mer enn individets ansvar
Berg understreker at psykologisk trygghet ikke først og fremst handler om personlighet, men om rammer og kultur. Ledelse, organisering og samfunnsstrukturer påvirker hvor trygt det oppleves å si ifra.
Den nye nasjonale meldeordningen for alvorlige hendelser i helsetjenesten legger derfor større vekt på læring fremfor skyld.
– Når målet er kvalitet og sikkerhet, må systemene støtte åpenhet. Psykologisk trygghet må bygges på flere nivåer samtidig fra pasientmøtet til myndighetsnivå, sier Berg.