Tilpasset behandling for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen

Marcus Thomas Thor Roalsø forsvarer 29.mai 2026 avhandlingen Cancer Metabolism in Patients Undergoing Pancreatic Surgery: From clinical registry data to patient-derived organoids på ph.d.-programmet i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Hva har du forsket på?

Jeg har forsket på behandling av kreft i bukspyttkjertelen. Dette er en av de mest alvorlige kreftformene vi har. Sykdommen oppdages ofte sent, og i Norge får nesten halvparten av pasientene ingen behandling rettet mot selve kreftsvulsten. Det skyldes enten at kreften har spredd seg for mye, eller at pasienten er for syk til å tåle den krevende behandlingen. Selv om kreftbehandlingen generelt stadig blir bedre, har prognosen ved bukspyttkjertelkreft endret seg lite de siste tiårene.

I doktorgradsarbeidet har vi undersøkt hvorfor pasienter med samme diagnose kan reagerer forskjellig på samme behandling. Forskningen har to hovedspor, begge knyttet til pasientens stoffskifte. Det første handler om pasientene: hvilke faktorer som påvirker hvordan kroppen kommer seg etter en stor operasjon i bukspyttkjertelen. Det andre handler om svulsten: hvilke svake punkter kreftcellene har, særlig hvordan de bruker energi for å vokse, og hvordan dette kan utnyttes i behandlingen.

Vi har undersøkt dette på to måter. Først analyserte vi data fra nesten 2 000 norske pasienter som var operert for sykdom i bukspyttkjertelen, hentet fra det nasjonale kvalitetsregisteret NoRGast. Deretter dyrket vi små «miniatyrsvulster», såkalte organoider, fra pasientenes eget kreftvev i laboratoriet. Disse gjorde det mulig å teste medisiner direkte på kreftceller fra hver enkelt pasient.

Hva fant du ut?

Vi så at kvinner gjennomgående klarte seg bedre enn menn etter operasjon for sykdom i bukspyttkjertelen, med færre komplikasjoner, kortere sykehusopphold og lavere dødelighet. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men kjønn ser ut til å spille en viktig, overordnet rolle. Dette er også sett i tidligere studier av kjønn og kirurgi.

Pasienter som hadde gått mye ned i vekt før operasjonen, klarte seg ikke så dårlig som vi fryktet. Dette gjaldt særlig blant overvektige pasienter, mens normalvektige med vekttap ikke viste det samme mønsteret. Vi undersøkte også om betydelig vekttap kombinert med cellegift før operasjonen ga ekstra risiko, men fant ikke holdepunkter for dette.

Vi fant også at et vanlig mål på kvalitet kan være misvisende. Kort liggetid på sykehus brukes ofte som et tegn på god behandling, men betyr ikke alltid at pasienten blir raskere frisk. Pasienter med betydelig vekttap før operasjonen ble oftere overført til deres lokalsykehus i stedet for å bli liggende på operasjonsstedet. Det forkorter liggetiden på papiret, men kan samtidig bety at pasienten trenger lengre tid på å komme seg.

Når det gjaldt svulstene klarte vi å dyrke organoider med like god suksessrate som flere spesialiserte internasjonale forskningsmiljøer. Metoden ble etablert i et samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger, som et av de første miljøene i Norge utenfor de spesialiserte forskningssentrene. Vi så klare forskjeller i hvordan kreftceller fra ulike pasienter bruker energi. Da vi behandlet miniatyrsvulstene med legemidler som påvirker energibruken i cellene, ble cellegiften mer effektiv i de fleste tilfellene. Resultatene varierer likevel fra svulst til svulst, og selv om funnet er lovende, må det bekreftes i større studier.

Hva kan forskningsfunnene brukes til?

På kort sikt kan kunnskapen om kjønnsforskjeller brukes når leger vurderer risiko før operasjon, slik at hver pasient får mer presis informasjon om hva de kan forvente. Funnene om vekttap tyder på at vekttap alene ikke bør utelukke pasienter fra omfattende behandling, men inngå i en bredere vurdering der også kroppssammensetning tas med. Funnet om liggetid viser hvor viktig det er å skille mellom det som faktisk er en forbedring for pasienten, og det som bare ser slik ut i statistikken.

På lengre sikt kan organoide-metoden gjøre det mulig å teste ulike typer cellegift på kreftcellene før selve behandlingen starter. Da kan man velge den behandlingen som mest sannsynlig virker for nettopp denne pasienten. Målet er enkelt: hver pasient skal få den behandlingen som passer best, med riktig styrke, tilpasset både hva kroppen tåler og hva svulsten er sårbar for.

Marcus Thomas Thor Roalsø ble utdannet lege ved Universitetet i Tromsø, og lege i spesialisering ved Gastrokirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus. Han har vært stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Forskningen er gjennomført i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, og har mottatt støtte fra Folke Hermansens fond.